Godt rigget for fremtiden
20 år etter at RENAS så dagens lys, er EE den raskest voksende avfallsstrømmen i verden. Det er med andre ord nok å gjøre for jubilanten.
Stemningen er kanskje ikke «elektrisk», men det er godt med liv i RENAS sine lokaler på Skøyen i Oslo. Her er Bjørn Arild Thon administrerende direktør for landets ledende EE-returselskap. Hvordan står det egentlig til med 20-årsjubilanten?
– Det står veldig bra til! Vi er godt rigget for nåtiden og fremtiden, slik vi ser det. RENAS har tilpasset seg markedet, vi gjør stadig systemmessige oppdateringer, vi har fokus på teknologi og IT. Kunstig intelligens er også noe vi følger med på, siden vi sitter på store mengder data. Og så fokuserer vi alltid på behandlerne, og prøver å være en pådriver for ny teknologi for å få stadig større grad av gjenvinning, oppsummerer Thon.
Både markedsmessig, operativt og driftsmessig beskriver han situasjonen som god. Og bra er det, for elektronikk står for den raskest voksende avfallsstrømmen i verden. Hvordan er vi rigget for å håndtere det her til lands?–
– Vi er veldig godt rigget, forsikrer Thon og utdyper;
– Norge har gode systemer, vi har et godt lovverk og stort sett ordentlige aktører som etter mange år har utviklet seg til å ta skikkelig ansvar.
– Vi er en gruve!
Selvfølgelig er det også ting som kan bli bedre. Selv om Norge har gode returordninger, kan alltids gjenvinningsgraden bli høyere. For de tradisjonelle metallene, med kobber, jern, stål og aluminium som de største – har vi høy grad av gjenvinning. Her er det ikke så mye mer å hente, tror Thon.
– Men det er andre ting; som gull, sølv, palladium og spormetaller, sjeldne jordartsmetaller som vi er avhengige av å få tilbake i kretsløpet. I prosent og mengde er det lite, men i viktighet er det desto mer av betydning, påpeker RENAS-sjefen.
Det er en del teknologiske løsninger som må utvikles for å få til dette, og ikke minst; økonomiske systemer som må på plass. I dag er det ikke alle materialer som det er økonomi i å gjenvinne. Der har vi ennå en vei å gå, mener Thon.
– Vi er jo en gruve! Vi driver med urban gruvedrift og prøver å grave lenger og lenger ned i den og få ut mer. Men det er en ikke-forutsigbare varestrøm i den forstand at vi ikke styrer inn-strømmen selv, forklarer han.
Kompliserte prosesser
Gruver har vært et hett tema den siste tiden, og med regjeringens godkjenning av gruvedrift i Kvalsund kom også deponering på agendaen. Gjenvinning av EE er en måte å skaffe seg metaller – helt uten behov for deponering. Thon mener imidlertid at det med elektrifisering og digitalisering av samfunnet blir behov for både moderne og tradisjonelle gruver.
– Bærekraftige gruver og mer og bedre urban mining for å få tilbake ressurser i kretsløpet, blir nødvendig i fremtiden. Vi må tenke sirkulært i et helhetsperspektiv.
Urban mining, ja. Eller urban gruvedrift. Det er ett av fokusområdene til RENAS og et begrep man hører omtalt stadig oftere. Kort fortalt handler det om å ta ressursene i produktene vi bruker i dag og føre dem tilbake i nye produkter.
– I stedet for å grave et hull i bakken og ta ut masse malm, gjør vi det samme ved å ta det fra kasserte produkter. Men det er ikke bare enkelt, for moderne produkter kan inneholde utrolig mange stoffer. For eksempel inngår det i en mobil over 40 ulike elementer, forteller Thon.
Sirkulære løsninger
I EE-avfall er det hundre ganger høyere konsentrasjon av gull enn i en godt drivbar gullgruve, men tilfanget og kvaliteten kan variere. Det kan dessuten være utfordrende å få ut elementene og metallene når de er så mange og sammensatte i små mengder.
Likevel; med et gjenvinningsnivå på over 90% nasjonalt sett representerer urban gruvedrift ikke bare en miljøgevinst, men også verdier. På denne måten føyer det seg inn i rekken av gode eksempler på sirkulærøkonomi.
Sirkulærøkonomi er noe vi i RENAS har drevet med daglig i 20 år.Bjørn Arild Thon
– Sirkulærøkonomi er noe vi i RENAS har drevet med daglig i 20 år. Vi merker imidlertid at interessen for temaet er sterkt økende. Og det er veldig berettiget, for dette handler om forretningsmodeller, sier Thon.
Han forklarer hvordan hele vårt system og samfunn er bygget opp lineært. Alt fra hvordan vi håndterer produkter gjennom verdikjeden, til regelverk og regnskapsmetoder som tar utgangspunkt i at alt har en start og en slutt.
– Hvis en bedrift prøver å gjøre noe, og kommer med sirkulære initiativer, så er det ikke sikkert at det engang er lov. Bokføringsmessig, behandlingsmessig og kanskje i forhold til transport, så er alt er tilpasset lineære systemer. Det er en utfordring, slår han fast.
I dag kretser mye av sirkulærøkonomien rundt gjenvinning, og er ofte knyttet til avfall. Det er vel og bra, men Bjørn Arild Thon ønsker å se ting i en større sammenheng.
– Spørsmålet er hvor mye mer kan vi utnytte? Vi er kommet så langt at det kun er små mengder man potensielt kan øke materialgjenvinningsgraden med. Den eksponentielle kostnaden for hver ny prosent, blir muligens høyere enn gevinsten. Derimot er det viktig å fokusere på hva som kan gjøres i design- og produksjonsfasen for å skape resirkulerbare produkter. Å koble gjenvinnere og produsenter, og vise vei for muligheter og nytenkning, blir en viktig rolle for RENAS fremover, tror Thon.
Vinn-vinn
Hvert år er RENAS med på å arrangere Grønn konkurransekraft-seminar. I 2019 var oppmøtet rekordstort, og det var mer enn bransjefolk som kom til Oslo Kongressenter for å få med seg grønne foredrag. Thon er ikke overrasket over den store interessen.
– Det ligger litt i ordet; grønn konkurransekraft handler om å vise mulighetene i å være bærekraftig både i et miljø- og samfunnsperspektiv. Her er det mulig å få til to ting på en gang. Å være bærekraftig er ikke en kostnad, det er en vinn-vinn situasjon. Det er framtiden! sier han engasjert.
Han kaller det «smart butikk» eller «helhetlig butikk». At det er lønnsomt, er en forutsetning for at det blir varig.
Varig har også RENAS sin innsats vært i 20 år, som forvalter av produsentansvarsordningen for elektrisk og elektronisk avfall. Å sørge for at ingen miljøgifter kommer på avveie har også vært en viktig oppgave. Men hvilken rolle ønsker RENAS å ta i fremtiden?
– Vi skal selvfølgelig gjøre det vi gjør i dag; Være gode tjenestetilbyder for produsenter og importører for å ivareta det lovpålagte kravet, men også ta tilbake de produktene som kommer fra markedet som avfall og håndtere dem riktig ved å fjerne miljøgiftene og få ressursene tilbake inn i nye produkter. Det er kjempeviktig, og det skal vi gjøre i mange år til, sier Thon og legger til;
– Samtidig skal vi prøve så godt vi kan å informere det generelle publikum og bedrifter om mulighetene som ligger i sirkulærøkonomi og bærekraft. Å forklare hvordan og hvorfor dette kan bidra til å opprettholde måten vi lever på i størst mulig grad, er også en oppgave for RENAS, avslutter han.
