elektriske komponenter

Nytt liv til gammel elektronikk

– Den mest miljøvennlige elektronikken er den du allerede har, sier Kaja Ahnfelt. Hun arrangerer Norges første «Fiksefest» for elektronikk denne måneden.

Tekst
LISE H EIDE
Foto
NADIA FRANTSEN
Publisert

Elektronikk er den raskest voksende industrien og avfallsstrømmen i verden. Ikke alt har evig liv, og i 2014 kastet verdens forbrukere 42 millioner tonn elektronisk og elektrisk avfall. Hvor mye som kunne repareres, er det ingen som vet – for det er det foreløpig ikke så mange som driver med.

Det ønsker Kaja Ahnfelt og «Restartes Oslo» å gjøre noe med.

– De færreste tenker over at en liten PC krever like mye energi og volum i materialer å produsere som en middels stor bil. Da burde det vel også være like naturlig å reparere den? spør hun retorisk.

deltagere på fiksefestFiksefest

28-åringen fra Oslo ble inspirert av «The Restart Project» da hun bodde i London. Bevegelsen har holdt over hundre «Restart Parties», et konsept som så langt har spredt seg til over åtte land over hele verden.

13. november kommer endelig Fiksefesten for elektronikk til Norge. På Sentralen i Oslo blir det åpent hus for alle som liker å skru opp, utforske og reparere alt fra smarttelefoner og PC-er til brødristere og annen småelektronikk som har gått i stykker.

Kaja Ahnfelt

Kaja Ahnfelt

– Dette blir startskuddet for å arrangere Fiksefester over hele byen. Det skal være et sted der folk kan ta med seg ødelagt elektronikk og reparere det sammen med Fiksere, altså frivillige med tekniske ferdigheter som gjerne vil dele av sin kunnskap.

Kaja poengterer at man ikke trenger tekniske ferdigheter for å delta, men at det hjelper med interesse eller bare nysgjerrighet på hva som lurer seg under deksler og lokk. Det er også lov å bare observere og lære.

– Selv har jeg ingen teknisk bakgrunn, men har klart å reparere både en lommelykt, symaskinpedal og min egen mobiltelefon. Det viktigste er å ha innstillingen av det kan fikses, og tørre å gutse på!

Sosial moro

Ofte er det ikke så mye som skal til. En pinsett, litt teknisk sprit og et godt tips er kanskje det som skal til for å gi nytt liv til en tilsynelatende «død» mobil.

– Ingen kan alt, men alle kan noe. Tanken er at vi kan utveksle tips, erfaringer og ideer, påpeker Anhfelt.

Restarters Oslo stiller med verktøy, mens deltakerne kan ha med seg det de ønsker å få fikset. Det er ikke sikkert at alle får løst problemene sine ved første besøk, kanskje man må handle litt på eBay eller få tak i noen nye deler før man kan reparere videre. Da er det enklere å få fikset sakene på neste fest.

fiksing av elektronikkDet er ikke foruten grunn at arrangementene har fått navnet «Fiksefest» – med trykk på fest. Det sosial aspektet er nemlig viktig.

– Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga. Det ideelle hadde vært om folk gledet seg til at noe går i stykker. Ikke fordi man da kan kjøpe noe nytt – men fordi man kan reparere! sier Ahnfelt entusiastisk.

I en tid med mye fokus på overforbruk og klimaproblemer, ønsker hun å fokusere på det positive og se muligheter. Det nytter ikke bare å bruke pekefinger. Det skal føles godt å være del av noe bra.

– I tillegg håper vi at arrangementene skal være både lærerike og bevisstgjørende. Ved å jobbe praktisk og lokalt er målet å endre vårt forhold til elektroniske ting, hvordan vi setter pris på og tar vare på de.

Retten til å reparere

Foreløpig vil Restarters Oslo flytte rundt i byen, på biblioteker, ombruksstasjoner, kafeer og steder «der det finnes folk». Selv med godt oppmøte er det likevel begrenset hvor mye som kan repareres. Det spiller ingen rolle, for her måles ikke resultater i antall reparerte dingser.

– Vi ser på signaleffekten av en slik bevegelse. Målet er å sette fokus på retten til å reparere, og da har vi hele livssyklusen til produktene i tankene. Kanskje kan vi være med på å påvirke industrien, både hvordan elektronikk produseres og hvordan det tilrettelegges for reparasjon og gjenbruk, mener Anhfelt.

Fiksefest på LindeberglokaletHun forteller om Sverige som har fått redusert momsen på reparasjoner og om England som har en egen «action plan» for bærekraftig elektronikk. Mye er mulig med forbrukermakt.

– Det har vært lite fokus på elektronikkbransjen sammenlignet med for eksempel mat- og klesindustrien. Vi vet mye om hvor og hvordan maten og faktisk klærne våre produseres, men har lite peiling på hva som befinner seg under dekselet på iPaden, poengterer Anhfelt.

