En mann og en kvinne står foran en næringslivsbygning

– Jeg opplever at alle ansatte har et forhold til bærekraftsstrategien vår, uansett hvem jeg møter. Vi har regelmessig kursing i bærekraft for alle ansatte, forteller Maria Selsås Fjogstad, som er bærekraftsansvarlig i Siemens AS.

Siemens er et av verdens største teknologikonsern med om lag 320 000 ansatte over hele kloden. I Norge er de omkring 500 faste ansatte, med hovedkontor på Linderud i Oslo. Både hovedselskapet og de fem underselskapene er medlemmer av RENAS.

Historien til selskapet begynte allerede i 1847, og de etablerte seg i Norge mot slutten av 1800-tallet. Den daværende norske sjefen for Siemens var Peter Munch Meinich, som på samme tid var Oslo-ordfører i flere år.

– Det sier noe om at vi allerede den gang var opptatt av å løse utfordringene som betyr noe for samfunnet, sier Nils Klippenberg om sin forgjenger.

Om Siemens

  • Siemens ble startet som et samarbeid mellom Werner von Siemens og Johann Georg Halske i Tyskland i 1847.
  • Selskapet spilte en nøkkelrolle i telekommunikasjonens spede begynnelse, da de var ansvarlige for utviklingen av den første telegraflinjen mellom Berlin og Paris, og London og Calcutta.
  • Von Siemens oppfant blant annet den første vellykkede elektriske trikken, lokomotivet, trolleybussen og heisen. I tillegg stod han bak oppfinnelsen av den moderne dynamoen.
  • Siemens har vært etablert i Norge siden slutten av 1800-tallet, og feiret sitt 125 år jubileum i desember 2023.
  • Konsernet har spilt en betydelig rolle i utviklingen av norsk vannkraft, elektrisk belysning og annen infrastruktur. Det første røntgenapparatet på Rikshospitalet var fra Siemens.
  • På midten av 2000-tallet ga de seg fullstendig med småelektronikk, og konsentrerte virksomheten til å utvikle høyteknologiske, innovative løsninger for industri, energi, bygg, helse og transport.
  • Siemens har satt seg et ambisiøst mål om å være klimanøytrale innen 2030, og den norske delen av konsernet når trolig dette målet lenge før tiden.

Infrastruktur og helse

Klippenberg er dagens administrerende direktør og har vært i konsernet i snart 13 år. Han startet like etter en stor dreining i Siemens’ globale virksomhet. Konsernet rettet fokuset mot tre store globale strukturelle endringer i samfunnet, såkalte megatrender: Urbaniseringen, den økende befolkningen i kombinasjon med demografiske endringer, og klimaendringer. Mobiltelefoner, bilelektronikk og produkter til hjemmet ble droppet til fordel for økt satsing på teknologiske løsninger innen industri, infrastruktur, bygg, helse og transport.

– Elektrifisering, automatisering og digitalisering er våre tre grunnpilarer, og vi har økt graden av alle disse tre i verden, forteller Klippenberg.

En plate med Siemens-logo på utenfor et næringslivsbygg.
FREMTIDSRETTET: Siemens har sluttet med småelektronikk og er nå et teknologihus som som leverer bærekraftige og miljøvennlige løsninger med fokus på elektrifisering, automatisering og digitalisering.

RENAS-medlemmet GK mener produkter i byggebransjen bør leve lenger

Les: GK tar ansvar – ønsker mer ombruk i byggebransjen

Siemens bidrar til sirkulærøkonomi

I 2015 tok Siemens’ hovedkontor i Tyskland et valg om at konsernet som helhet skulle bli klimanøytrale i egen drift innen 2030. Selv om det tallet i seg selv er ambisiøst, har Siemens i Norge et mål om å klare det i løpet av 2025. Det er de i rute til å klare.

– Bærekraftsfokuset hos oss er helhetlig og dreier seg også om det sosiale og forretningsetiske. Vi jobber etter et eget rammeverk som har fått navnet DEGREE, forteller Fjogstad.

Siemens’ DEGREE-rammeverk:

  • D – Decarbonization (dekarbonisering): Å støtte det globale 1,5-gradersmålet for å bekjempe global oppvarming.
  • E – Ethics (etikk): Å fremme en kultur av tillit, å overholde etiske standarder og å håndtere data med omhu.
  • G – Governance (styring): Å bruke toppmoderne systemer for en effektiv og ansvarlig forretningsførsel.
  • R – Resource efficiency (ressurseffektivitet): Å oppnå sirkularitet og dematerialisering.
  • E – Equity (likestilling): Å fremme mangfold, inkludering og samfunnsutvikling for å skape en følelse av tilhørighet.
  • E – Employability (ansettbarhet): Å gjøre det mulig for Siemens-ansatte å være relevante og motstandsdyktige i en verden i stadig endring.

