Designet for gjenvinning  

Det har tatt tid, men nå begynner stadig flere å forstå; Bruk og kast er ikke brukbart i 2017. I bakrusen etter forbruksfesten har en ny trend sett dagens lys. En helt nødvendig trend, som handler om å skape ting som varer. Ikke bare produkter med så god kvalitet at det tar lenger tid før de går i stykker. Nei, ting og tang som nærmest skal få evig liv, og som designes for å resirkuleres.

– I dag har produsentene veldig ulik tilnærming til dette. Noen har gjenvinning og gjenbruk høyt oppe på agendaen, mens andre ikke har noen agenda i det hele tatt. Etter hvert vil de fleste produsenter se at det er en fordel å ha produkter som kan gjenvinnes, sier administrerende direktør i Stena Technoworld, Rasmus Bergström. Det svenske Stena Metall-konsernet omfatter også Stena Recycling, som bedriver gjenvinning i fem geografiske markeder.

– I dag er mange produkter utviklet på en slik måte at de skal bli så små, lette og så fine som mulig. Mye skal brukes i hjemmet, som kaffemaskin og støvsuger, noe som preger designet. Produktene er gjerne limt med små komponenter som kan være vanskelige å gjenvinne. Gjenvinningsprosessen blir da ofte mer komplisert, forteller Bergstöm,

Små komponenter

Det er nye tider i avfalls- og gjenvinningsbransjen. Når ikke alt lenger kan kastes i en haug, stiller det krav til kunnskap og teknologi. Et moderne produkt – som en smarttelefon eller lesebrett – har ofte limte komponenter, glass, plass og litiumbatterier som er vanskelige å ta ut. Men de må fjernes, for batterier er ofte både brannfarlige og farlig avfall.

– Små komponenter limt sammen gjør det vanskelig for oss i gjenvinningsbransjen å skille på disse i rene materialer. Og blandede materialer leder ofte til tap eller forurensing i gjenvinningsprosessene, som igjen genererer lavere kvalitet på det ferdige resirkulerte materialet, forklarer Bergstöm.

Det er her design for gjenvinning kommer inn i bildet. Det handler nemlig også om å finne en metode for at flere produsenter merker materialer slik at de skal kunne gjenvinnes.

– Dialogen med produsentene blir viktig. Det er utfordrende å identifisere de mange tusen ulike plastkvalitetene som finnes uten merking. I stedet for ti ulike typer plast, kan man kanskje klare seg med fem, og merke disse slik at de kan identifiseres ved hjelp av sensorteknikk? foreslår Bergström.

Standardisering = bra

Han mener det er viktig at det blir designet produkter som er enklere å ta fra hverandre – enten det gjøres maskinelt eller manuelt.

– Fremtidens scenario kunne være at alle produsenter har samme type komponenter, for da blir det enklere å plukke fra hverandre. Vi ser allerede nå at kontakter og andre produkter blir mer standardiserte. Dette forenkler gjenvinningsprosessen, slår han fast.

Det er sentralt at gjenvinningsindustrien har en tett dialog med produsentene og får input; Hvordan tenker de at produktene skal kunne demonteres?

– Dette må gå begge veier, for allerede i produksjonen må man begynne å tenke på gjenvinning. Det som produseres i dag skal sannsynligvis tas fra hverandre om 5-10 år, sier Bergström.

Forbrukermakt

Noen materialer er enklere å gjenvinne enn andre, og de bør jo foretrekkes. Da er det viktig at du og jeg som konsumenter  skal kunne se om produktet er egnet til  gjenbruk og gjenvinning.

– Mine barn kommer til å ha et naturlig forhold til dette med gjenbruk og gjenvinning, som til en viss grad handler om generasjoner. Det handler også om holdning – en holdning vi i nord allerede har. Nordboere er flinke til å samle inn materiale, enten det er flasker eller elektronikk, og nordmenn er best på innsamling, slår Bergström fast på klingende svensk.

Det er bra for samfunnet, og en forutsetning for bransjen som trenger store volum for å kunne overleve.

– Egentlig går nesten alt an å gjenvinne eller gjenbrukes. Det er også RENAS et eksempel på med sitt arbeid, det handler bare om å håndtere og tilrettelegge for effektive gjenvinningsprosesser, avslutter Bergström.