Søppel er historie

Avtalen ble undertegnet av begge selskapenes toppsjefer i november 2016, og det er et viktig signal, mener innkjøpssjef Hilde Kristine Nygaard i Coop.

– Det betyr noe å vise at engasjementet kommer helt fra toppen, og jeg er stolt av at vi som selskap tar et reelt ansvar og bidrar med klimatiltak. Avtalen harmonerer med vår nullvisjon for kasting av mat. I stedet for å kaste kan vi selge varer som nærmer seg best før-datoen billig, eller gi den bort til for eksempel Matsentralen i Oslo. Noe av det som ikke lenger egner seg som mat for mennesker kan gå til dyrefor, som frukt, grønnsaker og brød. Resten kan det bli biodrivstoff og biogjødsel av, sier hun.

Motiverer

For å følge opp alle butikkene som er med på denne avtalen, det vil si 80 prosent av Coops rundt 1250 butikker, opererer Norsk Gjenvinning (NG) med et verktøy de kaller Grønt ansvar.

– Miljømålet er sortering av 65 prosent, men det har vi allerede passert. I regionene sør og sørvest er vi på 72 i sorteringsprosent. Vi måler kontinuerlig, og hver måned får butikkene tilsendt tall for hvordan de har klart å følge opp, forklarer markedssjef i NG, Morten Frøid.

Og det virker, skal vi tro ansvarlig for byggavdelingen ved Coop Obs på Alnabru i Oslo, Wim Koonings.

– Det siste tallet her viste 72 prosent sorteringsgrad. Hver måned får vi rapporter, som leses nøye. Det går sport i å forbedre dette tallet, forklarer han.

Motiverte medarbeidere har fått god innføring i hvordan det gjøres og hvorfor dette arbeidet er viktig.

– Det var helt avgjørende for oss å sette oss tydelige mål. Mål som både kan følges opp og justeres til nye nivåer i takt med vår utvikling. Viktig var det likevel å sette realistiske mål som sikrer at alle er med fra begynnelsen. Matavfall er et område der lista er lagt spesielt høyt med en «nullvisjon». Vi i NG følger opp med å utvikle behandlingsløsningene for nettopp dette. Vi har sett et stort potensial i Hordaland, og velger derfor å satse med nytt anlegg i Bergen. Dette skal bli den beste tenkelige løsningen for nettopp denne typen avfall, sier Frøid.

Optimal lasting

En viktig side ved denne avtalen er logistikken, og en mest mulig effektiv transport. Det vil si at bilene som frakter avfallet til gjenvinning må være optimalt lastet, og at alle kategorier kan tas med på samme transport, der det er mulig. Det går ikke én bil med matavfall, ´en med EE-avfall og så videre.

– Vi laster det vi kan på samme bil, tilpasser containerne, komprimerer avfallet og optimaliserer rutene – alt for å spare miljøet og kostnadene mest mulig, sier Frøid.

Ikke mer søppel

Konsernsjef i NG, Erik Osmundsen, holdt et innlegg på NHOs årskonferanse 2017, med overskriften Det finnes ikke søppel mer, der han understreket at de som skjønner dette først, vil få et konkurransefortrinn:

Vi må slutte å behandle høykvalitetsråvarer som om det var gammeldags søppel.

Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning

– Vi må slutte å behandle høykvalitetsråvarer som om det var gammeldags søppel. Vi må bruke ressursene om igjen og om igjen og om igjen, var hovedbudskapet.
Han kom med flere illustrerende eksempler på at gjenvinning er en business vi er helt avhengige av fordi mange av ressursene snart er borte fra naturen:

– I en vanlig mobiltelefon er det kanskje 40 – 50 ulike metaller. Mange av de metallene er vi i ferd med å gå tomme for – sink om 15 år, kobber kanskje om 25 år.

Avslutningsvis kom Osmundsen med en invitasjon til forsamlingen:

– Vi inviterer dere alle til dialog for å finne innovative løsninger, nye partnerskap og nye forretningsmodeller.

Ikke avlat

Også seniorrådgiver i Bellona, Olaf Brastad, understreker poenget med at miljøarbeidet må inngå i forretningsstrategien til alle selskaper om de vil lykkes.

– Avfall er en stor industri, som trenger stor logistikk. Skal avfallet inn i de svære kretsløpene, må dette være stort og profesjonelt. Avfallshåndtering er ikke avlatshåndtering. Skal avfallet inn i kretsløpet og komme til nytte, må det lønne seg også økonomisk. Avfallet skal konkurrere med jomfruelige produkter.

