Kinesisk monopol krever nye løsninger

Dagens samfunn er avhengig av såkalte sjeldne jordarter eller jordmetaller. De brukes blant annet i sparepærer, røntgen, MR-skannere, katalysatorer, biler, vindturbiner og mye annet. Uten sjeldne jordarter vil smarttelefonen din ikke fungere. Og uten tilgang til disse metallene er det «grønne skiftet» helt urealistisk.

Problemet er bare at Kina har nærmest monopol på denne metallproduksjonen. Over 95 prosent utvinnes i «Midtens rike», og Kina vet å bruke denne markedsmakten. Landets ledere har tidligere innført eksportrestriksjoner til andre industrinasjoners store fortvilelse. Få vet med sikkerhet hvordan Kinas øverste ledelse tenker, men trolig var restriksjonen motivert av et ønske om å lokke til seg industri som er avhengig av disse metallene.

En klage til verdens handelsorganisasjon og en påfølgende dom førte til at Kina senere lettet eksportrestriksjonen, men landet har åpenlyst vist vilje til å bruke råvaremonopolet i handelskrig.

Monopol

Det bør uroe norske politikere. Det uroer i hvert fall næringslivsledere og politikere i USA og Europa. EU har definert de sjeldne jordmetallene som en kritisk råvare og startet allerede i 2013 et forskningsprosjekt for å utvikle bærekraftig utnyttelse av metallressursene. Fordi Kina kontrollerer nesten all produksjon, må resten av verden finne metoder for resirkulering. Globalt resirkuleres kun litt over en prosent av de sjeldne jordmetallene. Det må vi gjøre noe med.

Globalt resirkuleres kun litt over en prosent av de sjeldne jordmetallene

Bjørn Arild Thon

Sjeldne jordarter – som faktisk ikke er spesielt sjeldne – er imidlertid ikke det eneste problemet for selskaper avhengig av metaller og mineraler. Utvinningstempoet er nå så høyt at jorda rett og slett er i ferd med å gå tom for en rekke råstoffer de neste 30 årene. Gull er et godt eksempel.

Nå er det snart ikke mer igjen. Det vil si – det er masse gull på jorden, bare ikke i bakken. Nå sitter gullet i PC, mobiler og andre apparater. Det er dette gullet vi må hente ut og gjenbruke i fremtiden. Det er denne gjenvinningen av råstoff som kalles urban gruvedrift.

Lønnsom gjenvinning

For å få ett gram gull må vi resirkulere 40 mobiltelefoner. Vi trenger ett tonn kretskort fra avdankede PC-er for å gjenvinne 250 gram gull. Det høres kanskje lite ut, men til sammenligning er en tradisjonell gullgruve regnet som god og drivverdig dersom man får ut fem gram gull per tonn berg. I Kittila-gruven i Finland får man ut 4,8 gram gull per tonn med berg. Det er altså 50 ganger mer gull i gamle PC-er enn i gode, tradisjonelle gullgruver.

Tar man i tillegg med at mobiltelefoner og PC-er også inneholder andre råvarer som kan gjenvinnes, sier det seg selv at urban gruvedrift både er mer effektivt og mer lønnsomt enn regulær gruvedrift. Sammenlignet med den dyre, tradisjonelle gruvedriften påfører vi heller ikke miljø- og klimaskader verken på land, i luft, i vann eller hos dyr eller planter.

Geopolitikk

Forekomsten av gull i elektronikk er mange ganger høyere enn i verdens gruver. Bare vi i RENAS, her i lille Norge, gjenvant 13,8 kilo gull i 2016. Det er nok til cirka 500.000 nye mobiltelefoner, og dermed en betydelig økonomisk gevinst for industrien. På verdensbasis er en fjerdedel av gullet som er tilgjengelig på markedet resirkulert. Og gull er bare ett av mange eksempler på at urban gruvedrift både er mer økonomisk lønnsomt og bedre for klimaet enn tradisjonell gruvedrift.

Gjenvinning av sjeldne jordarter kan altså demme opp for Kinas dominans. Det bør være nok til å vekke politikernes interesse for sirkulærøkonomi. Det handler ikke primært om klima. Det handler om økonomi – og om geopolitikk.

Denne kronikken sto først på trykk i DN 6. april 2018.