Bellonas lange ferd for miljøet

Seks unge gutter, blant dem Frederic Hauge, startet Bellona 16. juni 1986, i et okkupert lokale.

I dag har Bellona 45 medarbeidere – på hovedkontoret i Oslo og på avdelingene i Brüssel i Belgia, og Murmansk og St. Petersburg i Russland.

Det første tiåret var preget av en rekke aksjoner. Blant annet okkuperte Bellona daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck sitt kontor i 1987. Noe de gjentok i 1990 – da også med medbrakt fisk -tilgriset av gruveslam fra en gruvebedrift som slapp det rett ut i havet.

Ti år etter den første kontor-okkupasjonen, ble Bellona invitert inn på kontoret til selveste EU: I 2007 ble Frederic Hauge bedt om å være viseformann i ZEP, EU´s viktigste rådgiver innen CO2-håndtering. Her jobber de med å få tatt i bruk teknologi som kan fjerne CO2 utslipp fra kraftverk og tungindustri. Dette året ble Hauge også utnevnt av Time magazine som “hero of the Environment”.

I 1989 kjøpte Bellona Norges første elbil sammen med A-ha. De kjørte gjennom bomstasjonen en rekke ganger uten å betale – og ble bøtelagt hver gang. De nektet å betale og krevde at i omleggingen fra elbil til fossilbil bør elbiler få kjøre gratis gjennom bomring, parkere gratis og ha mulighet til å kjøre i kollektivfeltet.

I 2015 passerte Norge 50.000 elbiler. Sammen med selskapet eRoute71, bygde Bellona 70 ladepunkter på 20 ulike steder i Norge.

I 1990 duvet Bellona-aksjonister som levende skjold i båten sin utenfor Novaja Semlja, øya i Nordishavet der russerne prøvesprengte atombomber.

I 2011 fikk Hauge et nytt toppverv i EU. Da ble han utnevnt som medlem i en ekspertgruppe som skal gi råd til EU om hvordan de best kan redusere klimagassutslipp i energisektoren med minst 85 prosent innen 2050.

I 1999 støpte de igjen utslippsrøret til atomreaktoren på Kjeller, der radioaktivt avfall gikk rett ut i Nitelva og Øyeren.

I 1998 innledet Bellona et samarbeid med en rekke ulike norske bedrifter og organisasjoner. Gjennom tett dialog har målsetningen vært å finne fram til de beste miljøløsningene. Samarbeidet har ført til bedre kompetanse og større integrasjon av miljøhensyn i stadig flere bedrifter.

Sommeren 1987 seilte Bellona langs kysten for å sette fokus på hvor forurenset den var, gjennom kampanjen “Hold matfatet rent.”

25 år senere er dimensjonene over Bellonas arbeid noen ganske andre:
I 2012, under FN`s klimaforhandlinger i Quatar, presenterte de Sahara Forest Project, som de selv omtaler som en av verdens råeste klimaløsninger: I dette prosjektet brukes det vi har nok av – som ørken, saltvann, sol og CO2, til å produsere det vi trenger mer av: Mat, energi, ferskvann og grønne arbeidsplasser. Ifølge Bellona, som også er medeier i prosjektet, skal ministere og næringslivsledere fra hele verden ha besøkt anlegget og latt seg imponere og inspirere.

– Fagkunnskap i bånn

Bellona har forandret seg mye på 30 år, men resten av samfunnet har endret seg vel så mye, konstaterer Fredric Hauge.

– Det er et helt annet miljøfokus i næringslivet nå enn på 80- og 90-tallet. Industribedrifter graver ikke ned gifttønner i skogen, avfallsdeponier er forbudt og avfall har blitt en handelsvare. Bellona har vært med å gjøre vår egen tønnegraving unødvendig, sier Frederic Hauge.

Avfall er blitt en handelsvare

I tillegg til at Bellonas opprinnelige mannskap har blitt eldre og formodentlig klokere, rekrutterer Bellona også andre typer mennesker enn før.

– Bellona har forskere, sivilingeniører, statsvitere og økonomer blant sine ansatte. Det må til for å nå gjennom i miljøkampen i dag. Kjetting og bannere er fortsatt viktige virkemidler, men det er ikke nok alene. Man må ha fagkunnskap i bånn, sier Hauge.

Bellona har gått fra å bare peke på problemene til også å fronte løsninger.

– Når det gjelder håndtering av radioaktivt avfall i Sellafield eller i Murmansk, har vi for lengst gått fra konfrontasjon til samarbeid. Det har fungert svært bra. I dag eksporterer vi samarbeidsmodellen vår til andre land og andre fagområder, sier Hauge.

Bellona jobber også med å finne alternative løsninger på utslipp fra veitransport, sjøfart, anleggsbransjen og en rekke andre sektorer. Blant annet har Bellona gitt innspill til Hurtigrutens nye hybridskip, som skal bruke batterier for å få ned utslippene.

– Elektrifisering av kjøretøy, båter, skip og maskiner kommer til å bli stort. Foreløpig er norsk industri godt posisjonert, men det gjelder å holde tempoet oppe. Det kommer til å bli mange om beinet, spår Hauge.

Etter mange år med farlig arbeid, deltakelse på klimatoppmøter og andre viktige fora – både i Norge og internasjonalt – har Bellona en helt annen standing nå enn før.

– Vi deltar i andre fora, og oppfører oss nok også mer ordentlig. Vi tar på oss dress og drakt når det kreves. Men kjeledressen og metalldetektoren ligger fortsatt på kontoret klar til bruk om vi må.

Kilde: Bellona.no, Wikipedia