Skal avfallet inn i kretsløpet og komme til nytte, må det lønne seg også økonomisk.

Olaf Brastad, Seniorrrådgiver i Bellona

Han mener en avtale som denne mellom Coop og NG er oppløftende nytt:

– Jeg er veldig fornøyd med denne avtalen. Dette vil redusere transporten, og er både god avfallspolitikk og god miljøpolitikk. De som fortsatt tror at det er ok å brenne matavfall, har en forholdsvis bratt læringskurve foran seg. Det er like viktig at de som jobber i Coop har kunnskap om dette arbeidet, som at de har kunnskap om varene de selger i butikken, mener Brastad, med henvisning til kursingen de får av NG for å oppnå best mulig avfallshåndtering.

Lønnsomt

Nygaard understreker at Coop har et spesielt ansvar på vegne av sine 1,6 millioner medeiere, en betydelig andel av befolkningen.

– Vi er opptatt av å ta innkjøperansvaret på alvor, slik at miljøtenkningen ikke er bare gjelder denne avtalen, men også for eksempel innenfor renhold, der hele tjenesten er svanemerket. Det er mer kostnadskrevende å reparere et belastet miljø enn å bidra til bærekraftige og miljøeffektive løsninger fra starten av. Bærekraftige og kostnadsoptimale løsninger er hva Coop har lagt opp til i denne nye omfattende partneravtalen med Norsk Gjenvinning. Tidligere var det både dyrere og mer utfordrende å sortere ut matavfall, og slik sett bidra til gode løsninger. Matavfallsfraksjonen var opp mot 30 prosent dyrere å håndtere og levere inn, og man måtte ofte bruke mye tid på å fjerne emballasjen fra matavfallsprodukter. Dette resulterte i at store mengder matavfall havnet i restavfallet, som var den rimeligste fraksjonen, og som ble sendt til brenning, forklarer hun.

Nå er vilkårene annerledes:

– Vi har fått på plass en avtale hvor det for 68 prosent av landets butikker koster det samme, eller mindre, å sortere ut matavfall og sende det til bioproduksjon, enn å kaste det i restavfallet. Det er innført automatiske løsninger for å fjerne emballasje fra matavfallsprodukter, slik at våre medarbeidere ikke trenger å bruke tid på dette.
 Dette betyr i korte trekk at det nå for majoriteten av butikkene i Coop koster mindre å bidra til miljøeffektive og klimavennlige løsninger, enn å velge enkle og dårlige løsninger som bidrar til økte utslipp. Norge har forpliktet seg til å bidra til Paris avtalens hovedmål. Dette målet vil ikke nås uten et næringsliv som går foran. Det er derfor viktig at store samfunnsaktører som oss, tar strategiske grep på miljøområdet, og utviser et reelt ansvar for å finne frem til, og å bidra til å utvikle klimavennlige, kostnadsoptimale, og miljøeffektive løsninger, sier Hilde Nygaard.

Partnerskap

Både Frøid og Nygaard opplever avtalen mer som et partnerskap enn en vanlig forretningsavtale, og forholdet må pleies.

– Implementeringen skjer i et tett samarbeid. Det dreier seg om mye mer enn rapportering og sortering. Det er helt avgjørende for begge parter at medarbeiderne får Grønt ansvar under huden, og virkelig forstår hvorfor merking, plassering og sortering er viktig. Dette handler jo også om hva vi får betalt for, understreker Nygaard.

 Løsningen

Gjenvinning er viktig for businessen. Hos NG understrekes det valget av ansvarlig for forretningsutviklingen i konsernet. Thomas Mørch jobber proaktivt med å søke nye forretningsmuligheter, og har sin bakgrunn fra finansbransjen. I bloggen, Lys i Mørchet, skriver han 10. november 2016:

«Det grønne skiftet kan debatteres i timevis. Det kan skrives i metervis. Det er imidlertid ingen tvil – det er de praktiske innovasjonene som bringer oss fremover. Og som svarer på de enorme utfordringene som må løses. Derfor fokuserer vi vår innovasjonskraft på å utvikle konkrete sirkulærøkonomiske verdikjeder. Kun på den måten kan vi hevde å leve vår visjon – avfall er løsningen på fremtidens ressursproblem.»