Bærekraftige mål for framtiden

FNs medlemsland har gått sammen om 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling for de neste 15 årene. De har gitt rom for håp og optimisme, men også skapt debatt. Ikke alle har tro på at målene er innenfor rekkevidde til 2030.

Det var under klimatoppmøtet COP21 i Paris i 2015 at alle verdens land ble enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å holde temperaturøkningen under 1,5 grader.

Det er nå ett år siden målene ble satt, og virksomheter, regjeringer, organisasjoner og enkeltmennesker verden rundt har startet jobben med å nå disse. Likevel viser den første prognosen fra DNV GL (Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd) om jordas framtid at ingen av målene oppnås i alle verdensregionene innen 2030.

Ikke raskt nok

– Ingen enkelt region har i dag en utvikling som tyder på at de når halvparten av de 17 målene, konstaterer Bjørn K. Haugland som har ledet analysen om bærekraftsmålene.

– Selv om arbeidet med mange av målene har god fremdrift i flere deler av verden, konkluderer vår rapport «Future of Spaceship Earth, Business Frontiers» at endringene ikke skjer raskt eller rettferdig nok, og vil føre til uakseptabel miljøpåvirkning. Men det er fortsatt tid til å justere kursen, og rapporten presenterer 17 internasjonale virksomheter som viser løsninger innen hvert av de 17 bærekraftsmålene, forteller Haugland.

Ledere må bli modigere

Næringslivet representerer 60% av globalt bruttonasjonalprodukt. De endringer verden trenger skjer kort og godt ikke uten næringslivet som en tung driver i riktig retning.

– De 17 målene definerer et rammeverk globalt næringsliv begynner å rette seg etter. De uttrykker både ambisjon og retning. Hydro og Cermaq er gode norske eksempler innen målene knyttet til innovasjon, bærekraftig infrastruktur og liv under vann. De ser verdens utfordringer i et mulighetsperspektiv og viser hvordan næringslivet kan bidra til en sikker og bærekraftig fremtid, sier Haugland.

Han møter mange ledere som har stor tro på administrasjon, styring og kontroll. Morgendagens innovasjon skjer ikke med gårsdagens rutiner. Verden er i rask endring og Haugland erfarer at unge talenter etterspør en klar hensikt, samtidig som de ønsker både frihet og påvirkning. Her ligger det et enormt potensiale for samfunnet, og ikke minst for næringslivet.

Alle kan bidra

– Næringslivets rolle som samfunnsbygger er ikke ny. Jeg mener morgendagens ledere må ta tilbake tanken om «corporate statemanship». Det vil si å definere en tydelig visjon og hensikt for virksomheten med forankring i de utfordringene verden står overfor. Ledere må skape en kultur der virksomheter kontinuerlig fornyer seg og skaper verdi for alle sine stakeholdere, inkludert for samfunnet rundt seg. Det arbeidet starter med å kartlegge hvor virksomheten befinner seg i dag. Virksomheter som ikke har en netto positiv påvirkning i forhold til FN’s 17 bærekraft mål vil verken tiltrekke seg morgendagens talenter eller være relevante i vår felles fremtid, mener Haugland.

Det er viktig å skape oppmerksomhet på utfordringene målene representerer. Alle kan gjøre en forskjell gjennom de valgene vi gjør hver dag

Bjørn K Haugland

Norge er ett av de første landene i verden som rapporterer på målene til FN. Likevel har også vi våre utfordringer.

– Mange unge fullfører ikke videregående skole, mange står utenfor arbeidslivet. Utdanning og arbeid – særlig for unge – er et særlig viktig mål for regjeringen. Det samme gjelder tiltak mot kriminalitet og vold, ikke minst mot kvinner og barn. Satsing på hav og marine ressurser er et helt annet område som fremheves i Norges rapportering til FN, forteller Haugland.

Samtlige departementer har bidratt til utarbeidelse av rapporten. Sivilt samfunn, næringsliv, akademia og Sametinget har også gitt innspill.

– Det er viktig å skape oppmerksomhet på utfordringene målene representerer. Alle kan gjøre en forskjell gjennom de valgene vi gjør hver dag, påpeker Haugland.

Økende ulikheter

Internasjonalt går Bærekraftsmålene under betegnelsen SDG – Sustainable Development Goals. De ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Bredden av bærekraftsmålene gjenspeiler endringene i verdenssamfunnet siden 2000. Verden har gjennomgått utfordringer knyttet til klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro. Målene er imidlertid ikke bare en plan for utviklingslandene. De er myntet på innenrikspolitiske forhold i alle land – også Norge. Gjennom den nye agendaen har verden satt seg mål om å ta klima- og miljøhensyn. Dette omfatter industri, landbruk, byer og energi.

Avfall på agendaen

For alle som er opptatt av avfallsproblematikken, er det godt å konstatere et eget punkt knyttet til avfallshåndtering og bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Punkt 12 i SDG handler om å gjennomføre et tiårig handlingsprogram for bærekraftig forbruk og produksjon. Alle land skal delta, med de utviklede landene i front, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter.

Innen 2030 er målet å oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser.
Andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis må halveres, både i detaljhandelen og blant forbrukere.
Allerede til 2020 er målet å oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus. Utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord må betydelig reduseres, for å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet.

Informasjon og støtte

Innen 2030 skal avfallsmengden betydelig reduseres gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. Selskaper skal stimuleres til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner. Målet er også å fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser.

Et viktig punkt handler også om informasjon. Uten kunnskap om bærekraftig utvikling er det vanskelig å få noe gjort. Derfor skal det sikres at alle i hele verden har relevant informasjon om, og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen.

Utviklingslandene trenger støtte i arbeidet med å styrke deres vitenskapelige og tekniske kapasitet til gradvis å innføre mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.
Også turistnæringen er inkludert i målene, som skal innføre metoder for å overvåke konsekvensene av en bærekraftig utvikling på næringen.

Fossilt brensel ønskes det mindre av, og derfor er det vedtatt å redusere subsidier til dette ved å fjerne markedsvridninger som oppmuntrer til overforbruk. I de fleste land vil dette bety å legge om skatter og avgifter og avvikle skadelige subsidier.
Samtidig skal det tas fullt ut hensyn til utviklingslandenes særlige behov og situasjon.

Vekst uten ødeleggelser

Bærekraftsmålenes åttende punkt ser på den økonomiske veksten. Den skal være både varig, inkluderende og bærekraftig. Målet er at det skal fremme full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Til og med 2030 er målet gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon. Det arbeides for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon.

Omstilling i næringslivet

Innovasjon har fått et eget punkt på programmet, og det samme gjelder infrastruktur, samt inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Innen 2030 er målet å oppgradere infrastrukturen, og næringslivet skal omstilles til å bli mer bærekraftig. Det fordrer mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser. Alle land må gjøre en innsats etter egen evne og kapasitet.

Et eget punkt for byutvikling har også vært viktig å få med i avtalen. Å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige er viktig både lokalt og globalt. Innen 2030 er målet å redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering.

Kilder: Norad