Lars Dalen dykker etter EE-avfall

Rydder opp EE-avfall fra havet

Gamle bilbatterier, mobiltelefoner, til og med vaskemaskiner og kjøleskap finner veien til strendene og havbunnen. EE-avfall på avveie er et stort miljøproblem som truer livet i havet.

Tekst
BJØRNHILD FJELD
Foto
MARINREPERATØRENE, HOLD NORGE RENT
Publisert

– Vi har ikke funnet en eneste brygge i Norge der det ikke har ligget tungt avfall som tydeligvis er blitt dumpet. Det aller verste er at enkelte båtfolk dumper gamle blybatterier fra båtene sine i stedet for å levere dem inn, forteller Lars Dalen som er fritidsdykker og grunnlegger av Marinreparatørene.

Lørdag 5. mai arrangeres Strandryddedagen i regi av organisasjonen Hold Norge Rent. Foreningens visjon er et Norge uten avfall på avveie, men for å få til det trengs en stor dugnadsinnsats fra befolkningen. Heldigvis ser det ut til at Norge er i ferd med å våkne – flere ønsker å være med og rydde.

– Hittil har over 78.000 mennesker meldt seg på til å delta på Strandryddedagen. Det er helt fantastisk og en stor økning fra i fjor da det var 50.000 som ryddet strender i løpet av hele året, forteller Malin Jacob i Hold Norge Rent.

Strandrydding i Gullo i Øygarden

Interessen for Strandrydding er stor, som her i Gullo i Øygarden.

De som har meldt seg på er alt fra skoleklasser, barnehager og ideelle organisasjoner, til surfere og andre som rett og slett bare vil gjøre en innsats. Den siste tiden har folk fått øynene opp for hvor forsøplet strendene våre og havet er blitt.

Har du også lyst til å være med? Meld deg på her.

EE-avfall med miljøgifter

Når du tenker på strandrydding er det sikkert plast du først og fremst ønsker å rydde, men det er også mye EE-avfall på avveie. EE-avfall er utrangerte elektriske eller elektroniske produkter, det vil si alt som bruker strøm eller går på batterier, inkludert ledninger og annet som benyttes sammen med produktene.

Mye av EE-avfallet inneholder miljøgifter som kan lekke ut i havet og skade fisk og annet liv som lever der.

– Det aller verste som blir dumpet er batterier fra biler, båter og fyrlykter, sier Malin Jacob.

Og som Lars Dalen i Marinreparatørene forteller, er det absolutt ikke slutt på at folk dumper disse batteriene i havet.

– Det mest skremmende er at vi finner blybatterier som er dumpet for kort tid siden. Her må båtfolket skjerpe seg!

Kassettspiller på kaia

Denne CD-spilleren har ingen ting på havets bunn å gjøre, og er heldigvis blitt ryddet opp på land av dykkere.

Gamle bil- og båtbatterier inneholder bly som er et tungmetall, i tillegg til etsende svovelsyre som kan lekke ut. I nyere batterier kan bly være erstattet med litium, men heller ikke dette stoffet har noe i naturen å gjøre.

Lurer du på hvilke miljøgifter som finnes i annet EE-avfall, kan du lese denne oversikten fra RENAS.

Mobiltelefon over bord

Og apropos litium – mobiltelefoner er en annen type avfall som alt for ofte havner på havets bunn. Står du for nær ripa mens du tar en selfie, kan telefonen havne i vannet og synke til bunns, sånt skjer. Men det skjer dessverre også telefoner som dumpes i vannet med viten og vilje, som ren forsikringssvindel.

Det er umulig å si om det er mistet i vannet eller dumpet med vilje

Lars Dalen

– Utenfor de populære båthavnene finner vi alt mulig av småelektronikk, som nevnt mobiltelefoner, men også kassettspillere og elektriske driller. Det er umulig å si om det er mistet i vannet eller dumpet med vilje, sier fritidsdykker Dalen.

Marinreparatørene har utviklet en effektiv og sikker metode for rydding på bunnen for skadelig avfall, som i dag benyttes av fritidsdykkere over hele landet.

– Det er en ganske ressurskrevende prosess, der dykkerne først fyller store depotsekker som er satt ut på bunnen med skrot. Når dykkerne er ferdig og trygt på land, heves så sekkene med kran.

Noe avfall er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, som jernskrot. Men så kan fiskesnøret sette seg fast i det, og fiskesnører på havbunnen er en kjent trussel for hummeren. Gamle ledninger er noe annet dykkerne finner mye av.

– Noen ganger vurderer vi at det er best at avfall blir liggende, da det vil gjøre mer skade å ta det opp enn at det bare ligger der.

Noe farlig avfall på havbunnen er det heller ikke anbefalt å flytte på, det må overlates til yrkesdykkere. Malin Jacob i Hold Norge Rent er også opptatt av at du ikke skal flytte på farlig avfall du finner, men heller melde fra slik at det kan bli fjernet på en forsvarlig måte.

Villfyllinger

Det er ikke mange år siden holdningen til avfall og søppel var at bare var å senke det i sjøen eller grave det ned, så ble det «borte». Men det gjør det naturligvis ikke.

– Vi finner skremmende mye farlig avfall når vi rydder på strendene. Særlig i såkalte «villfyllinger», både på strendene, ved innsjøer og vassdrag, finner vi mye avfall som tydeligvis er dumpet. Det kan være alt fra lyspærer og batterier til kjøleskap og vaskemaskiner, forteller Malin Jacob.

Dessverre er ikke alt de finner heller fra «gamle dager», men ting som blir dumpet også i dag.

For privatpersoner er det gode returordninger der du får levere inn avfall gratis.

Malin Jacob

– For privatpersoner er det gode returordninger der du får levere inn avfall gratis. Men for næringsdrivende koster det som regel penger å levere. Det kan gjøre at noen velger å dumpe avfallet på en «villfylling» for å spare penger.

Strandrydding av American College of Norway

Ungdom fra American College of Norway samlet store mengder avfall på sin stranddugnad.

Når du får noen til å pusse opp hjemme hos deg, er det derfor viktig å påpeke at avfallet skal leveres inn til gjenvinning på en trygg måte. Be gjerne om kvittering!
Og er du grunneier har du også ansvar for avfall som ligger på din eiendom. Selv om dette stammer fra før din tid, må du rydde opp.

Stopp tilgangen

Det er ingen tvil om at ryddeaksjoner som Strandryddedagen har effekt på søppelmengden på strendene. Problemet er at tilførselen er større enn det som blir ryddet – og fortsatt havner mye i havet.

– Det aller viktigste er å stoppe tilførselen av nytt avfall. Folk må slutte å kaste ting i naturen, slår Malin Jacob fast.

EE-avfall skal aldri kastes sammen med husholdningsavfall, men som privatperson kan du levere inn elektroniske produkter i alle butikker som selger lignende produkter. For eksempel lyspærer og batterier kan du levere i nærbutikken, mens hårfønere og brødristere kan du levere i en elektrobutikk. Det koster heller ikke noe som privatperson å levere avfall til kommunens gjenvinningsstasjoner.