GK tar ansvar – ønsker mer ombruk i byggebransjen
Hos GK er ambisjonen at alle ansatte skal ha et forhold til bedriftens bærekraftsstrategi. I en bransje med høye utslipp, kjenner de på et særlig ansvar for å jobbe med bærekraft.
– Vi har alltid vært opptatt av å være nøysomme med ressursene og å være energieffektive, men vi har likevel tatt store steg frem til der vi er i dag, forteller Karina Nilsen, bærekraftsansvarlig for GK.
GK startet som et lite ventilasjonsselskap i 1964. Siden den gang har selskapet vokst til å bli en ledende teknisk entreprenør i Skandinavia og en servicepartner med nesten 3000 ansatte i tre land. Navnet GK kommer fra Gunnar Karlsen som sammen med Kristian Nordberg var med å starte selskapet.
Nå, 60 år senere er GK fremdeles eid av familien Karlsen, og både andre og tredje generasjon av familien er representert i selskapet. Generasjonsperspektivet er en viktig del av selskapets identitet og kultur. GK ønsker å gå foran og ta sin del av ansvaret for å sikre et bedre klima, og for å utvikle bærekraftige løsninger for fremtidige generasjoner.
I dag har GK utvidet virksomheten til å inkludere elektro, rør og annen byggteknologi. I tillegg har de en stor serviceavdeling som drifter anleggene, utfører service og tar seg av reparasjoner.
Alle ansatte ombord
Som del av en byggebransje med høye utslipp kjenner GK på et stort ansvar for å drive så bærekraftig som mulig, og jobber for å engasjere alle ansatte i dette målet.
– Vi må gi våre ansatte nødvendig kompetanse for å ta gode beslutninger. Særlig fagarbeidere og de som er ute hos kunden må ha trygghet for at produktene vi installerer er mest mulig miljøriktige. Hvis kunden lurer på om et produkt er svanemerket eller kan gi BREEAM-poeng, må de kunne gi utfyllende svar, forteller Nilsen.
Fordi de kjøper inn materialer og produkter må GK jobbe aktivt bakover i verdikjeden med å sørge for at grossister og produsenter er like opptatt av å ta ned klimagassutslippene som dem selv.
– Flere av de vi samarbeider med er aktive og tar ofte kontakt. Nå er mange nysgjerrige på hva slags rolle vi ser for oss å ha med tanke på utslippskutt og behovet for sirkulær økonomi i tiden som kommer. Mange leverandører har begynt å se på hvordan de kan gjøre egen forretningsmodell mer bærekraftig og sirkulær, sier Nilsen.
Bærekraftsfokuset gjør også at GK stiller sterkt i anbudsprosesser, som da Trondheim kommune nylig valgte dem som leverandør i sitt nye prosjekt.
Fremtidens byggebransje?
Hun ser for seg at både GK og bransjen tar store bærerkraftskritt i årene som kommer. Særlig er hun spent på hvordan materialflyten kommer til å se ut.
– Vi har jo et ønske om fortsatt å kjøpe fra produsenter og grossister. De kjenner produktene sine godt og kan gi oss garanti for kvaliteten. Samtidig vil vi at flere produkter skal være ombrukte eller resirkulerte, enten de kommer fra bygg som skal rives eller fra materialgjenvinning, poengterer Nilsen.
For at produkter skal leve lengst mulig, håper hun det raskest mulig kommer på plass digitale produktpass for produkter i bygg, der det loggføres data om produktets bruk og status for service. På denne måten kan levetiden øke, ifølge bærekraftslederen.
– Selv om vi snakker om kunstig intelligens om dagen, har byggenæringen fortsatt mye å gå på når det gjelder å ta i bruk de smarte løsningene som allerede finnes. Å få inn grunnleggende dataflyt om produktene er viktig for å sikre at bygget lever lenger, sier hun.
Derfor er GK RENAS-medlemmer
GK jobber tett med leverandørene sine for å få oversikt over innhold i produktene og sikre at de er ansvarlig produsert. Dette er viktig både i et miljøperspektiv og for å oppfylle kravene i den norske Åpenhetsloven om menneskerettigheter og arbeidsforhold i verdikjeden.
Som et mellomledd mellom produsent og byggeier er GK også viktig for å videreformidle kunnskap og vedlikeholde produktet gjennom levetiden. Ofte vil det også være en GK-ansatt som demonterer produktet etter endt levetid.
– Vi opplever at det er viktig for kundene våre at vi er del av en produsentansvarsordning. Derfor er vi medlem av RENAS. Her opplever vi å få kunnskap tilbake og svar på det vi lurer på, sier Nilsen.
Vil forbedre produsentansvarsordningen
Hun setter pris på rapportene som RENAS gir dem om hva som skjer med EE-avfallet når det leveres til resirkulering. Det er stadig flere kunder som ber om slike rapporter, og da er det godt å kunne dokumentere at produktene ikke blir del av et avfallsberg.
– Jeg håper produsentansvarsordningen utvikles slik at vi ikke bare materialgjenvinner det som har kommet inn på avfallsmottak, men at RENAS og andre produsentansvarsselskaper jobber mot å etablere en kunnskapsbank som kan veilede produsenter i å øke ombruksgraden for produktene sine, sier Nilsen.
Lanserer Madaster-samarbeid
Anja Ronesen, kommunikasjonssjef i RENAS, er imponert over GKs dedikasjon, spesielt når det gjelder å følge egne leverandører lenger enn de egentlig må. De har en komplisert verdikjede, der de først handler fra grossist eller produsent, leverer til en byggherre, og så er det en leietaker som bruker produktene. Jobben med å følge produktene krever med andre ord mer av dem.
– Mange bedrifter har flotte bærekraftsstrategier laget for et eksternt publikum, men få legger like mye vekt på bærekraft for hver enkelt ansatt, sier hun.
Ronesen er glad for at GK ønsker et digitalt produktpass for produkter i bygg. Hun viser til materialbanken Madaster, som i det norske markedet håndteres av RENAS’ datterselskap Circular Norway.
Madaster tilbyr et digitalt register der aktører i bransjen kan registrere bygg som materialbanker. Her kan du finne blant annet produktinformasjon, miljødeklarasjoner (EPD) og råvarepriser. Plattformen kan også regne ut hvor sirkulære byggene er og gir et bedre bilde av den totale verdien av bygget og materialene.
– Gjennom Madaster kan vi lære enda mer om GKs behov og de kan lære mer om hva som er mulig å gjøre for å komme enda lenger med ombruk av deres produkter, sier Ronesen.
Hun ser frem til et videre godt samarbeid med GK og presiserer viktigheten av det gode samarbeidet de opplever å ha med store aktører i bygg- og anleggsbransjen. Her er det et så stort volum av materialer i omløp, at godt bærekraftsarbeid er ekstra viktig.
