Gi el-artiklene lengre liv
Hvert år kjøper nordmenn over 10 millioner nye elektriske apparater. Det gjør oss til storforbrukere – men er vi også bevisste forbrukere?
Nylig lanserte Fremtiden i våre hender rapporten «Den norske forbruksfesten». Den viser hvordan det norske privatforbruket har endret seg de siste 27 årene, og hva vi bruker mest penger på i dag sammenliknet med tidligere. Rapporten avslører blant annet en enorm økning i salget av TV-apparater. De ti siste årene har norske husstander i gjennomsnitt kjøpt ny flatskjerm oftere enn annethvert år. Det vil si at vi nå kjøper 1,1 million TV-er i året.
Undersøkelsen viser også at de fleste skifter ut mobilen etter bare to års bruk.
Sannsynligvis ikke bare fordi den gamle er ødelagt. Utvikling av ny teknologi gjør at stadig mer avanserte produkter blir tilgjengelig, mens det man allerede har blir raskere «utdatert».
Heldigvis blir også mange apparater mer energieffektive – det vil si at de bruker mindre strøm. Det er likevel ikke nok for å balansere CO2-regnskapet ved nytt kjøp, for den største belastningen ligger i produksjonsfasen.
Lang levetid
Fremtiden i våre hender er bare en av mange organisasjoner som ønsker å bremse den norske kjøpefesten. Det er mange veier til målet, ikke minst ved å ta vare på det man allerede har. Det er mye som kan repareres hvis det blir ødelagt, selv av elektriske artikler. En del skader kan også unngås ved fornuftig bruk og vedlikehold.
Levetiden på el-artikler varierer fra produkt til produkt. De fleste produsenter oppgir for eksempel 60 000 timers levetid på LCD TV-apparater. Det tilsvarer hele 23 år med syv timers TV-titting daglig, og er ganske langt unna en ny TV annethvert år!
Les også
Nytt liv til gammel elektronikk
Det er store variasjoner mellom de ulike produsentene og produktene som lages. Heldigvis oppdager stadig flere at det lønner seg å tenke langsiktig, på hele livssyklusen til produktet. Det betyr at det skal være enkelt å reparere, demontere og til slutt resirkulere produktet. «Design for gjenvinning» er en trend som bare kommer til å bli større, og som det er viktig at forbrukerne støtter opp om.
Tips og triks
Det er mye man selv kan bidra med for å bremse utviklingen. Ikke minst ved å være en bevisst forbruker og ta vare på det man har. Det gjør godt for både lommeboka og miljøet. Naturvernforbundet har opprettet nettsiden ta vare på det du har. Her finner du enkle tips og triks som kan forlenge levetiden på produkter, samt gode råd for reparering.
Vi har også samlet noen nyttige fakta som kan være verdt å tenke på dersom du vil unngå unødvendig fornying av el-parken der hjemme:
1 Rens filtre
Mange husholdningsapparater har støvfilter, og disse bør renses hyppig. Tørketrommelen, støvsugeren og kjøleskapet er bare noen eksempler på el-apparater som trenger jevnlig tilsyn. Det kan være lurt å ta en titt på bruksanvisningen før du setter i gang, for mens noen filtre bør skylles, er det andre som ikke tåler store mengder vann.
En av fire bruker støvsuger som er over ti år gammel, og like mange har aldri byttet filter på støvsugeren sin. Det vil si at mange har et ti år gammelt filter i støvsugeren sin, og det er ikke særlig lurt. Filterets oppgave er å rense luften som suges inn for støvpartikler og pollen. Uten rens vil filteret etter hvert bli fylt med støv og skitt, og effektiviteten avtar.
Tørketrommelen har et lofilter som er enkelt å rense etter hver bruk, men det kanskje mange glemmer er at den også har en kondensator. Den er en slags radiator som ligger mer gjemt under trommelen. Også denne vil samle støv, og fortjener en rens. En fuktig klut er ofte alt som skal til.
Glem ikke at også kjøleskapet har en kondensator. Denne bør støvsuges eller tørkes av med jevne mellomrom. Da jobber motoren lettere og kjøleskapet virker bedre.
Det samme gjelder varmepumper. Vanligvis holder det å rengjøre støvfiltrene hver tredje uke, men for eksempel i pollensesongen kan det være lurt å øke frekvensen. Mye støv kan medføre at pumpen jobber for fullt uten å klare å holde jevn temperatur i rommet.
2 Forsiktig med skjermer
LCD-skjermer er populære på TV-er og datamaskiner. Det er avansert teknologi, og mange kvier seg for å røre skjermene. Det er imidlertid mulig å gi dem en vask i ny og ne, så lenge man er sparsom med vannet. Fuktighet kan medføre striper på skjermen og kan skade apparatet dersom det renner inn mellom rammen og skjermen.