I løpet av 2024 skal alle ansatte i konsernet gjennomføre 25 timer med kursing for å styrke sin relevans for framtiden, der bærekraft er en stor del av opplæringsinnholdet. Siemens ønsker ikke bare at de ansatte skal gjøre det de kan for at egen arbeidsplass skal driftes bærekraftig, men også være aktive pådrivere for å inspirere kundene til å ta bærekraftige valg.

 

En mann sittende på en sofa i en resepsjon, med klosser bak seg i mange forskjellige farger som skal symbolisere FNs 17 bærekraftsmål.
BÆREKRAFTSMÅL: Siemens-sjef Nils Klippenberg har FNs 17 bærekraftsmål i resepsjonen på Linderud. I år har de ansatte både hatt webinar om sirkularitet og om dekarbonisering.

 

Bruker materialer fra gjenvinning

– Vi kjøper alle produktene våre sentralt fra Siemens, og i fjor var 34 prosent av metallene fra resirkulerte kilder. Målet vårt innen 2030 er at alle relevante produktkategorier skal være robuste og miljøvennlige, sier Fjogstad.

Klippenberg synes det er bra med globale miljødeklarasjoner (EPD’er – Environmental Product Declaration) for produkter. Han maner samtidig til realisme og forståelse for at noen helt nødvendige produkter produseres enkelte steder i verden og må kjøpes derfra, uavhengig av EPD.

– En større global utfordring er hva som skjer med materialene etter at de har vært i bruk, poengterer han.

Lysprodusenten Light House stiller strenge krav til sine leverandører 

Les: Light House og RENAS samarbeider for en bærekraftig fremtid

Savner RENAS som rådgiver på ombruk

Siemens bruker RENAS’ miljørapport aktivt og synes det er fint å få en forståelse av hva som skjer med produktene sine. Fjogstad håper at de også kan gjøre enda mer når det gjelder ombruk av produktene i tiden som kommer.

– Jeg synes det er fint at vi har produsentansvarsordningen og at RENAS kan fungere som en spesialist på dette området, sier hun.

Det er viktig for Siemens at RENAS tar en enda sterkere posisjon som samfunnsaktør, spesielt når det kommer til ombruk. Klippenberg mener RENAS kan være enda mer synlige enn hva de er i dag.

– Til å begynne med kunne jeg ønske meg at RENAS hadde vært en tydeligere rådgiver, som kunne kommet til oss og de andre medlemmene sine for å fortelle nøyaktig hva vi kan gjøre for å forbedre resirkulering og ombruk, sier han.

Portrett av en kvinne i en hvit skjorte som står på et kontor.
EKSPERT I OMBRUK: Med sin nyopprettede markedsutviklerstilling, ser Anja Ronesen og RENAS for seg å kunne rådgi medlemmene sine om ombruk og andre bærekraftige tiltak.

RENAS – fremtidens ekspert på ombruk

Markedssjef i RENAS, Anja Ronesen, mener RENAS beveger seg i den retningen som Klippenberg etterlyser. Selv om hovedtjenesten er produsentansvar, ønsker RENAS å hjelpe medlemmene med å tenke på nye måter.

– Vi har flere eksempler blant våre medlemmer som tar inn og reparerer eget utstyr, mens andre kanskje ikke ser på det som en mulighet engang. I fremtiden vil vi bli flinkere til å vise hvilke muligheter som finnes og gi råd til å forbedre deres forretningsmodell, sier Ronesen.

Våren 2024 oppretter RENAS også en stilling som markedsutvikler, som nettopp skal jobbe med utvikling og rådgivning for medlemmene.

Ronesen er glad for at Siemens utfordrer RENAS, og håper på et enda tettere samarbeid framover.

– Siemens er en av de store industribedriftene i Norge og er en viktig del av RENAS-historien. De har vært med oss siden begynnelsen. Selv om de er en stor aktør, har de evnet å ta stadig nye markeder og vært tidlig ute med fornybar energi. De er veldig opptatt av å gjøre ting riktig og er et engasjert og verdifullt medlem for oss, avslutter Ronesen.

Gjør som Siemens og sørg for en god EE-avfallshåndtering 

Les: Bli RENAS-medlem i dag!