Bly har vært kjent for mennesker i over 7000 år og er et vanlig grunnstoff. Det er mykt og derfor lett å bearbeide. Tidligere ble det brukt i vannrør, bensin og maling, men dette fases ut grunnet helsefarene.
Bly er lett å utvinne, til tross for at det sjeldent forekommer naturlig. Det utvinnes fra mineraler som cerusitt, krokoitt og anglesitt, samt det viktigste blymineralet, galenitt, som kalles for blyglans. I 2012 ble det produsert nesten 5 milliarder tonn bly på verdensbasis. Over halvparten i Kina. Omtrent like mye bly ble produsert ved gjenvinning.
Bly har mange bruksområder. Det brukes i ammunisjon som kuler og hagl, og som beskyttelse under røntgenundersøkelser. Det brukes til søkke ved fisking, i blybatterier og som fargestoff i keramikk. Du finner også bly i enkelte sjøkabler og som tilsetningsstoff i enkelte krystallglass som derfor kalles blyglass.
Bly har blant annet vært brukt i glødepærer, kabler og loddetinn. Kabler og loddetinn brukes igjen i en lang rekke elektriske produkter.
Bly kan akkumuleres i benbygningen og føre til skader på hjerne og nervesystem. Blyforgiftning kan gi adferdsforandringer og tilpasningsvansker hos barn.
De største blymengdene finner vi i blybatterier og blyakkumulatorer. Brukte blybatterier og blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall. Disse produktene fører derfor ikke til vesentlige utslipp til miljøet. Andre store bruksområder er metalliske produkter, kabler og seilbåtkjøler. Bly kan i tillegg finnes i andre typer importerte produkter. Faren for utslipp til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly ble forbudt i EE-produkter i 2006.
Utslippene av bly i Norge i dag er små. Utslippene fra samferdselssektoren har blitt sterkt redusert siden 1980-årene, først og fremst på grunn av overgang til blyfri bensin. Ulike tiltak har også medført store reduksjoner i utslippene fra produkter som blyhagl, maling, lakk og fiskeredskaper. Utslippene fra industrien har også gått ned. I perioden 1995 – 2013 ble utslippene redusert med nesten 90 prosent.