regjeringen med grønn strategi

Grønn strategi fra regjeringen

Kan Norge bli et lavutslippssamfunn uten å bli et lavinntektssamfunn? Det mener regjeringen i sin strategi for grønn konkurransekraft. 

Tekst
LISE HELSET EIDE
Publisert

Ett år er gått siden Idar Kreutzer og Connie Hedegaard overleverte regjeringen sine anbefalinger til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Og nå, på samme dag som statsbudsjettet ble lansert, la klima- og miljøminister Vidar Helgesen frem dokumentet «Bedre vekst, lavere utslipp». Her ligger ekspertutvalgets forslag og innspillene fra norske næringer til grunn for en 56 siders strategi.

grønn konkurransekraft illustrasjon

LES OGSÅ: – Vi må bruke tiden klokt

– Å bygge grønn konkurransekraft for Norge betyr å kutte klimagassutslipp, øke verdiskapningen og sikre høy sysselsetting. Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft skal bidra til å gi forutsigbare rammer for den grønne omstilling, står det innledningsvis.
Videre presiseres det at mer ambisiøs klimapolitikk kan gå sammen med fortsatt økonomisk vekst. Strammere klimapolitikk globalt vil endre rammebetingelsene for næringslivet i alle land.

– Dersom verden skal nå målet om å hindre farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet, må verdens energiforsyning, industriproduksjon og transportløsninger legges om til lav- og nullutslippsløsninger. En slik omstilling vil endre globale produksjons- og forbruksmønstre.

Sirkulær satsning

Sirkulær økonomi er viet et eget kapittel. Her slås det fast at en aktiv politikk for sirkulær økonomi vil kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft. Regjeringen ønsker å legge til rette for sirkulær økonomi ved å arbeide for et styrket marked for sekundære råvarer i samarbeid med industri og avfallsbransjen. Nyttig og miljøforsvarlig bruk av avfall og lett forurensende masser skal videreutvikles. Dessuten skal materialgjenvinning økes og dagens garantiordninger samt styrkede merkeordninger skal øke etterspørselen etter sirkulære løsninger.

Flere bransjer har levert inn veikart som omhandler behovet for overgang til en sirkulær økonomi. Avfalls- og gjenvinningsbransjen var blant disse.

– Avfalls- og gjenvinningsbransjen har i sitt veikart satt en visjon om å bli en katalysator for overgangen til en sirkulær økonomi ved å gå fra å være primært en aktør som henter og håndterer avfall til å bli produsenter, distributører og selgere av resirkulerte råvarer, råstoff, drivstoff og brensel, oppsummeres det i strategien.

sirkulær økonomi animasjon

faksimile: regjeringen.no

Den slår fast at det er viktig med stabil tilgang og «produksjon» av sekundære råvarer av høy kvalitet for å gi norsk industri insentiver til økt bruk. Dette innebærer at prioriterte miljøgifter ikke spres ved behandling eller inngår i de sekundære råvarene. Det blir viktig med utvikling og bruk av teknologi for å sikre dette. Det er også viktig at markedsaktører utformer klare kriterier for råvarer

Krav til næringslivet

Strategien ble lagt frem litt i det stille, men det er flere som har fått den med seg, og kommentert den.

nancy strand

Foto: Avfall Norge

Avfall Norge er positive til strategien, og at den legger til rette for en sirkulær økonomi.

– Det er svært gledelig at sirkulær økonomi har blitt viet mye oppmerksomhet i strategien, vi håper derfor at regjeringen mener alvor og følger opp denne, sier administrerende direktør Nancy Strand på avfallnorge.no.

Videre påpeker hun at standarder for kildesortering lenge har vært diskutert som et tiltak for økt materialgjenvinning. Nå er det viktig at næringslivet også stilles krav til, mener Strand.

– Det er også viktig at regjeringen stiller seg positiv til utvidet produsentansvar for flere avfallstyper. Vi vet at produsentansvar kan være et effektivt virkemiddel for å nå mål i avfallspolitikken, påpeker Nancy Strand.

KS Bedrift Avfall har også kommentert strategien, som de mener legger mer vekt på pisk enn gulrot.

– Vi er enige i prinsippet om at forurenser skal betale, og dette er et prinsipp som lenge har ligget til grunn i norsk miljøpolitikk. Her må imidlertid mer gulrot til om regjeringen mener alvor med sin strategi, sier direktør Svein Kamfjord.

KS bedrift Avfall peker på at det trengs mer kapasitet for materialgjenvinning, og et velfungerende marked for sekundære råvarer. Det er en utfordring at det ofte er billigere å bruke jomfruelige materialer enn utsorterte avfallsfraksjoner.

– Vi må bort fra oljen og bruk og kast og over til mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Det ser ikke ut til at regjeringen helt tar inn over seg at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, avslutter Kamfjord.

Forpliktende dialog

Idar Kreutzer er administrerende direktør i Finans Norge i tillegg til å være tidligere leder for ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Han har kommentert «Bedre vekst, lavere utslipp»

idar kreutzer– Jeg anser som svært positivt at regjeringen legger til grunn hovedprinsippene for grønn konkurransekraft i statsbudsjettet for 2018. Et viktig område der staten kan stimulere til grønn konkurransekraft er å jobbe med statlige innkjøp som bidrar til å ta i bruk nye teknologier og løsninger, sier Idar Kreutzer.

Finans Norge trekker frem særlig tre grep som de mener kan gi Norge bedre og grønnere konkurransekraft fremover:

• Grønne og innovative offentlige anskaffelser
• En forpliktende dialog med næringslivet basert på utarbeidede veikart
• Mer oppmerksomhet, og bedre prising av klimarisiko

Dette er gode tiltak, men det vil være behov for ytterligere tiltak for å sikre realiseringen av ambisjonen om å nå null klimagassutslipp innen 2050, skriver de på finansnorge.no.

– Det er oppløftende at strategien for grønn konkurransekraft bidrar til å skape markeder for ny innovative løsninger og nye grønne teknologier. Ved siden av å spesifisere at en tredjedel av vektleggingen i anskaffelsene skal være klima- og miljørelatert, vil regjeringen styrke innkjøpskompetansen gjennom en ny satsning i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Regjeringen legger også opp til å vurdere et mål om hvor stor andel av offentlige anskaffelser skal gå til innovative og klimavennlige løsninger, og å styrke Leverandørprogrammet. Dette er bra, konkluderer Kreutzer.

Strategien i sin helhet kan lastes ned fra regjeringen.no.