Forbruk med omtanke

Spør man dama som laget verdens første kontorstol av resirkulerte bruskorker, om hva hun mener om dagens forbrukersamfunn, får man selvsagt svar på tiltale.

– Vi er så heldige her i Norge – nesten alle kan kjøpe hva de vil når de vil. Derfor er det så pussig at vi er så opptatt av at det skal være så billig. Og om vi ikke er det, blir vi tutet ørene fulle av hvor vi kan få varene aller billigst. Det synes jeg er ganske motbydelig. Den typiske norske forbrukeren er en ekkel fyr. Her bruker jeg ordet fyr om både kvinner og menn, fyrer Kviseth av, fulgt av myk latter – og enda en spissformulering:

– Om jeg ble dronning for en dag, ville jeg forby alle billigvarekjedene! De er så fulle av skit og av dårlig kvalitet som ikke lever lenge.

Gode forbrukere

Sinna og snerpete? Langt derifra! Kjersti Kviseth er en gjennomhyggelig trønder – bare at litt over snittet opptatt av miljø – og av forbruk til ettertanke som hun kaller det.

Men før vi alle går i svart av dårlig samvittighet over den rælete blomsterpotta vi kjøpte på en eller annen billigbutikk – her er også noen trøstens ord fra produktutvikleren og miljørådgiveren:

– Det er så lett å legge ting over på forbrukeren – at vi skal betale CO2 avgift for eksempel – men det er jo de store multinasjonale selskapene og industriene som har ansvaret og som må finne gode løsninger. Så vi skal ikke ha dårlig samvittighet heller – det fører ingen lykke med seg. Men vi kan være opplyste og gode forbrukere, oppfordrer Kjersti.

«Downcycling»

Oppvokst på gård fikk hun tidlig en kjærlighet for både dyr og natur. Som utdannet møbeldesigner og produktutvikler fikk hun jobb hos den norske møbelprodusenten HÅG ( i dag Scandinavian Business Seating) på 90-tallet – men syntes miljøaspektet ved produksjonen var mye mer spennende – og ble miljødirektør istedenfor.

Å utvikle produkter som kan gjenbrukes og gjenvinnes er hennes store lidenskap. Eller sirkulær økonomi og livsløpsdesign, som det også kan kalles. Men hva legger Kjersti i disse begrepene – og hvorfor er de viktige?

– Det er to sider av samme sak. Det handler om å planlegge alle produkter og tjenester inn i et sirkulært system, slik at et produkt kan resirkuleres igjen og igjen. Et grunnprinsipp da, er å bruke de naturlige materialene adskilt fra de ikke naturlige. I dag blandes mange materialer, som for eksempel bomull og polyester i en t-skjorte – men da kan du ikke hente ut bomullen eller polyesteren hver for seg i en gjenvinningsprosess etterpå – da «downcycler» du, du nedgraderer materialet. Vi må produsere med materialer som varer lenge – om det er ull, plast eller metall, må man designe på en måte som gjør at det kan brukes til andre ting senere, forteller Kjersti engasjert.

Stoler av bruskorker

Den beste historien vi har her til lands om et vellykket livsløpsprodukt, er det nettopp Kjersti som står bak – nemlig historien om bruskorkene som ble til kontorstol.

– Jeg hadde ideen om å finne resirkulerbare materialer til en kontorstol i plast, og ville at store andeler av stolen skulle være resirkulerbare. Da ble det naturlig å se på hva som var innsamlet av plastemballasje av samme kvalitet som polypropylen – det viste seg å være bruskorker. Stolen ble like god og funksjonell, forteller Kjersti, om stolen som første gang ble produsert i 1997, og som fortsatt er i produksjon. Det var bare én bakside…

– Den fikk en forferdelig farge! Tenk deg den ene fargen du får når du samler bruskorker i alle slags farger, humrer Kjersti.

– Må man være litt gæær`n for å lage en kontorstol av bruskorker?

– Hehe litt galskap er alltid bra. Det å ha en lidenskap handler om mye av det samme som kjærlighet – det treffer noe dypt i deg, som en pil midt i sjela. Det handler om en stor kjærlighet for planeten og naturen. Også er det viktig at man jobber i et miljø og i en kultur der det er lov og leke og eksperimentere, mener Kjersti.

Ull er gull!

I dag jobber hun i sitt eget designbyrå, 2025design, som hun startet sammen med Tore Gulden. Hovedfokuset er konsulentvirksomhet for bedrifter som er opptatt av bærekraftige løsninger. De siste årene har hun jobbet mye med tekstiler – og ull i særdeleshet – et fantastisk materiale hva bruk og gjenvinning angår, mener Kjersti. Men kanskje er det først og fremst bruskorkstolen som vil bli stående igjen etter henne?

– Hvordan er det å ha laget en stol som vil overleve oss alle? Som vil bli stående igjen etter deg?

– Jeg vet ikke om den vil bli sett som et monument etter meg, men… Det er så fort det blir mange store ord og floskler når vi snakker om miljø. Jeg ville gjøre noe – og gjøre det enkelt. Som å lage en bruskorkstol. Det ble en fin historie, en synlig og nær historie. Vi må skape flere slike historier som kommer nær oss!