Skrap, reis deg!

Mo Industripark, som Celsa Armeringsstål AS ligger i, er en moderne virksomhet, en fortsettelse av det jernverket som leverte millioner av tonn med jern og stål mellom 1955 og 1989. Industriparken er en betydelig arbeidsgiver, som er svært viktig i det nordlandske samfunnet, slik jernverket var før.

– Bare Celsa Armeringsstål, med våre 300 ansatte, sysselsetter indirekte rundt 900 mennesker i Nordland, forteller miljøingeniør Per Johan Högberg.

Den nye gruvedriften

Det er altså økonomi i Norges største gjenvinningsbedrift, langt utover Celsa selv.

– Vi ser på oss selv som en miljøbedrift, det gjennomsyrer hele virksomheten. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss, finne bruk for biprodukter vi kan selge videre, energioptimalisere driften og minske vårt CO2-fotavtrykk. Når det gjelder transport, fraktes bare åtte prosent av utgående gods med lastbil på veien, resten med båt, forteller Högberg.

Hele tiden jobber vi med å utvikle oss, finne bruk for biprodukter vi kan selge videre.

Per Johan Högberg, Miljøingeniør i Celsa Armeringsstål

Den sirkulære økonomien vokser, og det må den, om vi ikke skal bruke opp klodens ressurser. Å bruke om igjen og om igjen, er den nye gruvedriften, «urban mining». Hvert år smeltes rundt 800 000 tonn stålskrap om til verdifullt materiale hos Celsa i Mo. Det tilsvarer cirka 2200 biler per dag. Stålet kommer fra mange ulike typer industriskrap, som bilkarosserier, strømkabler og industrianlegg – alt som ikke er rustfritt, for stålet må være svært rent. Over 60 prosent av det kommer fra Norge.

Vinn-vinn

Norsk Industri er en forening i Næringslivets Hovedorganisasjon, og selvsagt engasjert i gjenvinningsbransjen:

– Gjenvinning handler om at avfall som samles inn fra næringsliv og husholdninger videreforedles til råvarer som kan brukes av industrien. Når industrien bruker råstoff basert på avfall gir det en vinn-vinn-situasjon, bedriftsøkonomisk og miljømessig. Industrien bruker færre ressurser og mindre energi enn ved bruk av nytt råstoff. Miljøpåvirkningen blir dermed kraftig redusert og det blir mindre press på begrensede råstoffreserver globalt, sier bransjesjef for gjenvinning Gunnar Grini.

Stiller krav

Det innsamlede materialet som smeltes om hos Celsa, gjenbrukes som armering i nye bygg, tunneler og broer, i stedet for å havne på et søppelberg til ingen nytte. Et flott eksempel er Nasjonalmuséet for kunst, arkitektur og design som skal stå ferdig i 2019, der Statsbygg har valgt å bruke gjenvunnet armeringsstål fra Celsa .

– Statsbygg stiller dette kravet som standard i miljøoppfølgingsplanen for alle sine nybyggprosjekter, ut fra forutsetningen om best mulig ressursutnyttelse ved materialvalg. Det er også klimagevinst inne i bildet ved at vi ikke velger «jomfruelig materiale», forteller miljøansvarlig ved prosjektet, Elin Anita Hansen.

Bærekraft

På statsbygg.no kan man lese følgende:
«Det skal foretas miljøriktig material- og produktvalg med krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle faser av prosjektet.»

Det gleder RENAS-direktør Bjørn Arild Thon:

– Det offentlige Norge er landets desidert største innkjøper med rundt 450 milliarder kroner brukt årlig, og langt fra alle er like flinke til å stille slike krav, selv om de har betydelig makt til det. Dersom man stiller krav til innhold, kvalitet og retning når det skal kjøpes inn, kan man utfordre næringslivet. Se på eksempelet med el-fergene på Vestlandet, der fylket gikk inn og stilte krav til leverandørene, og senere samarbeidet med dem i innovasjonsprosessen! Å tenke utelukkende pris ved anbud og innkjøp er gårsdagens løsning. Selskaper som ikke forstår det, lever ikke veldig lenge. Bærekraft må være en del av kjernen i businessen.

At bærekraft er helt avgjørende, er heller ikke Gunnar Grini fra Norsk Industri i tvil om:

En forutsetning for at industrien skal kunne utnytte ressursene i avfallet er lønnsomhet i hele verdikjeden.

Gunnar Grini, Bransjesjef for gjenvinning i Norsk Indrustri

– En forutsetning for at industrien skal kunne utnytte ressursene i avfallet er lønnsomhet i hele verdikjeden. For å skape etterspørsel etter avfallsråstoff må det være lønnsomt for industrien å ta dette i bruk. Stabil etterspørsel etter resirkulerte råvarer gjør at bedrifter som samler inn og videreforedler avfall kan investere i stadig mer avanserte gjenvinningsanlegg. Dette gir nye forretningsmuligheter der lønnsomheten i en mer effektiv ressursbruk driver utviklingen.

Bransje i vekst

Både avfallsreduksjon og økt ressursutnyttelse av avfall er viktig for å skape et ressurseffektivt lavutslippssamfunn, og begge deler bidrar positivt til industriens konkurransekraft, ifølge Grini:

– For prosessindustrien vil det være bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere avfallsmengdene og ta i bruk biprodukter og avfallsråstoff som innsatsfaktor i stedet for jomfruelig råvare. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at også den tradisjonelle gjenvinningsbransjen er i vekst. Bransjen omsatte for nesten 25 milliarder i 2015 og sysselsatte om lag 8800 personer. Til sammenligning omsatte gjenvinningsbransjen for rundt ti milliarder i 2003 og sysselsatte den gangen 6000 personer.

Hvordan kan så Norge bli best innen nytenkning og innovasjon i denne industrien?

– Innovasjon krever gode og forutsigbare rammebetingelser for industrien. Trepartssamarbeid, industriell og teknisk kompetanse, satsing på næringsrettet forskning og utvikling, og et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem er blant faktorene som er bestemmende for om det er attraktivt å investere i Norge. I tillegg er vektlegging av miljøkriterier ved offentlige anskaffelser et godt virkemiddel for å styrke næringslivets arbeid med innovasjon og miljø. For å øke ressursutnyttelsen av avfall ønsker Norsk Industri blant annet at det innføres forskriftskrav til utsortering av avfall til materialgjenvinning og standardisering av kvalitetskrav til avfallsråstoff, forteller Grini.

Energisamarbeid

En viktig side ved Mo Industripark er energisamarbeidet. Bedriften Glencore Manganese får CO-gass som et biprodukt fra sin prosess. Gassen brukes til energiformål av flere bedrifter i Mo Industripark, og Celsa Armeringsstål benytter den på sin ovn for oppvarming av stålemner før de valses ut. Gassen brukes også til oppvarming av øser i stålverket. SMA Mineral lar den varme opp ovnen som tilvirker brent kalk og dolomitt, mens Mo Fjernvarme utnytter gassen til oppvarming i byen.