Sjøkabel trekkes opp fra havbunnen

Sikrer store verdier fra sjøbunnen

I Ytre Oslofjord kan man i høst observere et helt spesielt fartøy ute på oppdrag. 3500 tonn gammel strømkabel skal opp fra sjøbunnen og bringes trygt til land i Horten havn. Det dreier seg om å forebygge miljøskader og sikre millionverdier i en moderne gjenbruksøkonomi.

Tekst
ANNE WENNBERG
Foto
THOMAS HAUGERSVEEN OG TOR ORSET
Publisert

Kablene, som blant annet inneholder 830 tonn kobber, 1087 tonn bly og 757 000 kg jern viklet på utsiden, har siden 80-tallet sikret strømforsyning til det sentrale Østlandet, eksport til Sverige og videre ut i Europa. Nå er ny kabel på plass, og det gjelder å ta vare på ressursene i den gamle. Urban mining er atskillig mer lønnsomt enn konvensjonell gruvedrift. Bare kobberet i kablene som nå hentes opp er verdt rundt 33 millioner kroner.

båt med sjøkabel

Foran på lekteren trekkes kabelen opp, mens skitt fra sjøbunnen spyles og bankes av. Midt på fartøyet står den enorme karusellen der kabelen kveiles på plass.

Store krefter

Ombord på spesiallekteren foregår det intenst arbeid. Kabelen spyles for gjørme og annet som har festet seg, mens den trekkes opp av et kraftig maskineri, i en hastighet på sju til åtte meter i minuttet. Flere mann står også og banker løs den skitten vannet ikke klarer å fjerne, før kabelen legger seg pent på plass i en svær kabelkarusell på dekk. Ved siden av fartøyet ligger den faste følgesvennen, slepebåten, som får lekteren i posisjon, og holder den der under arbeidet. 4860 hestekrefter under dekk sørger for det. Ti turer må til for å få i land denne kabelen, 350 tonn på hver tur.

– Hver gang vi drar ut for å hente en ny del av kabelen, sender vi en mini-ubåt ned for å følge starten av opptaket. Det er 300 meter på det dypeste her, og kabelen ligger til dels begravd i mudder, forteller kaptein ombord i Nautilus Maxi, Jan Ove Hanssen.

båt drar inn sjøkabel

Her jobbes det intenst med å fjerne det som har festet seg på utsiden av kabelen, og som vannet ikke har klart å vaske bort.

Væravhengig

Seløy Undervannsservice as, med base på Helgeland, eier lekteren som er spesialbygd for kabellegging og -opptak til sjøs. De opererer langs hele norskekysten og noe utenlands. Med mange erfarne fagfolk om bord er de vant til å løse problemene etter hvert som de dukker opp. Den største utfordringen for en operasjon som denne, er faktisk været.
– Grensen for å gå ut er tolv sekundmeters vind, men blåser det fra en uheldig retning, kan vi måtte sette grensen noe lavere, sier Hanssen

Etter halvannet døgn med opptak av kabel, er det tid for å gå til kai i Horten. Her venter en annen gjeng på å ta imot den grisete, men verdifulle lasten.

– Det våre medlemmer betaler for, er at vi sørger for en forsvarlig håndtering og resirkulering av EE-avfall som ikke skal brukes lenger, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS. Vi betaler spesialanlegg for å gjøre jobben, og i dette tilfellet er det KMT Gjenvinning som har ekspertisen, og som derfor vant anbudet utlyst av kabeleier Statnett.

klype med sjøkabelTar ansvar

På kaia står de klare til å ta imot. Sju til tolv meter kabel i minuttet trekkes ut av lekteren. Det rasler i jernragget utenpå kabelen når den svære avbitertanga effektivt deler den tolv centimeter tykk kabelen i lengder på mellom fire og seks meter. Et stort kar fanger opp oljen som renner ut under operasjonen. Den stammer fra isolasjonen rundt kobberlederen inni kabelen, et lag oljetrukket papir, og det gjelder å hindre at oljen havner i sjøen.

En annen maskinfører sørger for å løfte bitene over i containeren som skal fraktes opp til det avanserte gjenvinningsanlegget noen kilometer unna.

– Dette er et godt eksempel på at bransjen tar ansvar gjennom returordningen. Det fine er at selskapene er forpliktet til å være medlem i et returselskap som RENAS, men ingen hadde tatt opp denne kabelen om ikke Statnett hadde bestemt seg for det, kommenterer Thon.

klype med sjøkabel

Når den 12 centimeter tykke kabelen er trukket på land står en maskinfører klar med riktig utstyr for å kappe den opp i fire–seks meters lengder.

Bygger omdømme

Han forteller at det varierer ganske mye hvordan medlemmene forholder seg utover det å betale for medlemskapet.
– Vi jobber hele tiden med å motivere medlemmene til best mulig innsats for miljø og gjenbruk, gjennom informasjon om ordningen, vise hva vi gjør og hva de får igjen for pengene. De må se at det vi gjør sammen hjelper i den store sammenhengen. Noen ser jo at det bygger et godt omdømme å satse aktivt på miljøet. De som ikke ser denne sammenhengen er kanskje ikke i markedet lenger om ti år?

Overfor myndighetene jobbes det også kontinuerlig:

– Her handler det om å følge opp regelverket, og sørge for avklaringer der det finnes flere tolkningsmuligheter. Og sist men ikke minst rapporterer vi hva som gjøres, og dokumenterer at vi oppfyller de norske kravene og målene for gjenvinning, sier Bjørn Arild Thon.

Hva skjer når kabelen kommer opp på land? Les mer her.