Forkjærlighet for reparasjon

Naturvernforbundet er en av initiativtakerne til Restarters Oslo, og har lansert nettsiden Ta vare på det du har. De merker at temaet skaper mye glede, vilje, frustrasjon og nysgjerrighet blant folk.

Martin Brandzæg

Martin Leander M. Brandtzæg

–  Vi har fått tilbakemeldinger på er at dette er noe man ønsker mer av, enten fordi dette er et svar på frustrasjonen de har over et produkt de ikke får fikset, eller fordi det underbygger en forkjærlighet for reparasjonskulturen og håndverkstradisjonene. Det er også tydelig at folk har fått øynene opp for miljø- og klimautfordringene vi nå står overfor og at de vil være med å begrense sitt eget fotavtrykk ved å ha et mer bærekraftig forbruk, sier prosjektleder Martin Leander M. Brandtzæg fra Naturvernforbundet.

Han påpeker at folk faktisk er glade i tingene sine og ikke ønsker å bytte dem ut, selv om det av og til kan være billigere og lettere enn å vedlikeholde og reparere.

– Mange av henvendelsene vi får er dessuten tips fra publikum som selv ønsker å bidra til prosjektet, enten ved å fortelle om hvordan man kan fikse en ødelagt smartphone-skjerm, eller de vil fortelle om den lokale skomakeren de har brukt i 20 år.mann reparerer

Billigere å kjøpe nytt?

Ett av temaene han ofte får spørsmål om, er elektronikk. Mange sliter med at produktene de investerer tid og penger på slutter å fungere etter kort tid.

– Det som er vanskelig med elektronikk er at reparasjoner ikke nødvendigvis er like lavterskel som for andre ting. Ikke bare er det ofte svært komplisert teknologi, men mange av produktene lider også av planlagt foreldelse, hvor produsentene med vilje lager svakheter i produktene slik at de må byttes ut innen kort tid, mener Brandtzæg.

Han tror ikke den yngre generasjon dårligere til å reparer enn den eldre, men peker på andre årsaker til at mindre repareres i dag.

– Samfunnet tilrettelegger ikke for at dagens unge skal reparere på samme måte som før. Vi har stadig flere produkter som blir vanskeligere å reparere, samt billigere å produsere i andre land. I Norge er det ofte enklere og billigere å kjøpe nytt enn å fikse det gamle, enten det er snakk om sko eller telefoner. Det er derfor ikke så rart at den yngre generasjonen ikke får samme muligheten til å utforske og bli kjent med tingene sine via reparasjoner og vedlikehold som før. Mangelen på erfaringer gjør det også til et større hinder å prøve selv når det går i stykker. Likevel ser vi at de unge har en helt annen kompetanse på for eksempel elektronikk enn generasjonene før. Man kan vel si at dagens unge ikke er så mye dårligere enn tidligere generasjoner sett ut ifra de forutsetningene de har fått. Det er heller ingen tvil om at de eldre også reparerer mindre nå enn før, påpeker Brandtzæg.

kvinner reparerer

Ressurskrevende produksjon

Norge er i dag på verdenstoppen når det kommer til elektronisk avfall. Vi har et lite bærekraftig forbruk og om alle skulle ha holdt på som oss ville vi ha trengt tre jordkloder for å dekke ressursbehovet, ifølge Naturvernforbundet.

– Det er mye vi må bli flinkere til å gjenbruke, og elektronikk er på ingen måte et unntak. Det er ofte høyverdige ressurser som går med til å lage alle duppedingsene vi bruker hver dag. Mye av problemet er at det også krever så utrolig mange ressurser i utvinningen av mineraler og i selve produksjonen av elektronikken vi i dag benytter oss av, sier Brandtzæg.

Også han peker på hva vi som forbrukere kan gjøre, men vil heller ikke glemme ansvaret til industrien og produsentene.

– Det er mye som kan gjenbrukes og det er viktig at vi tar ansvar og benytter de enorme mengdene mineraler vi allerede har tatt ut i stedet for å fortsette uttaket og samtidig øke forbruket. For eksempel er det cirka fem gram gull i ett tonn gullmalm, mens det i ett tonn med kretskort kan være opptil 250 gram gull. Får vi ned forbruket, får vi også ned belastningene på verdens ressurser, slår Brandtzæg fast.

mann reparererHan vi tar ut av ressurser bør holdes i omløp så lenge som mulig. Det er derfor fint om man kan velge å vedlikeholde og kanskje bare oppgradere enkeltkomponenter i stedet for å kjøpe helt nytt hver gang ting går litt tregt eller ikke fungerer optimalt.

– Av og til kan det være greit å spørre seg om vi faktisk trenger alle tingene vi synes det er så kjekt å ha, men ofte ender opp med å ikke bruke mer enn bare noen få ganger, avslutter Brandtzæg fra Naturvernforbundet.

twittermelding