Giftigere enn noensinne

Antallet miljøgifter i kroppene våre har økt dramatisk i løpet av 60 år. Både forskerne og Miljødirektoratet er bekymret.

Tekst
LILY KALVØ
Publisert

For 60 år siden kunne det bare påvises seks – sju skadelige stoffer i kroppene våre. I dag er tallet økt til over 200.

– Flere studier peker i samme retning. Sannsynligvis er det også flere kjemikalier i bruk i dag som kan vise seg å være miljøgifter, forteller Eldbjørg Heimstad, forskningsdirektør ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) i Tromsø.

Grunn til bekymring

Usikkerhet omkring skadevirkningene av de mange kjemikaliene som vi utsettes for daglig, skaper uro. Forskerne og myndighetene vet ennå for lite om hva denne miksen av stoffer gjør med kroppen. Men at den såkalte cocktaileffekten kan få alvorlige følger for mennesker og dyr, er det ingen tvil om.

– Flere miljøgifter kan for eksempel ha hormonforstyrrende effekter, selv ved lave eksponeringer. Det tar som oftest lang tid før vi ser virkningen, sier avdelingsdirektør Anne Mari Opheim i Miljødirektoratet.

Faren for skadevirkninger er størst for fostre og barn.

forurensing

Flere miljøgifter kan for eksempel ha hormonforstyrrende effekter, selv ved lave eksponeringer.

Anne Marie Opheim, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet
Ubevisst forurensing

Tidligere ble eksponering for miljøgifter satt i sammenheng med arbeidsplasser i industrien og industrielle utslipp. Nå blir vi alle kontinuerlig eksponert for mange kjemikalier gjennom lufta, maten, vannet og bruken av elektriske artikler, møbler, kosmetikk, klær og husholdningsartikler.

Mange av miljøgiftene i gjenstander som havner i søpla, blir frigjort og fraktet kloden rundt med luft- og havstrømmene.
På denne måten kan giftige stoffer fra for eksempel industrien i Kina havne i det norske økosystemet.

forurensing

Anne Mari Opheim,avdelingsdirektør i Miljødirektoratet

– Miljødirektoratet legger mye arbeid i å få på plass reguleringer av farlige stoffer. Det er viktig at både myndighetene, industrien og forbrukerne tar dette problemet på alvor og gjør en fellesinnsats for å redusere bruken av de verste miljøgiftene for å hindre forurensing, påpeker Opheim.

EUs regelverk, REACH, pålegger industrien å ta større ansvar for det de produserer og slipper ut. Gode systemer for gjenvinning er også viktig fordi miljøgiftene finnes i avfallet vårt og kan havne i miljøet. Ved riktig håndtering stoppes slike lekkasjer. Opheim oppfordrer alle forbrukere til å tenke igjennom hvordan de håndterer avfallet sitt.

Miljøgifter

Kjemiske sambindinger som er lite nedbrytbare (persistente), og hoper seg opp i levende organismer. De finnes i mat, drikke, kosmetikk, hudpleieprodukter, sportsutstyr, elektronikk, møbler, tepper, maling, leker, klær, støv og luft. De kan spres over store geografiske områder med vind- og havstrømmer.

Det nytter

Nasjonale og internasjonale tiltak for å begrense bruken av miljøgifter har god effekt, viser en studie fra Tromsø.

I ishavsbyen har nemlig 54 menn levert blodprøver fem ganger siden 1979. Prosjektet er unikt, aldri før har man sett på konsentrasjonene av miljøgifter i de samme personene over en så lang tidsperiode.

– Vi søkte etter 70 ulike miljøgifter og fant nesten alle i blodprøvene, blant annet DDT og PCB. Målingene reflekterer utslipp og bruk av kjemikalier både lokalt og globalt, forteller Therese Haugdahl Nøst, forsker ved NILU.

Et viktig funn er at forbud mot miljøskadelige stoffer virker! Mengden av miljøgifter i kroppen begynner å synke raskt etter at farlige stoffer blir forbudte.

– Nedgangen varierer mellom ulike miljøgifter, men stort sett alle går ned. I 2007, for eksempel, var konsentrasjonene av det ulovlige sprøytemidlet DDT på bare fem prosent av det nivået de var på i 1979, sier Nøst.