Et luftfoto av materialer fra gamle bygg som står klare for ombruk.

Ser vi på alle sektorer har byggebransjen det største materialfotavtrykket. For å møte fremtidens krav om nullutslipp og en omstilling til sirkulærøkonomi, kartlegger Madaster hva slags type materialer et bygg består av for å gi en oversikt over hvordan materialene kan gjenbrukes, også når byggets levetid er over.

– Vi tilbyr et digitalt register hvor aktører i bransjen kan registrere bygg som materialbanker. Informasjonen om byggene kobles med andre data, som produktinformasjon, miljødeklarasjoner (EPD), råvarepriser og lignende. Plattformen regner ut hvor sirkulært nye og gamle bygg er, sier Marie Drange, administerende direktør i Madaster Norge.

På sikt vil dette bidra til å eliminere avfall og skape en fullstendig sirkulær økonomi. Det er viktig dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene.

– Vår digitale plattform gir mange muligheter. Du kan lage et materialpass for å holde oversikt over hva bygget består av. Du kan også beregne en sirkularitetsindeks på en skala fra 1-100 %, vi håper at dette på sikt vil bli like vanlig som å merke et bygg med energiklasse. I tillegg kan du finne den finansielle restverdien av materialene når byggets levetid er over, og benytte karbonkalkulatoren for å beregne fotavtrykket til bygget, sier Marie.

Marie Drange, Madaster.
EN FREMTID UTEN AVFALL: Det er målet til Madaster og administrerende direktør Marie Drange.

Sirkulære bygg vil bli et krav

I byggteknisk forskrift ble det fra 1. juli 2022 innført økte krav til ombruk av byggematerialer. Bransjen fikk et år på seg til å innrette seg etter kravene. Ved miljøsertifisering av bygg og i EU-taksonomien stilles det lignende krav. Snart vil ikke sirkulære bygg bare være fint å ha, men strengt nødvendig. Kravene vil føre til at alle byggverk må prosjekteres og bygges med tanke på ombruk.

For å designe bygg med høyest mulig sirkularitet og lavest mulig fotavtrykk er plattformen til Madaster et godt analyseverktøy. Plattformen legger til rette for å møte økende krav om bærekraft når nye byggeprosjekter skal påbegynnes.

– Primært er det eiendomsbesittere som er vår målgruppe. Det er de som eier data om eiendommen som kan registreres i vårt register. Samtidig er alle eiendomsbesittere avhengig av bistand fra andre aktører i verdikjeden. Konsulenter, arkitekter og entreprenører må bidra til å komme med gode analyser og registrere byggene, sier Marie.

En bygning rives ved hjelp av en gravamaskin.
LITE BÆREKRAFTIG: Tradisjonell rivning uten å tenke på ombruk vil ikke fungere dersom vi skal nå klimamålene.

Alle bygg bør registreres

– Alle vi snakker med er positive til ideen om å registrere bygg etter Madaster sin visjon, men mange ser ikke ordentlig nytten av det før verktøyet tas i bruk. Det er viktig å få frem at registrering av bygg som materialbanker handler om å rigge seg for fremtiden, sier Marie.

Både nybygg og eksisterende bygg kan registreres i Madaster. Vanligvis registreres eksisterende bygg ofte når de skal rehabiliteres eller ombygges. Nye bygg kan registreres fra start. Da er det også enklere å innhente informasjonen som kreves.

– Når nye bygg skal registreres kan du benytte BIM-filer (Buliding Information Modelling) som grunnlag. Har en fra start vært tydelig med spesifikasjonene i disse filene er veien til registrering mye enklere enn ved et eldre bygg hvor datagrunnlaget ikke er det samme, sier Marie.

– Likevel er det fullt mulig å registrere eksisterende bygg. For å gjøre dette finnes det to veier. Vi har et generisk datasett du kan ta utgangspunkt i, som kan estimere menden av ulike typer materialer i bygget. Det gjør du ved å oppgi bygningsår, adresse, bygningstype, og areal og volum på bygget.

– En annen mulighet er å registrere bygget for å få mer detaljert informasjon. Men dette krever at du får hjelp av en ombrukskartegger, eller på annen måte bygger opp et digitalt grunnlag for å kunne registrere bygget mer fullstendig.

Det viktigste målet er å produsere mindre avfall.

Administrerende direktør i RENAS, Bjørn Arild Thon.
TILRETTELEGGER: – Satsingen på Madaster var en naturlig del RENAS sitt arbeid for sirkulærøkonomi i Norge, sier Bjørn Arild.

Viktig for en sirkulær fremtid

– Det var viktig for oss å hjelpe Madaster Norge i gang for å bidra med tilrettelegging av sirkulærøkonomi også i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.

Nederlandske Madaster Foundation så etter partnere for å etablere seg i det norske markedet, og siden oppstarten i 2021 har RENAS hatt en eierandel på 49 % av selskapet, mens Madaster Foundation eier 51%.

– For oss passet dette eierskapet godt inn i nettverket og verktøyene som allerede var etablert rundt vårt heleide datterselskap, Circular Norway. Vi vet at suksessen er stor i de andre landene Madaster er etablert, og er stolte av at vi bidrar til at den norske bransjen også kan dra nytte av denne plattformen, sier Bjørn Arild.

Hva kan Madaster hjelpe deg med?

Les mer om den digitale plattformen her.