solcellepanel på Strand gård

Klar for solstrøm?

Solstrøm er den raskest voksende fornybare energiteknologien. Det blir stadig billigere å installere solceller, men er Norge klar for selvforsynt strøm?

Tekst
FREDRIK CHRISTENSEN
Foto
SOLEL
Publisert

Mange vil huske solcellepanelet på hytteveggen, med begrenset kapasitet, men som gjerne ga praktisk leselys, og kanskje litt TV-titting om kvelden. Den gangen handlet det mest om at det ikke var mulig å kople seg til strømnettet, nå er det miljøet og stigende strømpriser vi er opptatt av.

Solstrøm kan ikke sies å være vanlig å bruke i norske hjem. Det er også en relativt ny trend internasjonalt, men i USA har teknologien eksplodert. I 2015 installerte selskapet SolarCity, som er et datterselskap av Tesla, 110 000 solcellesystemer. Dette tilsvarer 870 megawatt. For å sette det i perspektiv sitter det rundt 2000 watt i en stikkontakt. Dette tilsvarer 0.002 megawatt.

solcellepanel på vegg

Vegginstallasjon på bolig i Rogaland. Foto: Solel

Plusskunder

Tanken er at kortreist strøm lagres og brukes av deg selv. Det som eventuelt blir til overs kan du selge tilbake til strømnettet slik at naboen din kan bruke det. Det er flere måter å lagre strømmen sin på. Selskaper som Nissan, Tesla og Sonnen har i flere år utviklet konsepter i ulik skala som skal gjøre det mer gunstig å føre strøm inn til huset og lagre den.

Seniorrådgiver i NVE, Bjørnar Fladen tror interessen i Norge bare vil stige de neste årene.
– De fleste kundene har kommet de siste årene, og man kan anta at det kommer flere etter hvert. Så da er det greit å ha et regelverk som er best mulig tilpasset plusskundene.

Med plusskunder menes de kundene som produserer sin egen strøm og selger overskuddet. Grensen for hvor mye plusskunden kan levere til nettet er 100 kW, som tilsvarer omtrent 650 kvadratmeter med solcellepanel. Alle som vil bli plusskunde har rett til det, nettselskapene kan ikke nekte noen å selge egenprodusert strøm.

– Kunden kan installere mer enn 100 kW hvis vedkomne bruker en del av det selv. Når det gjelder solceller mener vi at 650 kvadratmeter er en relativt høy grense, forteller Fladen.

Visste du?

Innen 2019 skal alle ha fått installert en smart strømmåler i husstanden sin.

Penger å spare

Det norske gründerselskapet Otovo satser nå for fullt, og planlegger, prosjekterer og installerer solcellepaneler på tak i alle former og fasonger, både til private boliger og industribygg. Det kan virke som en drastisk endring å dekke hele taket sitt med solcellepaneler, men Otovo mener likevel det er såpass store økonomiske besparelser at det er verdt det.

– Solceller har så lang varighet at det ikke skal store årlige økninger til i strømprisen før solcellene er veldig lønnsomme i forhold til fremtidens strømpris, forteller daglig leder Andreas Thorsheim.

– Med Otovo kan man se hvor mye solceller på din adresse vil produsere av strøm og hva det vil koste – så kan man tenke selv om dette er noe man vil gå for, fortsetter han.

Finansavisen regnet nylig på solceller og fant ut at man med dagens strømpris ville spare rundt 20 000 kroner, og opp mot 100 000 kroner om strømprisen steg med tre prosent i året i 30 år. Torsheim tror Otovos kunder vil takke og bukke for en slik besparelse.

Et spørsmål om miljø

Josefine Selj, forsker ved IFE (Institute for Energy Technology) er klar på at solstrøm og solcellepaneler er en god investering. I tillegg til pris er hun klar på at dette er et spørsmål om miljøbevissthet.

– Dette er teknologi det er verdt å hive seg på. Det er en moden, velprøvd teknologi som nå har blitt så billig at den kan konkurrere selv i Norge der vi i utgangspunktet har ekstremt billig vannkraft. Markedet i Norge økte markant i 2016 og en fortsatt vekst i 2017 virker sannsynlig, forklarer hun. Hun er også klar på besparelsene ved teknologien:

– Nedbetalingstiden på et anlegg i dag er rundt 15 år – pluss minus flere år avhengig av størrelse, leverandør, geografi og så videre. Levetiden er imidlertid på minst 25 år. Man har dermed gratis strøm fra anlegget i minst 10 år.

Tysk eksempel

Mye tyder på at det i framtiden vil bli et krav i Norge om at alle nybygg skal generere egen energi, ved for eksempel å benytte solenergi. For å få mange til å installere solceller må det selvsagt lønne seg på sikt, og det vil derfor være nødvendig med gode offentlige støtteordninger for å få fart i markedet.

Insentivordningen som eksisterte i Tyskland er et godt eksempel på dette. Denne ordningen var så gunstig for investorer at det ble økt etterspørsel, og dermed sank prisene.
De som produserte strøm fra solceller kunne selge den til en svært gunstig pris. Prisen de fikk var i tiltaksperioden høy til å begynne med, og så sank den gradvis. Dette viste seg altså å være en stor suksess.

montering av solcellepanel på vegg

Tobias Andersson og Thomas Myrvold monterer paneler på vegg. Foto:Solel

Bedre i kaldt vær

Det er ingen tvil om fordelene ved solenergi, men kan egentlig hvem som helst skaffe seg dette? Vi har spurt Per Urdahl, i firmaet Solel.

– Det er viktig at vi som er leverandører ser på mulighetene, og kartlegger hvordan hver enkelt bygning kan utnytte seg av solenergi. Vi ser på beliggenhet og vurderer solfylte flater, uten skygger og med like vinkler som kan benyttes. Det er er ikke bare å montere noen paneler. Den største jobben gjøres på forhånd, forklarer Urdahl.

Selve installasjonen er gjerne gjort på en dag eller to for en privat bolig. Produksjonen av strøm kan settes i gang fra første stund, selv på vinteren.

– Panelene produserer bedre i kaldt vær. Det er klart det blir litt mindre strøm i vinterhalvåret, med kortere dager, men det er likefullt mulig å få til. Snø er heller ikke noe problem, da panelene «suger» til seg energi fra solen og snøen smelter av, forklarer han.

Kundene består både av privatpersoner, men også av næringsaktører og offentlige bygg. Solel har både butikker, energistasjoner, svømmehall, skole og barnehage på kundelisten. Det de har til felles, er at de er strålende fornøyde med å kunne bidra.

– I begynnelsen var de fleste kundene enten opptatt av miljø eller teknologi. Nå opplever vi et skifte, hvor stadig flere synes det er viktig å bli mer bevisste forbrukere. Med panelene kommer også en app og muligheten til å følge med på sitt eget strømforbruk. Det føles meningsfullt å kunne bidra, slår Urdahl fast.

solcellepanel

Den første butikken i Oslo med solstrøm var Rema 1000 på Bjørndal. Foto: Solel

Kilder:  forskning.no, bora.uib.no, nve.no, fremtidensbygg.no