99,9 prosent brukes igjen

Det er ikke vanskelig å se hva KMT driver med. Kilometervis med kabler er lagret på anlegget. Første post på programmet når den tykke sjøkabelen skal plukkes fra hverandre, er fjerning av alt jernet som er tvunnet på utsiden.

– Man kan se hvor dyktig maskinføreren er, kommenterer daglig leder Ole Petter Nilsen fornøyd.

Til armeringsjern

Griperedskapet ytterst på den lange armen behandler kabelbitene med stor presisjon. Det er lett å få assosiasjoner til en følsom elefantsnabel i arbeid. Mannen i førerhuset får jobben til å se enkel ut, og jernet ristes effektivt av kabelen. Senere blir det fraktet til Mo i Rana for å bli armeringsjern i byggeindustrien.

KMT Gjenvinning er en svært viktig samarbeidspartner for RENAS når det kommer til kabelgjenvinning.

– Vi trenger ekspertisen til å behandle dette verdifulle avfallet, fagfolk som kan gjenvinning og forsvarlig sanering, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS. Nilsen forteller mer enn gjerne om hvordan den verdifulle kabelen blir håndtert etter at jernet på utsiden er fjernet:

– Kabelen splittes. Det ytterste laget med neopren skrelles av og går til forbrenning, deretter er det et lag med rustfritt stål, før bly, oljeholdig papir og aller innerst kobber. Det oljeholdige papiret jobber vi stadig med å utnytte best mulig. Kobberet granuleres og lagres før det selges til en best mulig pris. Både kobber og bly er handelsvare på Londons metallbørs. Blyet kjøpes opp av smelteverk, og brukes igjen. Kobber brukes i mange ulike produkter, også nye kabler og ledninger. Det rustfrie stålet blir til nye rustfrie produkter. 99,9 prosent av denne kabelen brukes igjen.

Lønnsomhet

En gang i uka samler daglig leder Nilsen de ulike arbeidslederne til et produksjonsmøte der alt som er viktig for den daglige driften behandles. Priser, kjøp og salg, vedlikehold, avtaler, bemanning, lagerstatus, sikkerhet og beredskap – her tas det avgjørelser på løpende bånd. Målet er å gjøre en god jobb og tjene gode penger.

Bare kobberet i kablene som nå hentes opp fra Ytre Oslofjord er verdt rundt 33 millioner kroner. At det er mulig å tjene penger på gjenvinning er helt avgjørende, og det er ingen tvil om at avfallshåndtering er en bransje i vekst.

Direktør Rolf Bergerud Næslund (t.v.)  og daglig leder Ole Petter Nilsen (t.h.) i KMT Gjenvinning, viser administrerende direktør i RENAS, Bjørn Arild Thon, rundt på anlegget utenfor Horten.

– Det er mye drahjelp i at det er business i dette. Det handler ikke bare om å holde miljøgifter unna naturens kretsløp, men om store verdier i et ressursperspektiv, som seriøse aktører kan tjene penger på, understreker Thon.

Og med mulighet til å utnytte verdiene og samtidig tjene penger, øker statusen.

– Denne bransjen er på vei til å bli høyteknologisk, og kan bli en stadig viktigere vekstnæring i et Norge i omstilling. Her i landet har vi jo tradisjonelt eksportert råvarene for bearbeiding andre steder, så det er fantastisk gledelig at vi får flere arbeidsplasser i avfallsbransjen som håndterer de brukte råstoffene i Norge. Å jobbe i avfallsbransjen har fått høyere status, og det er i dag mulig å ta fagbrev i gjenvinningsfaget. Det er ikke så lenge siden vi dro til søppeldynga for å bli kvitt det avfallet som ikke gikk i søppelkassa, i dag drar vi til miljøstasjonen med et velutviklet sorteringssystem. Men vi har fortsatt en vei å gå. Det er nok en del elektrisk avfall, for eksempel små ledninger og lyspærer, som feilsorteres rundt omkring i norske hjem, sier Thon.

Han ser ikke bort fra at vi trenger sterkere incentiver for å få til enda mer, selv om Norge ligger godt an i europeisk sammenheng.