deller av vannturbiner i Vannkraftlaboratoriet.

– Fremtiden er elektrisk

Stadig flere ønsker å studere energi og miljø. På NTNU gjør de det i et ledende undervisnings- og forskningsmiljø.

Tekst
LISE H EIDE
Foto
GEIR MOGEN, NTNU
Publisert

Halsten Aastebøl er senioringeniør ved Institutt for elkraftteknikk og studieveileder for studieprogrammet Energi og miljø ved NTNU i Trondheim. Det har han vært siden 1997, og i løpet av de årene har han vært vitne til en spennende utvikling.

Halsten Aastebøl, NTNU

Halsten Aastebøl

– Antallet søkere til Energi og miljøstudiet har gått oppover i mange år. Det begynte i 2008 og nådde et rekordantall i 2015, forteller Aastebøl.

Han tror at koblingen mellom energi og miljø har gjort faget mer interessant. Studiet legger vekt på å utvikle kreativitet med tanke på å finne nye energieffektive og miljøvennlige produkter. Det er noe som tydeligvis appellerer til mange.

– Vi gjorde store endringer i studiet da Energi og miljø ble etablert som fag i 1998. Det handlet om å lage et studium som ikke var delt i elektrisk og termisk energi, men som tok for seg begge deler, forklarer han.

Behov for basiskunnskap

NTNU er landets fremste institusjon for utdanning av ingeniører, og holder til i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Energi og miljø tar opp rundt 140 elever per år, og av dem er et lite flertall menn. Kvinneandelen har imidlertid ligget på over 40 prosent over en lengre periode, noe som resulterte i at 2016 var det første året kvinner ikke fikk tilleggspoeng. Det førte til en liten nedgang i kvinnelige søkere, men fortsatt er begge kjønn godt representert.

NTNU hovedbygning

NTNU hovedbygning. Foto: Matz Indergaard

– Vi gjør revisjoner i studiet hver år, og nå har vi mye fokus på digitalisering. Den største utfordringen er imidlertid at det ikke er plass i et studium til alt man skulle hatt med! Men det grunnleggende innen fysikk og matte har ikke endret seg mye. Basiskunnskapen må ligge i bunnen. Det er bruken av den som er i endring, påpeker han.

Studiet passer for den som er interessert i teknologi og hvordan denne kan utnyttes for å tilfredsstille samfunnets behov for energi på en miljøvennlig måte. Dette gjelder alt fra storindustri til små husholdninger.

– Undervisningen er mye basert på forelesninger, men også øvingsoppgaver, laboratorieoppgaver i ulike fag, samt prosjektoppgaver. Studentene er gjennom fire fag i hvert semester. Etter fem år er man sivilingeniør eller master i teknologi, og kvalifisert til å søke doktorgrad dersom man har gode nok karakterer, forklarer Aastebøl.

Tverrfaglig samarbeid

Studieveilederen er opptatt av samarbeid, og påpeker at fornybar energi handler om nettopp dette.

– Skal man gjennomføre prosjekter trenger man mange fagfelt. Da er det viktig at studiene er rettet mot egen disiplin. Alle kan ikke være tverrfaglig hver for seg, men heller bidra med spesialkompetanse inn i et tverrfaglig team, mener han.

Pelton-turbin

En Pelton-turbin i liten skala testes i et kammer, og filmes med høyhastighetskamera for å studere vannets gang over skovlene i detalj.

Det er mange eksempler på dette ved NTNU, også der Energi og miljø har spilt en viktig rolle. Ikke minst er et av satsningsområdene ved NTNU, nemlig Nullutslippshus, et tverrfaglig forskningsprosjekt. Forskerne undersøker samspillet mellom beboere og teknologi i eneboligen Living Lab som ligger ved porten til NTNU i Trondheim. Boligen ble bygget for å demonstrere hva som skjer når folk tar i bruk en CO2-nøytral bygning i norsk klima.

– Her handler det om livsløpsanalyser av alt, fra boligen bygges til det tas ned. Det fokuseres ikke bare på en driftsfase, men også byggefasen, så byggmiljø og arkitekter er også involverte, forklarer Aastebøl.

Smart grid

I tillegg til Nullutslipphus, har NTNU flere andre satsningsområder innenfor energi. Det ene er vannkraft, som det har vært fokus på lenge, men som virkelig har fått vind i seilene den siste tiden.

Det andre er Smart grid. Det står for framtidas kraftsystem som tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle- og styresystemer.

Studentene får anledning til å overvåke fjernvarmesystemer.

– Vi har de siste årene sett et forbruk som stiller nye krav. For eksempel trekker induksjonsovner høy effekt og generer en del «elektrisk støy». Det samme gjelder lading – og spesielt hurtiglading – av elbiler. Og så har du dette med gjennomstrømning av varmtvann i stedet for en varmtvannsbereder. Det sparer energi, men krever mye strøm for å varme opp vannet raskt nok, sier Aastebøl .

Nye initiativ som sparer strøm blir ofte populære, men lar seg ikke alltid realisere uten nye og smarte løsninger for kraftnettet. Da står digitalisering sentralt.

– Sentralnettet har vært fjernstyrt lenge, men distribusjonen ut til hver enkelt forbruker har ikke vært det før nå. Vi er i etablering av smart grid-demoer med modeller av kraftnett og smarte hus og energilagring, sier Aastebøl og utdyper at  NTNU er vertskap for fire Forskningssentre for miljøvennlig energi. Det er en ordning med langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utfordringer på områdene energi og klima.

Fremtiden er lys

Sirkulær økonomi står også på agendaen ved studieprogrammet Energi og miljø. En av studieretningene handler om energi- og miljøanalyse, og legger vekt på emner knyttet til industriell økologi, miljøpolitikk og ressursøkonomi. Her er det også fokus på å analysere miljøkonsekvenser knyttet til energi.

– Livsløpsanalyser og mulig gjenbruk av komponenter er av stor betydning. I tillegg snakker vi om termisk energi og bioenergi. Fjernvarme handler om å gjenvinne energi fra søppel, eller å utnytte spillenergi, forklarer Aastebøl.

Det er ingen grunn til å tro at noen av temaene vil bli mindre aktuelle i årene fremover. Fagene er høyaktuelle og fremtiden for energi og miljøstudiet ser bokstavelig talt lys ut.

– Det vi har sett de siste åtte årene er at stadig flere ønsker å spesialisere seg innen elektrisk energikraft. Sånn var det ikke for 10-15 år siden, og endringen skyldes nok at mange har innsett at fremtiden er elektrisk, slår Aastebøl fast.

varmepumpe

Varmepumpemodellen i Varmeteknisk laboratorium studeres nøye.