kraftlinjer

«Fornybar kraft – Norges konkurransefortinn» het et av foredragene på Zerokonferansen før jul i fjor. Det var teknologidirektør Håvard Devold fra ABB som snakket om hvordan energifremtiden vår kommer til å se ut. Og ifølge ham, er den ikke basert på fossilt brensel. Snarere tvert imot, er sjansene store for at fornybar energi og tilhørende teknologi blir løsningen.

Peter Tubaas
Peter Tubaas

Når prisene på fornybar energi går ned, blir markedet større – og det blir attraktivt for teknologileverandører som ABB. Men hvordan kan de bidra i de miljøutfordringer vi står overfor? Vi har spurt informasjonssjef Peter Tubaas.

– Vi i ABB er så heldige at vi har en stor portefølje av teknologier som vil spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det kan for eksempel være teknologi for effektiv produksjon av elektrisitet basert på fornybare energikilder, som vann, sol og vind. Det kan være avanserte systemer og produkter for pålitelig overføring av elektrisk kraft over lange avstander og det kan være løsninger for energieffektiv bruk av elektrisk kraft i boliger i næringsbygg og elektrisk samferdsel som biler, busser og ferger, forteller Tubaas.

Helt elektrisk

Ikke overraskende, tror ABB at energifremtiden er elektrisk. Tubaas er sikker på at elektrisk kraft aldri vil gå av moten.

–  I ABB vil vi alltid arbeide med hvordan vi skal skaffe nok fornybar energi til flest mulig over hele verden, på en energieffektiv og kostnadseffektiv måte, legger han til.

Elektrifisering av transportsektoren er noe av det ABB jobber mest med, også her i Norge.

hurtigladere
Hurtigladere på Danmarksplass i Bergen.

– Vi er stolte over at vi var først ute med hurtigladere for elektriske biler i Norge, og er fortsatt størst i det markedet. Det er også stort fokus på elektrifisering av anleggsmaskiner, varetransport og ikke minst ferger av ulike slag. Vi har for eksempel levert batteri og kraftsystem til Vision of the Fjords, en turistbåt som trafikkerer Nærøyfjorden. Mye av teknologien er utviklet i vår egen «batterilab» hos MARINTEK/SINTEF i Trondheim, sier han.

Og når alt skal elektrifiseres og oljefyren er byttet ut med varmepume, krever det sitt av kraftnettet. Nye forbruksvaner stiller nye krav, og det er her «smart grid» kommer inn i bildet.

– Smart grid er et kraftnett utrustet med instrumenter og datakommunikasjon, slik at den som eier kraftnettet alltid vet så mye som mulig om tilstanden i nettet og ute hos forbrukerne. Med denne kunnskapen kan både netteier og forbruker bruke strømmen på en smartere måte, forklarer han.

ABB satser stort på forskning, både i Norge og globalt, slik at man får utviklet god nok teknologi rakst nok som er nødvendig for å etablere smart grid i stor skala.

– Med smart grid-teknologi blir kraftnettene mer fleksible. Det bidrar til å redusere totalt strømforbruk, øke påliteligheten i nettet og ikke minst at man unngår å bygge et strømnett som er større enn nødvendig, forklarer Tubaas.

Fornybar energi i vinden

Behovet for miljøvennlig kraft i Norge er stor. Derfor bygger Statkraft / Fosen Vind nå Europas største landbaserte vindkraftanlegg på Fosenhalvøya, Hitra og Snillfjord. Det er et kystnært område med noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa. Omlag 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Anleggsarbeidene startet i fjor, med ABB som en av leverandørene.

vindpark
Snart blir det flere vindmøller, som her – fra Nygårdsfjellet Vindpark.

– Vi skal i første omgang levere elektroteknisk utstyr, som brytere og kontrollanlegg, til syv transformator-stasjoner som brukes til å levere kraften fra vindturbinene ut på nettet. Med det utstyret vil integreringen av fornybar energi i kraftnettet skje på en trygg og effektiv måte, forklarer Tubaas,

Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året. Dette vil i følge Statkraft være et viktig bidrag for å erstatte dagens store klimagassutslipp fra bruk av fossil energi.

Høyt oppe

Vindkraftprosjektet er ikke det eneste som har satt ABB på miljøkartet. I 2015 var ABB globalt også med på å få det solcelledrevne flyet Solar Impulse på vingene.

– Solar Impulse er det første flyet som har flydd jorda rundt uten drivstoff, simpelthen bare drevet av energi fra solen. På dagtid produserte solcellepaneler på vinger og flykropp energi til å drive flyets fire propeller og nok til å lade batteriene, som skulle holde flyet oppe i luften også om natten. Hensikten er ikke nødvendigvis å revolusjonere luftfarten. Pilotene selv sier at det ikke er et fly, men et budskap.

Solar impulse
En modell av solflyet Solar Impulse var utstilt ved ABBs stand på Zerokonferansen 2015.

Solar Impulse fløy 42000 kilometer rundt jorda, fordelt på flere etapper. Spesielt stor spenning var det knyttet til Solar Impulse sin lengste flight, og tidenes lengste av et fly, fra Japan til Hawaii, en tur på 7212 kilometer og 117 timer, uten en dråpe drivstoff.

– Vi var med som en av hovedsponsorene og leverte også noe av utstyret som ble brukt om bord. Vi hentet også en av pilotene, karismatiske Bertrand Piccard til Norge, hvor han holdt åpningsinnlegget på Zerokonferansen i 2015, forteller informasjonssjefen.

De lange, slanke vingene har et spenn på 71,9 meter – nesten  like mye som verdens største passasjerfly, Airbus A380. Forskjellen er at disse vingene er dekket av 17 000 solceller. Likevel veier ikke flyet mer enn 2300 kilo, siden det er bygget i karbonfiber.

Trygg transport

Også på bakkeplan jobber ABB med løsninger for transportsektoren.

– Vi er i full gang med elektro- og automatiseringsleveranser til to relativt store veiprosjekter, nemlig E134 ved Kongsberg og E39 Bømlafjordtunnellen. Infrastruktur for trygge og effektive veier er et stort satsingsområde for oss. Vi er også involvert i nye prosjekter i forbindelse med jernbane, ramser Tubaas opp.

For ikke å glemme sjøfarten, der ABB har levert teknologi som er med på å forsyne landstrøm til Color Line sine skip i Oslo Havn. Det betyr at cruiseskipene kan bruke elektrisk kraft fra kraftnettet når det ligger til kai, i stedet for å la motorene gå. Det har ført til redusert CO2-utslipp tilsvarende 1700 biler, i tillegg til 50 tonn NOx (Nitrogenoksid), 2,5 tonn SO2 (Svoveldioksid) og 0,75 tonn svevestøv.

Optimismen råder altså i ABB, som mener at nøkkelen til en bærekraftig energifremtid er teknologi. Selskapet ønsker å være med på omstillingen og ta en ledende posisjon på grønn teknologi. Å utnytte alle mulighetene som ligger i digitaliseringen og energiomstillingen samfunnet er midt oppe i, blir sentralt fremover.

Arbeider på kraftsatsjon
Serviceingeniør fra ABB i arbeid på en transformator hos Statnett i Telemark.

– For ABB handler bærekraftig utvikling om at vi alle skal leve av og for jorda og dekke alle menneskenes viktige behov, men uten at vi bruke den opp. Hver generasjon forplikter å forvalte den arven vi har fått på en best mulig måte med tanke på de som kommer etter oss, og da er riktig teknologi og riktig bruk av den teknologien en viktig faktor, slår Peter Tubaas fast.