Digitalisering av avfallsbransjen

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder kildesortering. Søppel i ulike poser og innlevering av farlig avfall er blitt en selvfølge for de aller fleste. En manuell jobb som ikke krever så mye av hver enkelt. Men i den andre enden blir oppgaven større, og behovet for gode løsninger melder seg.

Det har Utviklingssjef Mats Torring og hans kolleger i Stena Recycling fått erfare – og tatt til følge. Nylig åpnet de Europas største gjenvinningsanlegg i Halmstad i Sverige. Her samles flere gjenvinningsprosesser i samme anlegg, noe som minimerer transportbehovet og øker materialgjenvinningen. Dette er den største produksjonsinvesteringen i Stena Metallkonsernet noen sinne.

– Det leveres stadig mer komplekse produkter til gjenvinning. Dette krever ny presisjon og større skala for å få mer ut av avfallet. Stena satser stort for å nå lenger opp i gjenvinningsverdi, sier Torring.

Han har jobbet med gjenvinning i 23 år, hvorav de siste ti hos Stena. Det er ingen tvil om at bransjen har endret seg mye i løpet av den tiden. Ikke bare har den blitt mer attraktiv som arbeidsgiver, den har også vært gjenstand for store teknologiske og digitale endringer.

– Digitalisering handler om å dele informasjon. Økt informasjon gir mulighet til å påvirke, for eksempel hvor mye avfall man generer og hvilken verdi eller belastning man potensielt kan spare, påpeker Torring.

Kundevennlig

Når komplekse produkter som for eksempel biler eller elektronikk gjenvinnes, ender man ofte opp med en vanskelig gjenvinnbar rest, en blanding av tekstiler, gummi, plast og metall. Dette har tidligere havnet på deponi, men nå har Stena funnet nye løsninger. Med automatiserte prosesser kan materialer separeres fra hverandre og komme til ny bruk.

– Digitaliseringen hjelper oss å vite hvilke materialer som kommer inn. Vi kan enklere måle og dokumentere hva vi selger ut. Hva er kvaliteten på stålet og på brenselet? Med dagens løsninger får vi flere målepunkter og større datamengder, forteller Torring.

Digitalisering gir ikke bare fordeler for avfallsbransjen, men også for deres kunder. Stena har en kundeportal som viser trender over året. Den gir mulighet for firmaer å sammenligne ulike avdelinger og deres avfallstrender.

– Hvem har mest avfall? Hvorfor har de ikke noe avfall til materialgjenvinning på denne avdelingen? Målet er at man skal bruke den slags data til å analysere og vurdere, sier Torring.

Globale trender

For enkeltpersoner kan digitalisering i avfallsbransjen komme til nytte på flere områder. Se for deg at avfallsbeholderne «snakker» med renovasjonsbilen. Torring har tro på at slike løsninger kommer.

– Vi har allerede fått bedre kontroll over når det er behov for tømming. En ting er å ikke hente noe som er tomt, et annet er å unngå at det blir for fullt. Når vi kombinerer data og digitalisering får vi forståelse for trender. Hvis man for eksempel ser på værdata og avfallsmengder på en campingplass, vil det ha klare sammenhenger som kan komme til nytte ved innsamling, sier Torring.

Trendene er globale, og utviklingen går fort. Likevel er vi i en særstilling her i Norden.

– Vi er langt fremme når det gjelder mobile løsninger og har en sterk kultur for bruk av internett, websider og smartphones. Andre land utvikler også for avfallsbransjen, men vi er langt fremme her i Norden, konstaterer Torring.

Avfall er business

I Halmstad er det investert store summer for å gjøre en gammel glassfabrikk om til et topp moderne gjenvinningsanlegg på størrelse med 80 fotballbaner. Her gjenvinnes det for alle de nordiske landene, samt Polen.

– Et så stort anlegg er avhengig av samarbeid for å nå volumene som trengs. Det er dyre maskiner, så her er det tenkt langsiktig. Det satses i et 10- og 20årsperspektiv, det må til på denne skalaen, presiserer Torring.

Da er det godt å få bekreftelser på at gjenvinning har gått fra å være et nødvendig onde til en konkurranse- og hygienefaktor for svært mange – også store selskaper.

– Avfallshåndteringen er kommet opp i styrerommet, og vårt ledd er viktig når det gjelder å finne forsyninger. Det handler om fremtidens ressursbaner. Stadig flere ser på det som business og en konkurransefaktor, slår Mats Torring fast.

Artificial Intelligence

Stena er ikke alene om å bruke ny teknologi for å øke gjenvinningsgraden. I vårt andre naboland, Danmark, har et nytt prosjekt ved Teknologisk Institut , sammen med Stena, undersøkt muligheten for å bruke robotteknologi i håndtering og sortering av farlig avfall – med et spesielt fokus på batterier.

– Formålet med prosjektet er å undersøke mulighetene for å gjenkjenne elektroniske gjenstander med batterier og selve batteriene for å kunne håndtere og sortere dem best mulig. Ved hjelp av avansert vision-teknologi prøver vi å utstyre robotene med «øyne» som kan gjenkjenne og se forskjell på gjenstandene som inneholder batterier, forteller prosjektleder og visionekspert Michael Nielsen fra Teknologisk Instituts Center for Robotteknologi.

Automatiserte løsninger skal skåne medarbeidere, miljøet og gjøre det enda enklere å gjenvinne materialer fra avfallet. Det er det mange som ser fordelen av, også Stena Recycling.

– Forbruket øker stadig og har samtidig endret seg, så nå forbruker vi mer teknologi enn før. Det skaper mer elektronikkavfall, og hos Stena Recycling tar vi hånd om miljøet, sikkerheten og våre medarbeidere. Derfor er vi interesserte i å automatisere håndtering av elektronikkavfall og kan i dette prosjekt levere erfaringer fra den virkelige verden, forteller filial- og produsjonsjef Gerd Engelbrecht fra Stena Recycling Danmark.