Circularity Gap Report Norway 2025

– Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og med økende geopolitisk uro og handelskrig gir dette grunn til å rope varsko, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.

Følg lanseringen av rapporten her: https://vimeo.com/event/5019644

Lite ombruk av ressurser

Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % fra 2018 til 2022 – fra 197 til 208 millioner tonn. Av dette er 77 % importert, særlig fra Asia og Stillehavsregionen (80 millioner tonn) med Kina som største leverandør (33 millioner tonn). Samtidig har Norges klimafotavtrykk holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO₂e, men med én vesentlig endring: 71 % av utslippene til vårt forbruk kommer nå fra produksjon utenfor Norges grenser, en økning fra 66 % i 2018. Det illustrerer svakheten i med Parisavtalen, som kun medregner utslippskutt i Norge.

Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossil energibruk – er andelen ikke-fornybare råmaterialer fortsatt høy, spesielt innen bygg og transport, som står for store deler av fotavtrykket.

Viktige funn fra rapporten:

• Sirkulariteten i Norge står stille på 2 %.
• Bruk av sekundære materialer øker, men ikke nok til å øke sirkulariteten.
• Materialfotavtrykket har økt med 6 % fra 197 tonn til 208 million tonn
• Økt materialfotavtrykk fra import indikerer at vi blir mer sårbare for geopolitisk uro og handelskrig.
• Økt import betyr at utslipp og miljøbelastning flyttes ut av landet.
• Norges klimaregnskap (Parisavtalen) fanger ikke opp utslipp i globale verdikjeder, noe som svekker vår motivasjon for utslippskutt i våre leverandørland.
• Bygninger og infrastruktur i Norge er fortsatt viktige drivere for materialforbruk og utslipp.
• Transportsektoren forbedres på grunn av elektrifisering, men er fortsatt avhengig av store mengder importerte råvarer, særlig til batterier.

– Denne utviklingen svekker Norges kontroll over kritiske verdikjeder – fra matproduksjon til bygg, infrastruktur og transport. Vi er i for stor grad avhengige av globale verdikjeder som påvirkes av geopolitiske konflikter, handelskrig og klimarelaterte hendelser. Dette gjør oss sårbare for forsyningssikkerhet og svingninger i pris, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.

Han påpeker også at analysen viser en svakhet ved Parisavtalen.

– Dagens system skjuler utslippene vårt forbruk skaper i andre land. Det undergraver både motivasjonen for utslippskutt i produksjonsland, og sirkulære løsninger for ombruk i Norge.

– Geopolitisk uro og økt import gjør norsk økonomi mer sårbar. Vi risikerer å miste grepet om verdikjedene, for eksempel innenfor bygg og transport, fordi vi er så avhengige av globale leverandører, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

– Rapporten viser tydelig at vi trenger sirkulære løsninger for sikker tilgang på kritiske råmaterialer, som til det grønne skiftet og forsvarsmateriell. En sirkulær økonomi er ikke et valg – det er en nødvendighet, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.

Sammenlignbar metodikk

Årets rapport benytter en forbedret metodikk og data, noe som styrker sammenlikningen med andre land. Norges sirkularitet på 2% havner bak verdensgjennomsnittet på 7,2%, og land som Sverige (3,4%), Danmark (4%), Sveits (6,9%), UK (7,5%) og Polen (10,2%). Videre, topper Norge materialfotavtrykk per innbygger og klimafotavtrykk per innbygger.

Vårt forbruk må ned

Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossilt forbruk og lavere utbyggingstakt – øker andelen ikke-fornybare råmaterialer. Særlig sektorene bygg og transport viser sårbarhet og høyt fotavtrykk, selv om enkelte indikatorer peker i riktig retning.

Rapporten peker på tre avgjørende grep for å styrke Norges sirkularitet:

• Sette tydelige mål for reduksjon av materialforbruk i nøkkelsektorer.
• Fjerne regulatoriske barrierer og styrke insentiver for sirkulære løsninger i næringslivet.
• Bygge lokale, sirkulære verdikjeder for å øke forsyningssikkerheten.

Rapporten kan lastes ned fra Circular Norway sine sider.