En mikrofiberklut, eller fuktig klut med litt Zalo, er godt egnet. Det finnes også egne produkter for skjermer som trygt kan brukes. Husk å vaske skjermen når den er kald.
Hvis man gjør skjermrensen feil over tid, kan det tynne filteret som skjermen er utstyrt med bli skjoldete. Det kan medføre økt gjenskinn og en dårligere skjerm-opplevelse.
3 Skjøteledninger med omhu
Hovedregelen er at man ikke bør bruke skjøteledninger eller forgrener som permanente løsninger. Det kan likevel være nødvendig i perioder, mens man for eksempel venter på at elektrikeren kan komme og utvide det eksisterende anlegget.
Produkter som medfører langvarige høye belastninger, som for eksempel varmeovner og varmtvannsberedere bør ikke være koblet til skjøteledninger i det hele tatt.
Alle koplinger er svake punkt i et elektrisk anlegg. Du bør derfor ikke sette flere forgrenere i hverandre. Unngå også å seriekoble flere skjøteledninger.
Pass på at skjøteledningen ikke får skader, ligger og samler støv eller utsettes for støt. Unngå at flere meter med løse kabler blir liggende. For mange ledningsmeter kveilet sammen kan faktisk føre til økt temperatur i ledningen.
3 Bruk mobilvett
Nordmenn er storforbrukere av mobiltelefoner. Den er som regel med «over alt». Med så hyppig og variert bruk, er det ikke rart at det av og til går galt. Heldigvis er det noen forholdsregler man kan ta, slik at man slipper å bytte den ut så ofte.
- Beskytt mobiltelefonen mot støt og skader ved å bruke et deksel. Skjermbeskyttelse kan også anbefales.
- Utsett ikke mobilen for fuktighet, med mindre du har en modell som spesifikt er laget for å tåle det. Ikke bruk mobiltelefonen under åpen himmel ved nedbør. Nedbør, vann og andre væsker kan virke korroderende på elektriske komponenter. Vær forsiktig hvis du bruker mobilen til trening, ikke la den ligge i svette lommer.
- Ikke bruk eller oppbevar mobiltelefonen i svært støvete og skitne omgivelser.
- Unngå store temperatursvingninger. Svært høye og lave temperaturer, samt vekslingen mellom disse, kan påvirke mobilens funksjoner.
4 Lad med vett
Det verserer mange råd og rykter om hvordan den optimale lading bør foregå, enten det er snakk om iPad, mobil eller en datamaskin. «Fasiten» har endret seg med tiden og de nye produktene som har dukket opp, i tillegg til at det er variasjoner avhengig av merker.
Tidligere ble det frarådet å lade ofte, men det gjelder ikke nyere modeller. Tvert imot kan slik «klattlading» være bedre for batteriet enn å lade batteriet helt opp og ta det helt ut hver gang. De moderne litium-ion batteriene er nemlig helt annerledes enn gamle batterier. De brukes i det meste av mobiltelefoner, datamaskiner og nettbrett. For at disse skal vare lengst mulig handler det om antall ladesykluser, det vil si full opplading av telefonen.
5 Spar på bruksanvisningen – og bruk den
Finn en skuff, mappe eller boks hvor du samler alle bruksanvisninger og garantier. Eventuelt kan du ta et bilde av den viktigste informasjonen og lagre på telefonen.
Mange bruksanvisninger har skissert opp «typiske problemer», og forslag til hvordan de kan løses. Du får også mange svar på nettet hvis du googler produktnavn.
Skulle du være helt i beit for svar, kan du prøve lykken på nettstedet ifixit.com. En nyttig side som også selger løse deler.
6 Reparer!
Virker ikke knappen? Har skjermen fått en sprekk? Vil den ikke lade? Det er ikke nødvendigvis grunn til å fortvile – eller kaste. Å reparere er bra både for både miljøet og lommeboka. Den internasjonale trenden med «fiksefester» er nylig kommet til Norge, med egne arrangementer for reparasjon av el-artikler. Sjekk Restarters om det kommer en fiksefest nær deg – og ta med det du ønsker å reparere.
Å kjøpe produkter som er mulige å reparere, er også en måte å utøve forbrukermakt. Mens enkelte produkter er skapt med tanke på en lang livssyklus, er det andre som er skapt for det motsatte. Valg av materialer og produksjon er også av betydning, og bør telle når vi som forbrukere vurderer et nytt produkt.
7 Ikke kast – lever inn
Når alt annet er prøvd, og produktet ikke lenger fungerer, må du likevel ikke kaste produktet i søpla.
De fleste elektriske og elektroniske produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i varierende mengder. Forsvarlig innsamling og behandling av avfallet er derfor avgjørende. Likeledes inneholder produktene verdifulle ressurser det er viktig at kan brukes om igjen i nye produkter. Lever produktet inn der du kjøpte det eller ved en innsamlingsstasjon for EE-avfall.
Kilder: el-etikk.no. dinside.no tu.no, Elektronikkbransjen
