Circularity Gap Report Norway 2025
Norge er fortsatt bare 2 % sirkulært, viser den nye Circularity Gap Report Norway 2025. Til tross for mer bruk av sekundære materialer, vokser vårt totale materialforbruk gjennom økt import, som også utsetter oss for forsyningsrisiko.
– Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og med økende geopolitisk uro og handelskrig gir dette grunn til å rope varsko, sier Alexander Christiansen, leder i Circular Norway.
Viktige funn fra rapporten:
- Sirkulariteten i Norge står stille på 2 %.
- Bruk av sekundære materialer øker, men ikke nok til å øke sirkulariteten.
- Materialfotavtrykket har økt med 6 % fra 197 tonn til 208 million tonn
- Økt materialfotavtrykk fra import indikerer at vi blir mer sårbare for geopolitisk uro og handelskrig.
- Økt import betyr at utslipp og miljøbelastning flyttes ut av landet.
- Norges klimaregnskap (Parisavtalen) fanger ikke opp utslipp i globale verdikjeder, noe som svekker vår motivasjon for utslippskutt i våre leverandørland.
- Bygninger og infrastruktur i Norge er fortsatt viktige drivere for materialforbruk og utslipp.
- Transportsektoren forbedres på grunn av elektrifisering, men er fortsatt avhengig av store mengder importerte råvarer, særlig til batterier.
Lite ombruk av ressurser
Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % fra 2018 til 2022 – fra 197 til 208 millioner tonn. Av dette er 77 % importert, særlig fra Asia og Stillehavsregionen (80 millioner tonn) med Kina som største leverandør (33 millioner tonn). Samtidig har Norges klimafotavtrykk holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO₂e, men med én vesentlig endring: 71 % av utslippene til vårt forbruk kommer nå fra produksjon utenfor Norges grenser, en økning fra 66 % i 2018. Det illustrerer svakheten i med Parisavtalen, som kun medregner utslippskutt i Norge.
Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossil energibruk – er andelen ikke-fornybare råmaterialer fortsatt høy, spesielt innen bygg og transport, som står for store deler av fotavtrykket.
– Geopolitisk uro og økt import gjør norsk økonomi mer sårbar. Vi risikerer å miste grepet om verdikjedene, for eksempel innenfor bygg og transport, fordi vi er så avhengige av globale leverandører, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.
Rapporten viser tydelig at vi trenger sirkulære løsninger for sikker tilgang på kritiske råmaterialer, som til det grønne skiftet og forsvarsmateriell. En sirkulær økonomi er ikke et valg – det er en nødvendighet.
– Rapporten viser tydelig at vi trenger sirkulære løsninger for sikker tilgang på kritiske råmaterialer, som til det grønne skiftet og forsvarsmateriell. En sirkulær økonomi er ikke et valg – det er en nødvendighet, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.
Rapporten gir et viktig helhetsbilde
Rapporten er nyttig for å vise at sirkulærøkonomi er så mye mer enn gjenvinning. Under lanseringen 24. april 2025 var PR- og kommunikasjonssjef i RENAS Anja Ronesen med i et av panelene som diskuterte hva tallene betyr.
– Utslipp, ressursbruk og nedbygging av natur er knyttet til hvordan økonomien er innrettet, til forretningsmodellene våre og til forbruk. For å få til en sirkulær økonomi handler det om å forstå den totale ressursbruken og se på tiltak som tar ned material- og energibruk. Gjenvinning er viktig, men vi kan ikke gjenvinne oss til en sirkulær økonomi, sier Anja.
Sirkulærtallet på 2 % er et tall som også etter den forrige rapporten i 2020 ble mye referert, men det kan være vanskelig å forstå.
– Tallet kan aldri bli 100 %. De beste landene eller regionene kan se mot 10 eller 20 % i dag. Derfor skal man bruke sirkulærtallet med forsiktighet. Av materialforbruket vårt går over en tredjedel til såkalt lager, det vil si at vi bygger flere bygg enn vi river, vi legger til infrastruktur og installasjoner. Videre er en av de største materialstrømmene i den norske økonomien olje og gass, forklarer Anja.
Så et sirkulærtall på 2% betyr ikke nødvendigvis at vi er dårlige på gjenvinning. Vi oppnår 90 % materialgjenvinning av bilvrak og 80 % materialgjenvinning av brukt elektronikk. Så der vi har produsentansvar fungerer det veldig bra. Men rapporten viser hvilke materialstrømmer som har potensiale for økt sirkularitet. Noe av alt det vi legger til av bygg og infrastruktur kan kanskje utnyttes bedre, og det som ikke er i bruk, burde gjenvinnes. Et eksempel her er strømkabler som ligger på sjøbunnen eller nedgravd i bakken. Mange slike anlegg blir liggende etter endt bruk heller enn å bli tatt opp og gjenvunnet. Det er både en miljø- og ressursutfordring.
Vårt forbruk må ned
Til tross for enkelte lyspunkter – som nedgang i fossilt forbruk og lavere utbyggingstakt – øker andelen ikke-fornybare råmaterialer. Særlig sektorene bygg og transport viser sårbarhet og høyt fotavtrykk, selv om enkelte indikatorer peker i riktig retning.
Rapporten peker på tre avgjørende grep for å styrke Norges sirkularitet:
- Sette tydelige mål for reduksjon av materialforbruk i nøkkelsektorer.
- Fjerne regulatoriske barrierer og styrke insentiver for sirkulære løsninger i næringslivet.
- Bygge lokale, sirkulære verdikjeder for å øke forsyningssikkerheten.
For produsentansvaret er vår oppfordring til myndighetene at vi må målrette enda bedre den ordningen som alt fungerer veldig bra. Det betyr å sikte seg inn på det som gir mest «return on impact» det vil si å legge innsatsen der det gir mest verdi. Vi tenker her på at vi bør stille økte krav til gjenvinning av kritiske materialer.
For bedrifter anbefaler vi at de analyserer egen verdikjede, avdekker sårbarheter og finner hvor man best kan gjøre en forskjell. Vi ser at produsentene evaluerer sine forretningsmodeller, og har design for lengre bruk av sine produkter og gjenvinning på dagsorden som aldri før. Dette er hjulpet av nye regelverk fra EU selvsagt, men også et behov for kontroll med verdikjedene, å kunne bruke bærekraft som et konkurransefortrinn og et genuint ønske om å gjøre ting litt bedre enn i går.
Rapporten kan lastes ned fra Circular Norway sine sider.
