skip til kai i Bergen

Bedre luft ved havna med landstrøm

Et cruiseskip som ligger til kai i 8 timer slipper ut like mye nitrogenoksid som 700 personbiler gjør på et år. Det er det mulig å få en slutt på.

Tekst
LISE EIDE
Foto
ISTOCK
Publisert

Vår lange og vakre kyst er et yndet reisemål for cruiseskip fra hele verden, i tillegg til å være en viktig transportåre for gods og mennesker. Når skipene er i havn for å laste, losse eller sette av passasjerer, må de i dag ha motorene i gang. Skipene har behov for elektrisitet, som stort sett produseres av generatorer som går på fossilt brennstoff. Det medfører store utslipp av uønskede partikler og miljøgifter som kan skape ubehag og helseskader for de som bor og oppholder seg i nærheten.

Heldigvis jobbes det med å finne bedre løsninger. Det er nemlig mulig for skipene å forsynes med strøm fra land. Nye studier viser at landstrøm er et tilgjengelig og reelt alternativ både teknisk og økonomisk.

Et stort cruiseskip som ligger til kai i 8 timer slipper ut like mye NOx som 10 000 personbiler som kjører fra Oslo til Trondheim.

Sverige var først

Landstrøm er begrepet som benyttes om å overføre elektrisk kraft fra kraftnettet på land til skip som ligger i havn. Det er en lite brukt teknologi i Norge, med kun ett anlegg på plass for Color Line i Oslo Havn. De har klart å redusere CO2-utslippet sitt tilsvarende 1700 biler, i tillegg til 50 tonn NO2, 2,5 tonn SO2 og 0,75 tonn svevestøv. På denne måten har Color Line bidratt til at hovedstaden kan nå sitt mål om å bli en lavutslippsby – og for dette fikk de Oslo kommunes miljøpris i 2012.

Bystyret i Oslo ønsker å få fart på utbyggingen av landstrømanlegg i Oslo havn. De ønsker en handlingsplan i løpet av 2017, og alle utenlandsferger over på landstrøm senest fra 2020.

Verdens første kommersielle landstrømanlegg ble installert i Gøteborg havn i 2000. Siden har teknologien spredt seg til flere deler av verden, og det bygges stadig flere anlegg. Ved utgangen av 2010 var det implementert landstrøm i mer enn 20 havneterminaler verden over og på over 100 skip, fra cruiseskip til oljetankere.

Store kraftmengder

Teknisk sett er ikke installering av landstrøm særlig komplisert, selv om teknologien ennå ikke er «hyllevare». Et landstrømanlegg må blant annet inneholde en transformator og frekvensomformer, samt sikkerhets- og kommunikasjonssystemer. I tillegg trengs det grundig planlegging av det sikkerhetsmessige opplegget rundt behandlingen av kabler, siden det er store kraftmengder som skal overføres.

Litt forenklet kan et landstrømanlegg deles inn i seks elementer, sett fra et havneperspektiv:

1. Transformator for skipets kraftforsyning.
2. Bryterutstyr tilpasset hvert enkelt skips kraftforsyning.
3. Automatisert jordingssystem for hvert enkelt skips kraftforsyning.
4. Frekvensomformer (i tilfelle der frekvensen må omformes fra 60 til 50 Hz eller omvendt).
5. Kommunikasjonsutstyr for å opprette kontakt mellom skipet og kaia.
6. Beskyttende relé som sikkerhetstiltak i forbindelse med kabelhåndtering.

På skipet trengs i tillegg et elektrisk bryterpanel for kabeltilkobling til havnen.

Lønnsomt på sikt

Det er knyttet store kostnader til å installere landstrøm både i skip og i havn. På sikt kan det imidlertid lønne seg.

Anleggene antas å ha en levetid på 25 år, og de årlige investeringene er beregnet å ligge på 37 millioner kroner de første ti årene. Deretter vil det årlige beløpet reduseres fordi man tar store deler av nedskrivningene de første årene i anleggets levetid.

