solaritt

En solskinnshistorie

Er det mulig å bli kvitt et problem, og samtidig tjene penger på det? Hos Elkem Solar har de klart det, til glede for mange – ikke minst miljøet.

Tekst
LISE H EIDE
Foto
SONDRE STEEN HOLVIK
Publisert

Med utsikt over Kristiansands vakre skjærgård ligger Elkem Solar på Fiskå. De moderne industrilokalene står i skarp kontrast til de myke svabergene rundt. Måker flyr høyt over den brennende flammen som vitner om høy aktivitet under fabrikktakene.

– Dette er Solaritt, sier prosess- og produktutvikler Ronny Gløckner og holder opp en grå stein. Den har nylig vært i ovnen og er fortsatt varm.

solarittDen tilsynelatende ordinære steinen er imidlertid alt annet enn ordinær. Det er nemlig produktet som blir igjen når man produserer silisium. Silisium er den viktigste komponenten i solcellepaneler. Elkem Solar har produsert superrent solcellesilisium siden 2009.

– Jeg har ansvaret for Elkem Solars biprodukter, og Solaritt er noe vi har jobbet målrettet med siden før oppstarten av anlegget, forteller Gløckner.

I enkelte sammenhenger er biprodukt det man tradisjonelt ville kalt avfall, men som det i dag utvikles måter for å kommersialisere. For Solaritten derimot, var dette et produkt som det ble jobbet med fra start. Det er flere eksempler på at biprodukter kan bli så gode at de blir like viktige – eller viktigere – enn det opprinnelige hovedproduktet.
Ronny Gløckner

– Vi synes det er fantastisk artig at Solaritten nå brukes og produktdefineres innenfor områder som hagebruk, jordbruk, vassdragskalking og rensing av avløpsvann fra deponier. Solaritten har rett og slett blitt et flott eksempel på sirkulær økonomi der vi tar noe fra «biologisk kretsløp» til «teknologisk kretsløp» og tilbake igjen, forklarer Gløckner.

Tilbake til naturen

Det er kjemiker og produktutvikler Torfinn Buseth som er Solarittens «far». Sammen med Elkems prosessutviklingsavdeling har han klart å finne nytt liv for produktet – i landbruket.

hvit stein– Silisium er et grunnstoff, og det nest mest tilstedeværende i jordskorpa. Det er også et gjødningsmiddel. Når man dyrker for eksempel ris eller sukkerrør, tas det opp store mengder silisium fra jorda, forklarer Buseth.

Her hjemme dyrkes det lite sukker og ris, men til gjengjeld har vi agurkproduksjon. Her har man funnet ut at Solaritten kan bidra positivt.

– Dyrkingsforsøk viste at agurken ble mer robust med tykkere skall og økt levetid. I tillegg er det gjort forsøk på hvete og bygg, og de har fått mer robuste aks. Vi ser også potensiale i såkalt «sportsgress» på golf- og fotballbaner, sier Buseth.

Gode tilbakemeldinger

tre menn i gang hos ElkemMed seg på laget har han mikrobiolog Erik Norgaard fra selskapet HØST verdien i avfall AS. Det er de som produktutvikler Solaritten og selger det som Silisiumkalk. Bøndene som har prøvd produktet gir gode tilbakemeldinger på kalken.

– Silisium kan blant annet virke forebyggende mot enkelte soppsykdommer. I tillegg synes silisium å avdempe abiotisk stress. I forskningslitteraturen finner vi at dette grunnstoffet styrker plantevevet og påvirker vannbalansen slik at planten synes å tåle både kulde og varme bedre. Videre at opptak av silisium gjør at planter motstår tørke og tolererer svingninger i og høyere konsentrasjoner av salter. Betingelsen for dette er at silisium må være lett å ta opp for plantene. Plantetilgjengeligheten av silisiumet i kalken er vist å være relativt høy, bekrefter Norgaard.

Gjennom sitt kontor i Ho Shi Min-byen i Vietnam erfarer HØST at kunnskap og interesse for silisiumdelen av Solaritt faktisk er langt høyere enn for kalkeffekten.

Grønne sidestrømmer

Hos Elkem Solar er de ikke bare opptatt av sirkulær økonomi, de praktiserer den også.

– I starten hadde vi sidestrømmer som var «røde» – det vil si at det var produkter som gikk til deponi. De «grønne» strømmene er de vi klarer å gjenbruke selv eller selge som produkter. Vi er heldige i Elkem Solar. Med et så tøft krav til renhet på sluttproduktet har vi også veldig rene sidestrømmer. Så selv om en sidestrøm var «rød» på lista, så var det aldri snakk om farlige substanser. Nå har vi laget produkter av nesten alt sammen, legger Gløckner til.

elkem fabrikkHan trekker frem microsilica som et godt eksempel på et vellykket biprodukt. Microsilica er mikropartikler som samles i filtre etter smelteprosessen ved silisium- og ferrosilisiumverk. Partiklene er vanligvis mindre enn 0,001 mm og på størrelse med dem som finnes i sigarettrøyk.

– Microsilica er kremeksempelet på noe som før var et problemfylt avfall, som i dag omsetter for flere hundre millioner. Materialet gjør betong, ildfaste produkter og andre konstruksjonsmaterialer tettere, sterkere og mer motstandsdyktige mot slitasje, forklarer Gløckner.

Microsilica utvinnes under rensing av støvutslippene fra smelteverkene, og Elkem er i dag verdens største markedsaktør.

Solkrig

Når avfallsproblemer reduseres, blir også karbonavtrykket fra industrien mindre. Elkem Solar bruker dessuten lite energi i forhold til andre konkurrenter og har en ren norsk kraftmiks som gir lave utslipp. Dette har blitt et konkurransefortrinn som har gjort det mulig å konkurrere med store solcelleproduserende land.

– Da jeg startet med livssyklusanalyser av solcellesilisium var det ikke så mange som tenkte på den økonomiske betydningen. I dag har derimot dette med «carbon footprint» blitt en stor greie som gir oss et fortrinn i markedet, forklarer Gløckner.

I 2008 – 2009 opplevde bransjen en «solkrig» der Kina knuste det meste av europeisk solindustri. Siden den gang har Elkem Solar klarte å halvere sine kostnader i produksjonen av solcellesilisium to ganger. I perioden hvor mange aktører falt fra, satset Elkem Solar videre og styrket sin posisjon.

Nå får over 100 000 husstander hvert år solcellepanel og tilgang på ren energi fra Elkem Solar. Da er det godt å vite at de bruker kun 25 % av den energien andre prosesser bruker for å produsere solcelleprodukter. Solcellesilisiumet produseres i Kristiansand sendes videre til Elkem Solar på Herøya i Porsgrunn og REC Solar i Singapore, i verdens mest miljøvennlige verdikjede for solcellepaneler.

– Det er en solskinnshistorie, konkluderer Ronny Gløckner stolt.

solaritt