Viktig jakt på sjeldne metaller
Moderne teknologi er avhengig av metaller som jorda snart går tom for. Gjenvinning av kritiske metaller har aldri vært viktigere.
Har du en smarttelefon hjemme? Eller kanskje et nettbrett? Da er du også eier av det sjeldne metallet indium. Riktignok en liten mengde, men like fullt en helt avgjørende del for at berøringsskjermen skal virke. Stoffet som de færreste har hørt om, men de aller fleste er avhengige av, er ett av metallene som omtales som «kritiske» eller «strategisk». Det vil si at det produseres i små tonnasjer, med store miljøutfordringer og risiko for ustabile forsyninger.
– Forekomsten av indium bekymrer meg dypt, bekrefter miljørådgiver Bård Bergfald.
Den tidligere Bellona-rådgiveren har på oppdrag for RENAS laget en rapport om gjenvinningsmuligheter for sjeldne jordartsmetaller, gallium og nettopp
indium. De er alle kritisk viktige der de brukes, selv om det ofte er i små mengder.
Dette er indium
– Mykt sølvfarget metall med atomnummer 49
– Indium er uerstattelig i noen høyteknologiske produkter. Det er særlig bruken av indium-tinn-oksid (ITO) som aktiv komponent i berøringsskjermer som har gjort produktet populært.
– Nivåene av indium i jordskorpa er svært lave. Med dagens konsum vil det sannsynligvis være utfordrende å skaffe nok indium om bare få år.
– Verdensproduksjonen er på snaue 800 tonn i tillegg til en viss gjenvinning.
– Indium utvinnes kun som biprodukt, og av relativt få aktører. Gjenvinningsmessig er det krevende, selv om det finnes nærmest overalt. Det er utrolig hvor mange dingser som ligger og slenger, det ser jeg selv hjemme. Ipad, smarttelefoner og laptop; Det er ikke mye indium som trengs i hvert produkt, men hele verdikjeden må være rigget for å nyttiggjøre seg det som finnes. Det er den ikke i dag, forteller Bergfald.
Befolkningsøkning, forbruksvekst og omlegging til fossilfri energiforsyning er med på å bringe oss stadig nærmere knapphetstilstander på flere viktige mineraler. I tillegg er mineralutvinning forbundet med store miljøutfordringer i form av enorme avfallsmengder, forurensning og klimagassutslipp.
– Dette er en av de viktigste grunnene for å innføre sirkulær økonomi. Vi må finne gode løsninger for resirkulering og ikke bruke mer enn nødvendig, slår Bergfald fast.
Giftig avfall
Sjeldne jordartsmetaller utvinnes i dag hovedsakelig fra gruver i Kina, og noe Australia. Kina står dessuten for om lag 70% av forsyningen av gallium og 60% av indium. Fotavtrykkene ved utvinningene er enorme. Det kan et blikk mot Kina og gruvene der vitne om.
– Det brukes aggressive kjemikalier som forgifter vassdrag og grunnvann. Enorme steinmasser knuses, malm løses opp i syre og etterlater seg store sår i landskapet. En del mineraler som er ufarlige når de ligger gjemt under jordoverflaten, kan oksidere og bli et problem når de graves frem. Dette er noen av det mest underkommuniserte miljøproblemene verden står overfor i dag, mener Bergfald.
Les også
Kinesisk monopol krever nye løsninger
Fra utviklingen av en mobiltelefon alene estimeres det med over 70 kilo avfall, hvorav rundt fem kilo vil være ekstremt giftige.
Kina har i dag så å si full kontroll på markedet for sjeldne jordartsmetaller. Utvinningen er imidlertid ikke det eneste som gir grunn til bekymring. Andre land frykter også for forsyningssikkerheten.
– Kina har siden midten av 1990-tallet dominert markedet og har brukt sin posisjon både politisk og industrielt. I løpet av disse 20 årene har Kina brukt sin dominans på råstoff til å overta den verdifulle videreforedlingen av sjeldne jordartsmetaller, forteller Bergfald.
I 2011 stanset Kina all eksport av de sjeldne jordartsmetallene, noe som blant annet førte til økte priser og konflikt med Verdens handelsorganisasjon. Det førte også til at en rekke land satte i gang arbeid med å lete etter substitutter, minimere bruken av metallene og lete etter egne forekomster som kunne utvinnes. Til tross for betydelige investeringer har prosjektene vist seg lite lønnsomme, med liten økonomisk verdi og små mengder utvunnet metall.
– Men siden produktene er kritiske innsatsfaktorer i svært mange EE-produkter som smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner, TV-er og lasere, innebærer det at metallene har langt større økonomisk betydning enn hva omsetningstallene skulle tilsi, presiserer han.
Sjeldne jordartsmetaller, gallium og indium er dessuten sentrale i grønne energisatsninger som vindmøller, miljøbiler, mange elektromotorer og nøkkelkomponenter i fornybar energiproduksjon.
Dette er sjeldne jordarter
- 17 metalliske grunnstoffer med spesielt viktige teknologiske anvendelser, spesielt innen energiproduksjon, IT og forsvarsmateriell.
- Omtales også som REE – rare earth elements - og lantanoider
- Stoffene har forholdsvis like kjemiske egenskaper som brukes i en rekke samfunnskritiske teknologier.
- De fleste REE-metallene er strengt talt ikke sjeldne, men fordi de i liten grad finnes oppkonsentrert i malmer, er de krevende å fremstille.
- Forbruket globalt er ikke større enn omtrent 160 000 tonn per år.
