RENAS redder EE-avfallet i øykommuner
Værøy og Røst havnet i en situasjon der ingen kom for å hente det elektroniske avfallet deres. Nå tilbyr RENAS de to kommunene en henteordning for 2024.
– RENAS var de eneste som tok ansvar og ga oss tilbud om en avtale, sier Tom Ragnar Pedersen, teknisk sjef i Røst kommune.
Den forrige aktøren som hadde ansvar for henting av EE-avfall i de to øykommunene, trakk seg med kort varsel.
– Det stoppet opp høsten 2023. I mellomtiden hopet det seg opp på mottaket her, sier Pedersen.
For å komme seg til Værøy og Røst går det ferje én gang per dag fra Bodø. Sjåfør med lastebil må overnatte en natt før hen kan komme seg tilbake til fastlandet med lasten. Kostnadene dette medfører gjør at det er vanskelig å finne noen som vil gjøre jobben.
Nå har RENAS, landets største EE-returselskap, steppet opp for å hjelpe Værøy og Røst, og inngått en avtale med begge kommunene.
– Vi har valgt å ta dette fordi det var en akutt situasjon der ingen tok ansvar, sier Per Halvard Øveren, driftssjef i RENAS.
Forpliktet til å samle inn EE-avfall
Når du kjøper elektriske produkter, betaler du også en avgift for returordningen. Produsentansvarsselskapene har en forpliktelse til å samle inn EE-avfall i alle landets regioner, som beregnes ut fra markedsandel.
På grunn av størrelsen på Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) mener alle selskapene at de mer enn oppfyller sin forpliktelse til henting, inkludert RENAS.
– Kommunen har ansvar for å samle inn, hente og lagre EE-avfallet forskriftsmessig, og så har returselskapet plikt til å hente det hos kommunen. I denne situasjonen handler det for oss om å ta samfunnsansvar, sier Øveren.
– For oss på Røst betyr dette at vi kan fortsette å gi det samme tilbudet til befolkningen som gjelder ellers i landet. Hadde vi ikke fått avtalen på plass hadde vi måttet stenge mottaket, og til syvende og sist hadde det gått ut over forbrukerne, sier Pedersen.
Håper på forutsigbarhet
Også Værøy er fornøyd med å ha fått på plass en avtale. I en mellomperiode var de uten avtale. Da måtte de involvere Miljødirektoratet og etablerte en midlertidig kontainer.
– RENAS tok initiativ til å løse utfordringen. Det har vært god orientering og prosess, og de har gitt oss raske svar. De har rett og slett vært veldig profesjonelle, sier Ove Lorentzen, teknisk sjef i Værøy kommune.
– Vi har ett års avtale og tror det vil fungere greit. Det jobbes med å prøve å få til en forutsigbarhet i årene som kommer.
Miljødirektoratet arbeider videre med å få til en løsning for 2025.
Sørg for at EE-avfallet håndteres riktig
Fakta om EE-avfall
- EE-avfall står for elektrisk og elektronisk avfall. Dette er produkter som ikke skal kastes i restavfallet etter bruk. Elektriske produkter du vil kaste kan leveres tilbake til en forhandler av tilsvarende produkter, eller til et kommunalt mottak.
- Grunnen til det er at de kan inneholde miljøgifter som ikke bør komme på avveie. Disse trenger ikke være skadelige når produktet er i bruk, men når det kastes er det viktig med korrekt håndtering og behandling av miljøgiftene.
- EE-produkter inneholder også verdifulle materialer som er verdt å ta vare på og gjenbruke, inkludert mer sjeldne materialer som vi trenger å gjenbruke for å kunne fortsette å produsere ny elektronikk i fremtiden.
- Det som skal sorteres som EE-avfall er utgåtte elektriske og elektroniske produkter, det vil si alt som går på strøm eller har et batteri. Løse batterier skal kastes i egne beholdere, det gjelder også for lyspærer og lysstoffrør.
RENAS er landets ledende EE-returselskap. Med 14 behandlingsanlegg og 100 innsamlere over hele landet ivaretar RENAS produsentansvaret til nær 2600 produsenter og importører av EE-produkter. RENAS er en non profit-organisasjon, eid av Elektroforeningen (EFO) og bransjeforeningen Elektro og Energi.
