Kobolt er et metallisk grunnstoff som er kjent for sine magnetiske egenskaper, høyt smeltepunkt, og motstandsdyktighet mot slitasje og korrosjon.
Kobolt har en rekke viktige bruksområder. Det er en kritisk komponent i oppladbare litium-ion-batterier, som brukes i elbiler, smarttelefoner, verktøy med mer. Kobolt brukes også i superlegeringer som tåler høye temperaturer, noe som gjør det verdifullt i flymotorer, gassturbiner og andre avanserte teknologier.
I tillegg anvendes kobolt i katalysatorer for petroleumsindustrien, i pigmenter for glass, keramikk og maling, samt i medisinsk utstyr som strålebehandling for kreft.
Det meste av verdens kobolt finnes i kobberbeltet i den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) og Zambia. DRC er en dominerende leverandør av kobolt på verdensmarkedet.
Denne sterke geografiske konsentrasjonen gjør forsyningen av kobolt sårbar for politisk ustabilitet og etiske utfordringer knyttet til gruvedrift, inkludert barnearbeid og dårlige arbeidsforhold. Den høye etterspørselen etter kobolt, spesielt i batteriproduksjon, har ført til økt bekymring for langsiktig tilgjengelighet og forsyningssikkerhet.
Kobolt er gjenvinnbart og det er flere anlegg med kapasitet til å resirkulere kobolt. I Norden bygges det opp kapasitet for å gjenvinne kobolt fra såkalt black mass fra batterier.
Blaafarveværket
Blaafarveværket er en tidligere norsk gruvebedrift i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et kultur- og industrihistorisk friluftsmuseum og kunstgalleri. Blaafarveværket var Norges største bergverk og også Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Det spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia, og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Kilde: Wikipedia.
Foto: Blaafarveværket. Bilde fra Den Blå Butikk på Modum.