Lys fremtid for solenergi
Grønne tak eller solceller på taket? Ja takk, begge deler! Ryen gjenbruksstasjon er ett av stadig flere bygg som tenker helhetlig om energibruk, godt hjulpet av Energima Solel.
Det er kortreist strøm som gir liv til de elektriske anleggsmaskinene som kjører nesten lydløst rundt på Ryen Gjenbruksstasjon i Oslo. Strømmen produseres på taket, der solenergiløsninger fra Energima Solel ligger med svak helling over en seng av mose. Sedumdekket tar unna regnvann i et stadig våtere klima, samtidig som det ikke vokser seg høyere enn at solcellepanelene får ligge i fred.
Ryen gjenbruksstasjon i Oslo kombinerer grønne tak og solceller.
Anleggsmaskinene går på kortreist strøm.
– Når vi bruker markedets nyeste lagringsteknologi maksimeres utnyttelsesgraden av oppsamlet elektrisitet. Dette minimerer behovet for salg av overskuddsstrøm til strømnettet, forklarer Per Urdahl fra Energima Solel.
Siden han startet opp Solel for seks år siden, har etterspørselen etter solenergiløsninger gått fra nesten null til å bli noe de fleste kjenner til. I dag er gjenbruksanlegget på Ryen bare ett av mange bygg som sparer utgifter på strøm ved å produsere den selv.
– Barnehager, svømmehall, skoler og næringsbygg. Det er blitt større bevissthet rundt energibruk og bærekraftighet. En av driverne er fokuset på energimerking, og at solcellepanel ofte må til for å få nå en god standard i henhold til for eksempel BREEAM eller Futurebuilt.
Viktige signaler
– Solenergiløsninger gir ikke bare økonomiske besparelser, de signaliserer også et miljømessig samfunnsansvar, mener Urdahl.
– Identitet og miljøansvarlighet er de to store driverne til å skaffe seg solcellepanel i dag. Fornybar energi og forsvarlighet har blitt viktige temaer, ikke minst for næringslivet, forteller han.
Enten man driver et kjøpesenter eller leier ut kontorlokaler, er kundene opptatt av hvordan man stiller seg til fornybar energi. Har man investert i bærekraftige løsninger kan det være med på å vinne nye og flere kunder. Leietakere er blitt opptatt av deres miljøprofil og vil kunne være med på å ta noe av kostnadene reflektert i leiepris eller kjøp av solstrømmen.
– Det er flott at næringslivet har kommet på banen, men politikerne kunne ha gjort det enklere og rimeligere å få installert solenergi på større bygg. Fortsatt er det søkeplikt og en runde gjennom Plan- og bygningsetaten for næringsbygg, og det krever både tid og penger. Jeg undrer meg hvorfor det skal være vanskeligere å sette opp solcellepanel enn for eksempel paraboler og annet som mange bare tar seg til rette med? spør Urdahl og påpeker at de fleste solenergianlegg gjør lite av seg. At de verken lager lyd eller gir gjenskinn av lys, gjør de stort sett lite kontroversielle.
Design teller
Det har skjedd mye innen solenergi de siste årene. Prisene har gått ned, mens kapasiteten har gått opp. I dag gir et standard panel på 1 x 1,5 meter hele 330 W. For noen år siden lå det på 255. Utseende på panelene har også endret seg, og utvalget er blitt større.
– Design er viktig for nordmenn, og det er en særnorsk greie at man er villig til å gå ned på antall watt for å få solcellepanel i den fargen eller type man ønsker, forteller energirådgiver Mads Ingebrigtsen.
Det er ikke mye som røper at denne gjenbruksstasjonen huser et topp moderne og klimavennlig bygg…
.. .men noen hint finnes, som disse elektriske uttakene til anleggsmaskinene.
50 000 husstander i Oslo kan bruke anlegget på Ryen.
Solcellepanelene kommer nemlig i flere farger enn svart og mørkeblått, selv om det er de fargene som definitivt lagrer mest energi.
– Det har også blitt flere regler, større krav til sikkerhet og dokumentasjon. Hele bransjen er blitt mer profesjonalisert, mener Ingebrigsten.
En annen ting som er spesielt i Norge, er mulighetene for paneler på fasade. Fordi sola står så lavt store deler av året, gir dette mulighetsrom som ikke andre land har.
Smartere energibruk
De største fremskrittene innen solenergi har nok allerede skjedd, tror Per Urdahl og hans kollega Ingebrigtsen.
– Det blir nok ingen ny prisrevolusjon, mye av reduksjonen er gjort. Man vil nok konkurrere mot høyere strømpriser etterhvert, og derfor er dette en investering for fremtiden.
De tror fokuset fremover blir på tilleggstjenester, samt å følge opp eksisterende anlegg. Bedre lagring av energi vil gjøre det enklere å styre forbruket på en fornuftig måte.
Hvor mye energi kommer inn – og hvor mye går ut? På Ryen er det viktig å følge med på begge deler.
Bedre lagring av energi gjør det enklere å styre forbruket på en fornuftig måte.
På Ryen kan man levere inn avfall, også EE-avfall.
– Det blir viktigere å tenke helhetlig, og se på hele livsløpet til produktene. Nå bruker vi for eksempel brukt aluminium fra Gjøvik for å lage skinner til skrå tak, mens vi tidligere importerte nytt fra Polen. Panelene på Ryen er dessuten blitt til ved hjelp av silisium fra Kristiansand, forteller Urdahl.
Silisiumet kan også gjenbrukes når panelene en dag ikke lenger er i bruk. Men det er lite fokus på i dag, for de har en forventet levetid på hele 40 år!
