– Vi må bruke tiden klokt
Idar Kreutzer ser kanskje ikke ut som en typisk miljøverner der han sitter korrekt antrukket i grå dress i Finansnæringens Hus. Men sannsynligvis er det få som har betydd mer for miljøsaken i Norge det siste året enn nettopp han.
– Det var en usedvanlig givende, men krevende oppgave, sier Idar Kreutzer velartikulert og med trykk på usedvanlig.
Det er gått noen måneder siden han leverte inn rapporten om Grønn Konkurransekraft til statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Sammen med EUs forrige klimakommissær, Connie Hedegaard, fikk han i oppdrag å se på hvordan man kan skape grønn konkurransekraft i et lavutslippssamfunn.
– Å lage et forslag til en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft er en stor oppgave. I tillegg var vi et lite utvalg, med bare to personer, sier han og legger til at det også var et sekretariat involvert fra fem departementer.
Likevel var det behov for en tydelig strategi.
– Målsettingen for strategien var tredelt. For det første, å sikre Norges ambisiøse klimamål. For det andre, å bidra til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser – helst grønne. Og som et tredje mål må vi sikre langsiktig verdiskapning, sier Kreutzer.
Over en periode på 14 måneder var han ute og søkte informasjon for å få et best mulig bilde av hva som var på gang. Han trengte input og innspill, og hadde møter med både næringer og kompetente miljøer over hele landet.
– Det som satte meg litt ut, var omfanget og kompleksiteten i arbeidet. Ting henger veldig sammen. Det som inspirerte og ga masse energi, var å se på bredden og dybden i akademia, næringslivet og viktige fagmiljøer.
Fembarnsfar
Det var ingen tilfeldighet at nettopp Idar Kreutzer ble utnevnt til å lede kommisjonen. 54-åringen fra Drammen har jobbet med klimarelaterte saker i over 20 år, og hadde bærekraft og sirkulær økonomi på agendaen før de fleste visste hva ordene betydde.
– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Grenseflatene mellom næringslivet og samfunnslivet er veldig viktige. Det er en gjensidig avhengighet, påpeker han.
Det startet med bærekraftige investeringer i Storebrand. De siste årene har han også engasjert seg i organisasjonen WBCSD, World Business Counsil For Sustainable Development. Den består av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken. Kreutzer har også jobbet i strategirådet for oljefondet, med å foreslå en revidering av bærekraftige investeringer, som ble levert i 2013.
Bærekraftagendaen er blant de aller viktigste strategiske driverne for et konkurransedyktig næringsliv.
– En annen grunn til mitt engasjement er av mer privat art, for jeg har jo fem barn. Jeg er opptatt av hvordan verden skal se ut når de blir store. «It makes you think», ikke sant?
Dessuten er siviløkonomen blitt fullstendig overbevist om at bærekraftagendaen er blant de aller viktigste strategiske driverne for et konkurransedyktig næringsliv.
– Det går ikke an å stikke hodet i sanden lenger. Vi har fremdeles tid, men ikke mye. Og den tiden må vi bruke klokt, poengterer han.
Danmark inspirerer
Kreutzer vil ikke nødvendigvis kalle seg klima-optimist, og omtaler seg heller som «dønn realistisk». Han har en dyp erkjennelse av utfordringenes omfang, og har mistet alle illusjoner og naivitet.
– Jeg ser et mulighetsrom som er stort. Det er en utvikling som akselererer – og peker i riktig retning. Dypest sett tror jeg ikke verden går under denne gangen heller. Vi mennesker har en evne til å mobilisere, slår Kreutzer fast.
Det er ingen land som kunne brukes som «mal» i arbeidet med å lage en grønn strategi, men flere som inspirerte. Blant annet våre naboland Sverige og Danmark.
– Sverige har hatt et tilsvarende arbeid på gang parallelt med vårt, men med større fokus på finans. I Canada har statsministeren bestilt strategi på ulike områder. Og så er det naturligvis Danmark, som vi kan lære mye av. De har tatt noen viktige beslutninger, blant annet om dekarbonisasjon. Dessuten har de tatt en global posisjon innenfor vindkraft, som sysselsetter over 60 000 årsverk.
