Produserer honning uten bismak

På Honningcentralen på Kløfta utenfor Oslo jobber 16 mennesker. Men med 50 – 60 000 bier på jobb i hver bikube om sommeren, hevder Honningcentralen å være Norges største arbeidsplass. Da er det ganske viktig å ha verdiene på plass.

– Det er ikke så vanskelig når vi jobber med noe så viktig som honning, sier daglig leder Anniken Bjørnå som kan fortelle at de opplever økt etterspørsel fra forbrukere, men også fra nye birøktere som ønsker å levere honningen sin.

– Du kan levere stort eller smått, på fat eller i spann – innen tre år fra du søker medlemskap. Jeg tror den økende interessen for kortreiste produkter og naturlig råvarer er en trend som kommer både biene og samfunnet vårt til gode, sier Anniken Bjørnå.

Et generasjonsskifte

Ifølge den europeiske rødlisten over truede arter er 10 prosent av våre bie-og humlearter på listen over arter som er i tilbakegang og kan stå i fare for å forsvinne. Antall norske bikuber er nesten halvert siden 1980-tallet, men Honningcentralen er likevel optimistiske.

– Vi ser et generasjonsskifte. Stadig flere unge er opptatt av kortreist mat og lokal produksjon. Vi har 1700 medlemmer som produserer honning med lidenskap og kjærlighet til naturen, sier Anniken Bjørnå og forklarer at den største utfordringen er usikkerheten med varierende sesonger for honning slik at de kan møte økende etterspørsel fra forbrukerne.

Som RENAS-medlem er Honningcentralen glad for å oppleve økt etterspørsel etter naturlig og lokalprodusert honning, men også etter symboleffekter.

– Folk spør etter tips og oppskrifter, men også etter t-skjorter med bier på og andre effekter som kan brukes for å vise at man tenker miljøvennlig. Det tar jeg som et godt tegn!

Kan vi lære noe av biene?

Et bisamfunn består av en dronning, noen hundre hannbier (droner) og mange tusen arbeidsbier. Ved kubeinngangen jobber vaktbiene med ansvar for at ingen uvedkommende kommer inn. Det er med andre ord en ganske godt organisert arbeidsplass. Truslene kommer utenfra.

Forskere trekker frem endret landbruk og klimaendringer som mulige årsaker til at enkelte biearter er truet, men ingen har et fullgodt svar på hvorfor disse viktige insektene forsvinner.

Honningcentralens leder forteller om sesongvariasjoner som kan være krevende.

– I Norge har vi en kort sesong, og den varierer fra år til år. Når vi opplever ekstremvær, får ikke biene gjort jobben sin. Hvis jordsmonnet får en sesong med voldsom tørke, blir utbyttet dårlig. Vi ser også at store svingninger i temperaturen påvirker honningproduksjonen, forklarer Anniken Bjørnå.

De små biene spiller en viktig rolle i balansen på kloden. Det er umulig å snakke om en bie i entall. De kommer alltid i flertall. Når en bie samler nektar, gjør den aldri dette for seg selv, men for bikubens overlevelse. Kanskje har vi noe å lære av dette unike fellesskapet?

– Jeg tror vi kan lære mye fra biene. De er fantastiske på samarbeid og til sammen utgjør de en forskjell for miljøet rundt, sier Honningcentralens leder.

Miljøvennlig emballasje

Mennesker har forsynt seg av bienes honning lager gjennom hele historien vår – helt tilbake til steinalderen. Vi har tatt med oss det nyttige insektet til alle kontinenter utenom Antarktis. Bier på jobb er mange måter samfunnskritisk. De spiller en helt sentral rolle i forhold til pollinering av mange av våre matplanter.

– Honningen er verdifull, så det er en selvfølge å jobbe for en så
miljøvennlig innpakning som mulig. Vi har de siste årene hatt sterkt fokus på dette. Den flytende honningen vår pakkes beholdere laget av 50% resirkulert plastemballasje. Denne er nøye testet som matvare-emballasje. Når honningen er spist, skal emballasjen naturligvis kildesorteres og leveres til gjenvinning, forklarer Bjørnå som også beskriver hele produksjonen som sterkt fokusert på sortering og gjenbruk.

– Det er viktig for oss å ta ansvar langs verdikjeden ved å levere varer på en måte som skader miljøet minst mulig, forteller Anniken Bjørnå.

Kortreist alternativ til sukker

– Honning er et produkt rett fra marka; en 100 prosent naturlig råvare. Det ligger i vår tradisjon å ta vare på norsk natur ved å tilby ren produksjon uten bruk av kjemiske midler. Selv om den gamle birøktertradisjonen har utviklet seg, og det også brukes moderne utstyr idag, så ser vi at stadig flere små produsenter er kreative når det kommer til gjenbruk og bygging av kasser og kuber, forteller

Honningcentralens leder som vil oppfordre alle til å smake på naturens gull i løpet av høsten.

– Honning kan brukes til nesten alt. Du kan bruke den som naturlig
søtning, eller utforske mangfoldet av smak, farge og aroma. Honning er litt som god vin, inspirerer Anniken Bjørnå.

Honning kan nemlig brukes til mye mer enn søtt i teen.

– Prøv honning på frukt og bær, i marinader, sauser, dressing, bakst og som et grunnleggende tilbehør på ostefatet. Det beste blir faktisk bedre med honning! Men viktigst av alt: Når du spiser lokalprodusert honning, så vet du at du smaker på naturen. Nyt det!

Les også

Bakterier som spiser miljøgifter til frokost

Materialer

De livsviktige biene

Den globale forsyningen av mat og dermed menneskenes livsgrunnlag er avhengig av at bier, humler og andre insekter gjør jobben som pollinatorer.

Opp mot 30 prosent av maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av denne pollineringen. EU-kommisjonen anslår at 87 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til å være verdt 1300 milliarder kroner – hvert år.

Forskere har listet opp de fem største truslene:

• Endringer i arealbruk og intensitet i landbruket
• Klimaendringer
• Plantevernmidler
• Håndteringen av sykdomsfremkallende organismer
• Invaderende fremmede arter

Kilder: Forskning.no /European Environment Agency/https://www.artsdatabanken.no// Aftenposten.no