Mikroplast

Krever forbud mot gummigranulat

Hele 1500 tonn mikroplast kan være på avveie årlig på grunn av gummigranulat fra kunstgressbaner. Miljø- og helserisikoen er uavklart.

Tekst
LILY KALVØ
Foto
PETER FIGUEIREDO
Publisert

Det er ikke mulig å unngå dem på kunstgressbanene, de små gummiperlene som fester seg så lett på klærne og fyker av gårde med vær og vind. Bruken av gummigranulat har eksplodert i takt med den voldsomme økningen i antall kunstgressbaner i Norge – fra 100 til over 1000 baner de siste 15 årene.

MikroplastHver bane inneholder 100 tonn gummigranulat, som må etterfylles med 10 nye tonn per år. Gummigranulaten er hovedsakelig fremstilt av kasserte bildekk. Slike dekk kan inneholde miljøgifter, påpeker rådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

– Spesielt hvis dekkene kommer fra land som ikke produserer etter EUs miljøkrav. Granulat fra slike dekk kan utgjøre en miljøtrussel. Bildekk kan inneholde verstingstoffer som alkylfenol, klorparafiner, ftalat (DEHP), kvikksølv, arsenikk og bly. De kan også inneholde PAH, sink og butylbenzylftalat (BBP). Dette er miljøgifter som brytes svært langsomt ned i naturen.

Jeg hadde ikke tenkt over problemstillingene knyttet til fremstillingen av gummigranulaten og giftstoffene som kan være i dem.

Lillian Bredal Eriksen, Miljøpartiet De Grønne og medlem av bydelsutvalget Søndre Nordstrand

Stadig flere frykter også for helsen. I USA raser debatten om hvorvidt krefttypen Hodgins-lymfom blant fotballkeepere kan ha sammenheng med gummigranulaten som brukes i kunstgress.

Kilden til mikroplast

Schulze medvirket i en fersk rapport som Mepex Consult utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndirektoratet. Det overordnede målet er å finne effektive tiltak som kan redusere utslippene av mikroplast. Rapporten avdekket at gummigranulat kan være den nest største kilden til mikroplast på land, med hele 1500 tonn per år. Dette visste ikke myndighetene fra før.

Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn, gummigranulaten fylles så på i store mengder blant annet for å gi banen elastisitet. De små plastbitene i gummigranulaten flyr bort med vinden, fryser fast i isen og renner bort med vann. Hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller havet, vet man ikke. Dyr kan tro at plastbitene er mat, spise dem og få indre skader, fordøyelsesproblemer eller falsk metthetsfølelse.

– Forskere har funnet plastbiter i magen på fisk og fugler, sier Schulze.

Mikroplast

Lillian Bredal Eriksen er bekymret for hvilken skade giftstoffene i gummigranulaten kan gi.

Fikk gjennomslag for forbud

Det er ikke bare fugler som spiser kulene. Små barn kan også finne på å putte dette i munnen. Etter at bydel Søndre Nordstrand fikk en kunstgressbane på Lusetjern, hopet gummigranulaten seg opp i nærmiljøet. Lillian Bredal Eriksen fra Miljøpartiet De Grønne og medlem av bydelsutvalget Søndre Nordstrand, ble bekymret. Hun er mor til to barn på 9 år og 12 år som spiller fotball.

– De sorte granulatkulene lå i store hauger rundt fotballbanen, og ved lekeplassen på skolen. Det var ikke mulig å unngå og se dette. Barna kom også hjem med dem i klærne. Det var helt åpenbart at dette ikke kunne være bra. Mange foreldre reagerte.

– Visste dere om miljøfaren?

– Jeg hadde ikke tenkt over problemstillingene knyttet til fremstillingen av gummigranulaten og giftstoffene som kan være i dem. Men da jeg så hvor lett dette sprer seg, tenkte jeg på barna som leker og ruller seg rundt i det. Og på fugler og dyr som kan spise det.

Mikroplast

Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn, gummigranulaten fylles så på i store mengder blant annet for å gi banen elastisitet. De små plastbitene i gummigranulaten flyr bort med vinden, fryser fast i isen og renner bort med vann.

Gummigranulaten som ble brukt på Lusetjern var så kalt SBR-granulat, laget av kasserte bildekk. En type som Oslo kommune ikke vil ha på nye kunstgressbaner. Men avtalen som er inngått med leverandørene om dette gjelder derimot ikke påfylling.

– Det er et paradoks at man bare har tenkt på nye baner, men ikke påfylling, mener Eriksen.

Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand skrev et forslag om totalforbud mot bruken av gummigranulat på alle kunstgressbanene i bydelen. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Utvalget har nå bedt Bymiljøetaten om å finne andre alternativer til SBR granulat for hele Oslo.

– Vi håper og tror at myndighetene vil komme med konkrete tiltak for å rydde opp i dette, sier Eriksen.

Under lupen

Miljøgiftfaren er klar. Det er så langt ikke gjort klare funn som bekrefter sammenhengen mellom kreft og opphold på kunstgressbanene. Men latex-allergi, eller astma-forverring, viser en tydeligere tendens. Verken dyr eller mennesker bør få mikroplast og gummipartikler i luftveiene.

Miljødirektoratet vurderer nå ulike tiltak mot utbredelsen av mikroplasten. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Ingun Larsen vil direktoratet komme med en klar anbefaling i løpet av året.

– Rapporten om kunstgressbaner som mikroplastkilde er en del av kunnskapsmaterialet Miljødirektoratet aktivt har gått ut for å hente inn, for å vurdere hvilke tiltak vi skal anbefale når det gjelder tiltak mot mikroplast i miljøet, sier hun.