Urban mining

320 tonn gull og 7500 tonn sølv går årlig med i produksjonen av mobiltelefoner, PC-er, nettbrett og andre elektroniske produkter. I tillegg brukes sjeldne jordmetaller som platinum, ruthenium, indium og vismut.

Hvert år kastes 152 millioner mobiltelefoner, 52 millioner datamaskiner og 36 millioner skjermer. Men det høye forbruket er ikke bare et problem, det er også en verdifull mulighet. For det meste av metallene i kasserte mobiltelefoner og lesebrett kan nemlig gjenvinnes.Urban mining

Økt etterspørsel gir høyere priser

Et tonn mobiltelefoner inneholder ca. 150 gram gull, tre kg sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut. Prisene på disse har steget enormt de senere årene. Indium, som blant annet brukes i berøringsskjermer, hadde en prisvekst på 900 prosent i tidsrommet 2003 – 2006.

Gjenvinning av metaller fra elektrisk og elektronisk avfall representerer en årlig verdi på 120 milliarder kroner på verdensbasis. Potensialet er imidlertid enda større – for ni av ti mobiltelefoner blir aldri gjenvunnet.

Urban mining handler ikke bare om å utnytte ressursene i avfallet vårt. Det handler også om verdien av ressursene vi lever midt oppi.
Rolf Tore Ottesen, professor ved Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Urban mining – miljøvennlig alternativ

– Tradisjonell gruvedrift gir store avfallsmengder og et stort CO2-utslipp. Det å hente ut metaller fra elektrisk og elektronisk avfall, er et langt mer miljøvennlig alternativ, mener professor Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Urban mining handler ikke bare om å utnytte ressursene i avfallet vårt. Det handler også om verdien av ressursene vi lever midt oppi, sier Ottesen.

I Norge er det ingen aktører som driver med urban mining, vårt elektrisk og elektronisk avfall sendes derfor til Boliden i Sverige for gjenvinning. Retursystemet er imidlertid godt utviklet. Mens bare 10 prosent av mobiltelefonene i Europa gjenvinnes, blir 20 prosent gjenvunnet i Norge (tall fra 2013).