Ønsker strengere gjenvinningskrav velkommen
Sjeldne metaller brukes i blant annet elbiler og vindmøller, men utvinnes så hyppig at de står i fare for å forsvinne. RENAS ønsker å føre disse sjeldne jordartsmetallene tilbake til markedet.
På EUs liste over sjeldne metaller finnes stoffer som brukes hyppig i produksjon av blant annet vindmøller og el-biler. Fortsetter utvinningstakten blir disse mangelvare. Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS, forteller at gjenvinningsselskapet også ønsker å føre sjeldne jordartsmetaller tilbake til markedet.
Norske arbeidsplasser og eksport av teknologi
RENAS er Norges største EE-returselskap, og ivaretar produsentansvaret til nær 3000 produsenter og importører av EE-produkter. – Det gjøres veldig mye godt arbeid innen gjenvinning og urban gruvedrift i Norge i dag, sier Thon.
Kravene for gjenvinning er strenge i Norge, men likevel peker Thon på at RENAS ønsker dem enda strengere. Det meste av de sjeldne jordartsmetallene gjenvinnes nemlig ikke, og globalt er tallet på under én prosent: – Norge har høyskolerte folk og avansert teknologi nok til å lede an en bransjeutvikling. Og i tillegg til å finne internasjonale løsninger og øke verdens bærekraft, vil en slik satsning bygge norsk industri og skape nye arbeidsplasser, forklarer direktøren entusiastisk.
Tom for mineraler
Men saken handler altså om mer enn å bygge industri i Norge. Jorden er avhengig av at knappe ressurser som gull, sølv, palladium og sjeldne jordartsmetaller går tilbake i kretsløpet. Thon utdyper: – EUs varskuliste handler om forsyningssikkerhet: hvor mye bruker vi nå, i forhold til hva som finnes? For eksempel har bruken av disse sjeldne stoffene i batterier eksplodert de siste årene, og vi opplever at markedet er korttenkt.
Strengere krav, som å sette av en viss sum til videreutvikling av gjenvinningsteknologien, kan bidra til å skape lønnsomme markeder for flere typer gjenvunnet materiale, mener han.
Sirkulærøkonomi og bærekraft
Det snakkes mye om sirkulærøkonomi i dag. RENAS jobber også med dette, og har derfor startet foreningen Circular Norway. – På tvers av fag og bransjer ser foreningen på designfasen, verdikjeder, forretningsmodeller og samarbeid for å ta Norge inn i sirkulærøkonomien. Vi skal nemlig ikke bare gjenvinne mer, men også stille om økonomien til å ta bedre vare på ressursene. Vår oppfordring til myndighetene er at vi ønsker både nytenkning og et strengere regelverk velkommen for å oppnå disse målene, avslutter Thon.
Denne artikkelen sto først på trykk i Dagens Næringsliv 13. august 2019.
