sirkulærøkonomi

Om 14 år vil alle kjøpe gammelt

I 2030 vil det meste av det du kjøper være både gammelt og godt brukt. Med sin nye handlingsplan tar EU sirkulærøkonomien til nye høyder. Satsingen skaper en rekke utfordringer og muligheter også for Norge, skriver Bjørn Arild Thon i en kommentar.

Tekst
Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS
Foto
Simon Skreddernes
Publisert

Visste du at gamle kabler blir til bunnstoff for noen av verdens største skip? Eller at din gamle sykkel kanskje er armeringsjern i operabygget i Oslo? At gullringen du kjøpte til din kjære til jul utmerket godt kan være laget av kretskort fra gamle pc-er? Eller at fleece-genseren din er laget av gamle plastflasker? Sirkulærøkonomien i Norge har allerede kommet veldig mye lenger enn de fleste er klar over. For eksempel sorterer Stena Recycling utenfor Oslo hvert år ut 300 tonn kretskort fra elektronisk avfall. Ut av det kommer metaller som kobber og sink ‒ og hele 35 kilo gull.

Sirkulærøkonomi skaper 580 000 nye arbeidsplasser

Prosessen kalles «urban mining», eller «urban gruvedrift», for å si det på norsk. Og virksomheten omfatter ikke bare metaller, men også plast og andre råstoffer som kan skilles ut og brukes på nytt. Det medfører ikke bare at vi gjør noe som er høyst nødvendig: Å spare klodens begrensede ressurser, men også at utvinningskostnadene går kraftig ned. Det er rett og slett mye billigere å utvinne gull fra gamle kretskort enn fra tradisjonelle gruver.

Med «sirkulærøkonomipakken» som ble lagt fram i desember, har også EU virkelig innsett potensialet. Kommisjonen har regnet seg fram til at forsterket fokus på gjenbruk og resirkulering kan gi 170 000 arbeidsplasser i avfallsindustrien alene. I tillegg legger gjenvunne materialer grunnlaget for ny verdiskaping og nye forretningsområder, slik at antallet nye arbeidsplasser kan komme opp i 580 000. Den årlige økonomiske gevinsten for Europas bedrifter kan bli på 6000 milliarder kroner, tilsvarende 8 prosent av den årsomsetningen selskapene har i dag, og hvert år kan vi spare kloden for utslipp av 450 millioner tonn CO2.

Prosessen kalles «urban mining», eller «urban gruvedrift», for å si det på norsk. Og virksomheten omfatter ikke bare metaller, men også plast og andre råstoffer som kan skilles ut og brukes på nytt.

sirkulærøkonomi

Kretskort inneholder verdifulle metaller som kopper, gull og sølv.

91 prosent gjenvinnes

Litt under radaren for folk flest, er det allerede i dag blitt slik at vi kjøper hauger av ting som har vært brukt før, og gjenvinningsprosenten stiger fra år til år. For RENAS, som jobber med å samle inn og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) på vegne av forhandlerne som en gang solgte det, er det en glede å konstatere at systemet fungerer stadig bedre. Alt i alt ble 91 prosent av avfallet som ble samlet inn i fjor gjenvunnet, fordelt med 81 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til energigjenvinning. De siste 9 prosentene, som blant annet inkluderer miljøgifter, ble forsvarlig deponert. For enkelte produktgrupper nærmer gjenvinningsprosenten seg 100. Det betyr at om du leverer fra deg en tv på riktig mottakssted, er du allerede i dag garantert at det aller meste av den blir brukt om igjen.

Norge er allerede i verdenstoppen når det gjelder å gjenvinne produkter, men mange andre land er også kommet langt. Slik sett er ikke sirkulærøkonomi noe nytt. Det er EUs entydige ‒ og store ‒ satsing som er ny.

For mye brennes

Norge er allerede i verdenstoppen når det gjelder å gjenvinne produkter, men mange andre land er også kommet langt. Slik sett er ikke sirkulærøkonomi noe nytt. Det er EUs entydige ‒ og store ‒ satsing  på sirkulærøkonomi som er ny. Og som så mye annet fra EU vil også denne få store konsekvenser for Norge.

Norge oppfyller riktignok mange av kravene EU setter i sin nye handlingsplan, men vi har også mye å hente. For eksempel er ett av kravene at 65 prosent av avfallet skal gå til gjenbruk og resirkulering innen 2030. Norge gjenvinner i dag 81 prosent av ordinært avfall (altså 10 prosentpoeng mindre enn for EE-avfall), men av dette ble over halvparten sendt til forbrenning for å gjenvinnes som energi (Avfallsregnskapet 2013, SSB). Forbrenningsandelen i Norge er med andre større enn det som er gjennomsnittet for EU i dag, og her må nye tiltak settes inn om vi skal nå EUs mål.

sirkulærøkonomi

Et lass med kretskort skal gjenvinnes. Metallene kan resirkuleres igjen og igjen, uten å miste kvaliteten.

Designere må tenke gjenbruk

Ett av de tiltakene som skal legge til rette for mer gjenvinning og mindre forbrenning i EU-landene, er at økodesigndirektivet skal brukes til å stille større krav til utviklingen av nye produkter. Elektroniske produkter skal i langt større grad kunne resirkuleres og repareres enn det som er tilfellet i dag.

Forventningen er at EU vil bruke økonomiske incentiver for å få produsenter til å tenke grønt fra dag én. For eksempel blir det lagt opp til at de miljøgebyrene produsentene av varer betaler, i større grad skal differensieres etter hva det koster å sluttbehandle produktet som avfall. Det vil motivere til at designere tenker resirkulering eller gjenbruk allerede når et nytt produkt utformes, mener EU. Frankrike er et av landene som allerede har innført denne type krav og nå vil altså kommisjonen at resten av unionen skal følge etter.

Den aller største seierherren etter EUs handlingsplan er imidlertid miljøet og klodens begrensede ressurser ‒ og dermed deg og meg.

Gode systemer

Foreløpig gjenstår det å se hvordan de ulike delene av handlingsplanen vil gjenspeile seg i den konkrete lovgivningen i EU. At avfallsbransjen vil fortsette å vokse i de nærmeste 14 årene, bør det imidlertid ikke være noen tvil om. Allerede i Norge i dag sørger bransjen for å samle inn, behandle og gjenvinne rundt 11-12 millioner tonn avfall per år. Ifølge Avfall Norge sysselsettes 8000 mennesker av norsk avfall og omsetningen har passert 22 milliarder kroner i året. At vi i Norge allerede har gode systemer for gjenvinning og resirkulering når EU nå kommer etter, bør være med på å gi norsk næringsliv mange fortrinn og interessante muligheter fram mot 2030. Og om du er en investor med penger til overs, er det neppe dumt å titte i retning avfallsbransjen nå og spesielt på selskaper som baserer sin virksomhet på handel med gjenvunne råvarer.

Den aller største seierherren etter EUs handlingsplan er imidlertid miljøet og klodens begrensede ressurser ‒ og dermed deg og meg.