by med vindkraft

Gjenvinningstrenden er global

Når du leverer inn elektronikkavfallet ditt, er du blitt en del av en global trend. Alt fra møbler til barer og hele boligkomplekser lages nå av gjenvunne materialer. Trenden sparer kloden for store mengder energi og CO2.

Tekst
LILY KALVØ
Publisert

Interessen for design og produksjon av produkter laget av resirkulert plast og metaller har aldri vært større. Stadig nye kleskolleksjoner, designmøbler, prisvinnende interiør og forbruksvarer speiler den voksende markedsinteressen. I Tokyo ble for eksempel hele interiøret i baren «Tetchan» laget av kabler og industriavfall. I Phoenix i USA består en hel leilighetskompleks av gjenvunne materialer. For få år siden ville slikt ha vært utenkelig. Å gjenvinne er blitt både trendy og lønnsomt.

Metaller har allerede blitt gjenvunnet med suksess i mange år. Det nye nå er at plast kommer etter i hurtigtogsfart. Det er viktig, for i alt produserer verden om lag 300 millioner tonn plast hvert år. Bare i Europa ble det i 2012 produsert om lag 46 millioner tonn. 39,4 skrev seg fra emballasje, 5,5 prosent fra plast i elektriske og elektroniske produkter.

gjenvinne

TOKYO: Hele interiøret i baren «Tetchan» er laget av kabler og industriavfall. Foto: Erieta Attali

Selv om plast henger etter metall og papir, har det også for plastavfall utviklet seg et stort globalt marked.

Peter Sundt, senior rådgiver i Mepex Consult AS og generalsekretær i EPRO (European Association of Plastic Recycling)
Miljøgevinster

For elektronikkavfall har både lovgiverne og systemene lenge fokusert mest på en forsvarlig behandling av avfallet, ikke minst i forhold til miljøgiftene. Utnyttelsen av plastråstoffene har ikke vært like prioritert. En del plast inneholder dessuten brommerte flammehemmere som ikke skal materialgjenvinnes. Nå ser man imidlertid en økende interesse for å utnytte plastressursene i EE-avfallet. Gledelig, mener Sundt:

‒ Potensialet er betydelig! Det finnes i dag flere gode eksempler på løsninger, og det forskes stadig på bedre metoder, for eksempel på å gjenvinne plastisolasjon fra brukte kabler. Også plast må nemlig inn i kretsløpet, det er bra for både miljø, klima og ressursbruk.

Hver kilo plast som materialgjenvinnes sparer 2,7 kilo CO2 i forhold til å brenne den, ifølge en studie fra Avfall Norge. Ved brenning tapes også oljeråstoffet og energien som opprinnelig gikk med til å lage plasten. Derfor bør også plast gjenvinnes og brukes mange ganger.

Å gjenvinne metall krever betydelig mindre energi enn gruvedrift, noe som er ekstremt viktig i en tid som krever handling mot klimaendringene.

Plast er godt egnet for gjenvinning, men må gjennom en omfattende renseprosess for å få frem rene, ensartede plastmaterialer. EE-produkter som går gjennom fragmenteringsanlegg blir i stor grad materialgjenvunnet. Etter at blant annet metaller er skilt fra, er det hovedsakelig plast igjen. Bare kreativiteten setter grenser for hva det kan brukes til.

‒ Velfungerende marked

Markedet for metaller, som ofte har en svært høy materialverdi, har kommet mye lenger på gjenvinningsområdet enn plast. Å gjenvinne metall krever betydelig mindre energi enn gruvedrift, noe som er ekstremt viktig i en tid som krever handling mot klimaendringene.

‒ Det finnes et velfungerende globalt marked for å gjenvinne metaller, men det har ikke vært like mye fokus på gjenbruk, forteller Peter Sundt.

Som følge av den globale finanskrisen gikk prisene på metall ned i 2009, en effekt som preget markedet i fire år. Men to rapporter utgitt av UNEP i 2013, spår nå en kraftig økning i etterspørselen etter metaller.

Teoretisk kan man gjenvinne metaller nesten i det uendelige. Smelting og omstøping av eksisterende metall er mye enklere enn å måtte trekke det ut av en malm. Gjenvinning representerer en verdifull mulighet til å redusere både miljøødeleggelser og energibruk.

Visste du at…

...energisparingen for aluminium er på om lag 90 prosent, og at alt aluminiumsskrap som blir kastet på én måned i USA er nok til å gjenoppbygge hele den amerikanske luftflåten?
Eller at omtrent 61 milliarder aluminiumsbokser ble resirkulert og gjenbrukt i USA i 2011, og gjenvinningen av boksene sparte miljøet for 17 millioner fat bensin, eller drivstoff til over en million biler på veien i nesten tolv måneder?

 

Plast er helt nødvendig for livsstilen vår

Uten plast ville vi ikke være i stand til å bruke flatskjermen, smarttelefonen eller nettbrettet. Et bredt spekter av sportsutstyr er laget av plast, inkludert baller, støvler, racketer, hjelmer, ski, surfebrett, svømming og dykkerdrakter. Til og med Formel 1-biler er bygget med plastdeler for å øke ytelsen. I Paralympics Games gjør plastproteser som erstatter kroppsdeler det mulig for mange idrettsutøvere å konkurrere. Plast har også betydd store medisinske gjennombrudd. De nyeste medisinske teknikkene bruker for eksempel plast for å blokkere ut blodkar og utvikle kunstige hornhinner eller høreapparater. Plast er dessuten uunnværlig for beskyttelsesutstyr som hjelmer, branndresser og skuddsikre vester.