Bygger juridisk fagmiljø

Juridisk forståelse er viktig for industrielle ambisjoner innen sirkulærøkonomien. Forståelse av norsk, og ikke minst europeisk, regelverk og regelverksutvikling vil være sentralt for både avfalls- og gjenvinningsbransjen og industrien generelt for å sikre utvikling og investeringer i bruk av restprodukter og avfallsfraksjoner til nye produkter.

Derfor er det tatt initiativ for å etablere et juridisk fagmiljø, bygget opp gjennom et doktorgradsstudium, finansiert av sentrale bransjeaktører.

Det er Einar Bratteng – mangeårig juridisk rådgiver for Norsk forening for farlig avfall (NFFA) og forfatter av boken «Avfallsrett» – som har tatt initiativet. Doktorgradsstudiet er nå tatt opp i doktorgradsprogrammet ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og er en såkalt næringsdoktorgrad i samarbeid mellom universitetet, advokatfirmaet Berngaard og samarbeidspartnere fra avfallsbransje og industri.

Temaet for Einar Brattengs avhandling er: «Hvordan ivaretas gjenvinningshensynet når avfall skal bli til nye produkter i EUs sirkulære økonomi». Temaet blir bredt anlagt, men med to hoveddeler:

i) Redegjørelse for de generelle prinsippene som gjelder når avfall skal bli nye produkter, og

ii) konkrete avfallsfraksjoner og de vilkår som må oppfylles for at disse skal bli et legitimert produkt eller råvare.

Den første delen vil være mer generell og kartlegge det internasjonale regelverket og sammenhengene mellom avfall, gjenvinning, biprodukt, produkt og råvare. Den andre delen vil være mer praktisk og konkret med mål om å resultere i et slags oppslagsverk for bransjen.

Ambisjonen er å etablere et juridisk universitetsmiljø som har innsikt, konsekvensforståelse og påvirkningskraft innenfor avfallsrett, sett opp mot utviklingen mot en mer sirkulær økonomi.

Et kompetent juridisk miljø innen avfallsområdet vil også bidra til myndighetenes forståelse for de betingelser som må gjelde dersom avfallsaktører og industri i størst mulig grad skal bidra til en sirkulær økonomi.

Doktorgradsstudiet finansieres av Stena Recycling, Returkraft, SAR-gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik, Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk, Lindum, VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap), Vesar (Vestfold Avfall og Ressurs), NOAH, advokatfirmaet Berngaard og RENAS. Sekretariatene til næringsklyngen No Waste, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og NFFA er også bidragsytere til organiseringen og innholdet i prosjektet.

I tillegg til å stå for finansiering, skal aktørene også etablere et samarbeidsforum for å gi innspill til Brattengs arbeid med doktorgradsavhandlingen, som er ventet å vare i tre år fra august 2021.

Fra RENAS sin side har vi naturlig nok et fokus på håndtering av farlig avfall. Vårt utgangspunkt er sikker håndtering av miljøgifter fra EE-avfall. Miljøgifter som kvikksølv og asbest bør ut av materialkretsløpet, men noen ganger kan det være et paradoks at for eksempel plasttyper med visse tilsetningsstoffer ikke kan gjenvinnes, når de samme tilsetningsstoffene allikevel blir tilsatt ny plast i produksjon. Regler laget for en tid da avfall skulle til en endestasjon kan få utilsiktede konsekvenser som hemmer innovasjon og utvikling.

Vi har et mål om at vi gjennom dette prosjektet kan løse opp i noen av de paradoksene vi i gjenvinningsbransjen møter når regelverk for avfall ikke helt går sammen med ambisjonene for en sirkulær økonomi.

Om du har innspill til problemstillinger som prosjektet bør vurdere tar vi dem gjerne imot. Ta kontakt med vår driftssjef Per Halvard Øveren om du har temaer vi bør ta opp.