Gjenvunnet – hva blir produktene til?

De innsatte i Hedmark fengsel har litt av hvert å henge fingrene i. I sju år har de boret, klinket og sveiset splitter nye bålpanner, blant annet laget av gamle varmtvannsberedere. Bålpannene har fått detaljer ingen konkurrenter har, som delbare bein og en fiffig monteringsmåte for grillrista. Overskuddet brukes på nytt utstyr til verkstedet.

– Vi lager så mange ulike deler, at produksjonen passer både for de velfungerende og mindre velfungerende innsatte, forteller verksleder Torfinn Stensrud. For øvrig synes samarbeidet internt i fengselsnorge å fungere utmerket, siden både bein og topp på bålpannene til slutt blir pulverlakkert på verkstedet til Ullersmo fengsel.

God sirkel

Innsamlet metall blir til mye fint og nytt, som for eksempel her i volvo XC 60. I dieselutgaven av denne kritikerroste bilen er det blant annet brukt gjenvunnet aluminium i deler av motoren. Metallet i delen er smeltet om hos Toten Metall og produsert hos svenske Ljunghall.

– Vi har arbeidet intenst med å øke gjenvinningsgraden, og i dag kan 95 prosent av bilene gjenvinnes. Samtidig fokuserer vi på å benytte nye, lett gjenvinnbare materialer i nye modeller, forteller kommunikasjonsdirektør Tore Løvig i Volvo Norge.

Gode løsninger

Norwegian sin Boeing 787 Dreamliner inneholder resirkulert aluminium. Den ultramoderne flytypen produseres på en måte som etterlater mindre skrap og avfall.

– Selv om resirkulering er mulig, er det bedre å redusere mengden avfall. Vi jobber allerede med resirkuleringsalternativer for denne flymodellen, selv om det vil gå 30 – 40 år før den blir pensjonert. Det er viktig å finne gode miljøløsninger for fremtiden, forteller kommunikasjonssjef i Europa, Daniel Mosely i Boeing Commercial Airplanes.

Broen

Lurer du på hva det ble til med din gamle, avlagte sykkel? Kanskje befinner den seg her, inne i den berømte Øresundsbroen, som forbinder Sverige og Danmark. I alle fall er armeringen levert av Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som baserer sin produksjon på metallskrap samlet inn i Norge.

Fra kretskort

Stena Recycling på Frogner sorterer ut 250 – 300 tonn med kretskort fra EE-avfall hvert år. Plasten på kretskortene må destrueres, før metaller som kobber og sink – og til slutt gull – kan utvinnes. Det er bare noen få smelteverk i verden som gjør dette. Stena Recycling sender dette EE-avfallet til smelteverket Boliden i Sverige.

– Av kretskortene vi leverer til dem tas det ut rundt 35 kilo gull hvert år, forteller Rune Stensli, direktør for Jern & Metall og WEEE-avdelingen i Stena Recycling