Miljøgifter, Giftforbud

Giftforbud nytter!

Tro det eller ei – kroppen din er sannsynligvis sunnere nå enn for ti år siden.

Tekst
LILY KALVØ
Foto
OLE MAGNUS RAPP
Publisert

Nylig tok nemlig Therese Haugdahl Haugdahl Nøst doktorgraden med en unik studie som viser hvordan forbudet mot skadelige stoffer har hatt god effekt. Datagrunnlaget i studien strekker seg over hele 28 år. Aldri før har man sett på konsentrasjonen av miljøgifter i de samme personene over en så lang tidsperiode.

I Tromsø har 54 menn levert blodprøver fem ganger siden en befolkningsundersøkelse startet i 1979. Prøvene dannet grunnlaget for doktorgradsavhandlingen drøyt 30 år senere.

Blodprøvene viste en klar nedgang i konsentrasjonen av en rekke miljøgifter som er blitt forbudt underveis, noe som viser at forbud mot miljøskadelige stoffer fungerer.

Menneskekroppen har et stort spekter av enzymsystemer som jobber med å kvitte seg med stoffer som ikke er kroppens egne, som for eksempel miljøgifter eller legemidler.

Therese Haugdahl Nøst, NILU Tromsø
Miljøgifter

70 ulike miljøgifter var under lupen. Nesten alle ble funnet i de første blodprøvene som ble tatt, deriblant PCB og sprøytemiddelet DDT. 28 år senere var mengden DDT tilsvarende fem prosent av 1979-nivået. Funnene viser dessuten at mengden av miljøgifter i kroppen begynner å synke ikke lenge etter at farlige stoffer blir forbudt.

– Menneskekroppen har et stort spekter av enzymsystemer som jobber med å kvitte seg med stoffer som ikke er kroppens egne, som for eksempel miljøgifter eller legemidler. Mange av enzymene befinner seg i leveren og de prøver å gjøre stoffene mer vannløselige for å kunne kvitte seg med dem, forklarer Nøst. Hun legger til at så lenge prosessene for et gitt stoff går raskere enn mengden vi rekker å få i oss, vil konsentrasjonene av stoffet gå ned.

Miljøgifter

ENKELT Å TA GREP: Det er blitt veldig enkelt å sørge for sikker innlevering av EE-avfall, forteller Therese Haugdahl Nøst.

Viktig å undersøke

Alle giftstoffer har sin egen historie og konsentrasjonene følger trendene i bruk og utslipp. Det finnes trolig giftstoffer vi ikke har oppdaget, som vi fortsatt bruker og slipper ut i dag. Det internasjonale samarbeidet for å stanse farlige stoffer må dermed fortsette.

Det blir ofte sagt at miljøgifter øker over tid, men resultatene viser at det skjer når utslippene er konstante eller øker.

– Det er også viktig å få vist at tiltak fungerer, slik at folk ser et poeng i lover og regler, påpeker den ferske doktoren.

Bruk forbrukermakten!

Avfallslovgivningen er omfattende og dekker forhandlere, produsenter, kommuner og returselskaper. Men det er fremdeles mulig å gjøre flere grep for å hindre at miljøgifter havner på avveie.

Det finnes noe press på industrien før produksjonsstadiet gjennom kjemikalieregelverket i EU (REACH), slik at miljøgiftene aldri kommer i omløp. Men dette presset kunne vært større.

Utfordringen, både i Norge og resten av verden, ligger i et stadig voksende volum av EE-produkter med kort levetid, som for eksempel mobiler og datamaskiner.

– Innsamling er utrolig viktig! I Norge gjør returselskapene en stor jobb, sier Nøst.

Hun påpeker at vi som forbrukere har stor makt, og den makten bør vi bruke oftere.

− Vi kan vente med å kjøpe en ny tv eller la et EE-produkt stå igjen på hylla. Slike valg vil utgjøre en stor forskjell! Det er også vårt ansvar å sørge for at avfallet blir håndtert på en miljøvennlig måte. Det er blitt veldig enkelt å sørge for sikker innlevering av EE-avfall.

Utfordringen, både i Norge og resten av verden, ligger i et stadig voksende volum av EE-produkter med kort levetid, som for eksempel mobiler og datamaskiner.

Theres Haugdahl Nøst, NILU Tromsø
Globalt kretsløp

De neste to årene skal hun delta i et spennende prosjekt om global transport av EE-avfall fra rike til fattige land. Studien er finansiert av Norges forskningsråd (FRIPRO) og hovedfokus er på miljøgifter − blant annet PCB og bromerte flammehemmere. Disse stoffene har vært forbudt i Norge i mange år, men finnes fremdeles i EE-avfall.

Man vet fremdeles lite om omfanget av eksport av EE-avfall og hva den betyr for hvordan miljøgifter eksponeres overfor mennesker og miljø i fattige land. Landene som blir endestasjoner for slikt avfall har ofte dårlig lovgivning og avfallshåndtering.

– Personlig synes jeg det er problematisk at land som i utgangspunktet ikke har hatt særlig bruk for visse miljøgifter, for eksempel PCB, mottar dem som EE-avfall i stedet for at rike land rydder opp etter seg, sier Therese Haugdahl Nøst.