En landstrømsordning vil for rederiene også  bety at de hvert år får reduserte drivstoffkostnader, vedlikeholdskostnader og NOx-avgift. Trekker man strømkostnaden ved landstrøm fra disse besparelsene, bør rederiene sitte igjen med en gevinst.
De slipper dessuten unødig slitasje på skipsmotorene som kan gi unødvendig høye servicekostnader.

Usynlig miljøproblem

Skipsfarten står for om lag 3-5 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er derfor ingen tvil om at de står overfor store utfordringer for å bli mer klimavennlige. Utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveldioksider (SOx), black carbon (BC eller sot) og partikler (PM) fører til helse- og miljøskader, mens CO2 er den viktigste klimagassen som slippes ut fra skipsfarten.

Havnene er vanligvis lokalisert nær befolkningssentra med allerede stor miljøbelastning fra biltrafikk og industri. Utslipp fra skip blir derfor en ekstra byrde på den lokale miljøbelastningen og kan i mange tilfeller bidra til at anbefalte grenseverdier overskrides. Det er derfor landstrøm er et viktig alternativ å vurdere, med muligheter for både umiddelbar og langsiktig effekt.

to skip til havn i Bergen

Bergen har mange havneanløp og er en by som kan ha stor nytte av landstrøm.

Gunstig for Norge

En interessant studie fra den britiske forskeren William Hall viser at Norge er et av de gunstigste landene i verden å benytte landstrøm. Norge er på tiendeplass i verden når det gjelder havneanløp, og har svært lave utslipp fra nasjonal elektrisitetsbruk. Ifølge Hall vil utslippene fra skip i Norge kunne reduseres med hele 99,5 prosent.

Spesielt gunstig ville dette vært for byer med mange havneanløp, som Bergen. Det er den byen som er mest utsatt for skadelig luftforurensing. Bergen Havn er en stor havn med mye trafikk, og de siste årene har det vært en stabil økning i havneanløp med mellom 3000 og 3500 havneanløp i året. Det er derfor gledelig at arbeid er påbegynt for å få installert landstrøm. Heldigvis trengs det ikke noen større utbygging av kraftnettet i Bergensregionen før installering av landstrømanlegg.

Ja, det er verdt det!

Bellona er en av aktørene som jobber aktivt med å få iverksatt landstrøm Det er det flere grunner til;

Sigurd Enge fra Bellona

Sigurd Enge er leder for maritimt arbeid, shipping og Arktis i Bellona.

– For det første er det et veldig effektivt klimatiltak fordi den norske energimiksen er hundre prosent vannkraft. Sånn sett erstatter man fossilt generert strøm direkte med ren vannkraft. Bedre blir det ikke, konstaterer Bellonas leder for maritimt arbeid, shipping og Arktis, Sigurd Enge.

–  For det andre; hvor er det disse skipene ligger? Jo, havnene er ofte i sentrum av tettbygde strøk, så helsegevinsten skal man virkelig ikke underkjenne. Det er ikke bare CO2,  men alt det andre som følger forbrenningsmotorer, påpeker Enge.

I tillegg mener Enge det er et viktig poeng å tenke på støyen som vil bli redusert ved bruken av landstrøm. Det er ikke sjelden man har problemer med naboer ved stor havneaktivitet.

– Grunnen til at vi bruker så mye energi på dette er at det er kjent teknologi, et effektivt klima-miljøtiltak og det lønner seg. Dette kommer til å gjøre skipsfarten mer konkurransedyktig. Selv om investeringskostnadene er hovedbarrieren, er det lønnsomt på sikt. Et grovt overslag viser at prisen per cruisepassasjer over en periode på 25 år vil ligge på omlag 8 kroner per person. Så er det verdt det? Ja, det er det! slår Bellonas Sigurd Enge fast.

De ulike landstrømstandarer

Det opereres med to internasjonale standarder:
1- Høyspent (IEC / ISO / IEEE ) Trådte i kraft i 2012 og gjelder store skip med energibehov større enn 1 megawatt kapasitet inn i skipet.
2- Lavspent (IEC / PAS) Etablert, men ikke ratifisert. Gjelder medium størrelse containerskip, supplyskip, ol.