Bærekraftig konsum
1. mars er Idar Kreutzer en av hovedtalerne på «Grønn konkurransekraftdagen» som RENAS arrangerer sammen med Batteriretur og Grønt Punkt Norge. De som har hørt Kreutzer prate, vet at det er vel verdt å få med seg. Her mangler det verken på kunnskap eller engasjement.
Les også
Sirkulærøkonomien legger press på produsentene
Når det gjelder avfallsbransjen tenker han i to dimensjoner; det private og næringslivets konsum.
– Jeg tilhører den skolen som tenker at det å sterkt redusere det private konsumet vil ha så store negative økonomiske konsekvenser at det vil skape problemer. Løsningen er å vri konsumet i en mer bærekraftig retning og stille strengere krav til resirkulerbarhet, forklarer Kreutzer.
I næringslivet er det ulike problemstillinger knyttet til de ulike sektorene. Størst er de innen bygg og anlegg. Avfallet i denne næringen har økt kraftig og faktisk passert husholdningsavfall. Resirkuleringsgraden er dessuten lav. Innen stål og metall derimot, er gjenvinningsgraden større.
– Vi må tenke gjennom hva vi bygger av. Skal vi bruke så mye metall? Innen trevarer er det fortsatt lav gjenvinningsgrad, men potensialet er stort. De sirkulære forretningsmodeller må inn i bildet, sier Kreutzer.
Forbrukermakt
De som har fulgt med litt i samfunnsdebatten, har nok merket seg uttrykket. Sirkulær økonomi er mer enn et moteord, det er en ny og nødvendig måte å tenke på.
– Det er energiforbruk i et helhetsperspektiv. En «vugge-til-grav»-tankegang. Når du setter opp en bygning, kan man ikke bare tenke på hva som går inn når det bygges, men ta hele livssyklusen til bygget med i betraktning.
Kreutzer illustrerer med nye måter å tenke på. Kanskje vi i fremtiden ikke kjøper en fasadetjeneste til vår nye bolig, men heller leier en leverandør til å holde huset tett, varmt og pent. Så må leverandøren vurdere hva som er optimal fasade.
– Det vil bli nye fag og nye arbeidsplasser, og det krever samspill og insentiver, sier Kreutzer og legger til at mange slike initiativer allerede er i gang.
Selv om disse i stor grad kommer fra de som styrer landet, er det ingen grunn til at ikke forbrukeren også engasjerer seg. Og nettopp dette er Kreutzer opptatt av.
– Det er veldig viktig at den norske forbruker ikke undervurderer sin egen betydning. Hva er det vi kjøper og hvilke beslutninger tar vi som konsumenter? Men også i forhold til den politiske agendaen, for det er vi som slår opp det politiske rommet. Hvis enkeltmennesket sier «we don`t care», er det umulig for myndighetene å arbeide aktivt.
Mye som gjenstår
Innenfor konsumentadferden har Kreutzer registrert en slags ketsjup-effekt; plutselig endret adferd på kort tid.
– Det ble blant annet synlig i el-bilsalget, da Tesla kom på banen. Kombinasjonen av funksjon, design og insentiver ga drastiske resultater. Det er fullt mulig, og vi ser det på mange områder.
Det er viktig at man som næringsdrivende tar trenden på alvor, ellers vil det få konsekvenser, tror han. Det er et paradigmeskifte på gang – men fortsatt mye som gjenstår.
– Jeg sender deg et sitat jeg liker veldig godt, sier Kreutzer før han må haste videre i nytt møte. Det er rift om tiden til næringslivslederen og fembarnsfaren.
Og bare minutter etter tikker det inn en melding på telefonen. Det er fra konservatismens far, Edmund Burke, og ble uttalt så tidlig som i 1794. Men aldri har det vel vært mer relevant enn i dag…
«Nobody made a greater mistake than he who did nothing because he could do only a little.»
