historisk TV-apparat

Historiske TV-apparater

Nordmenn er glade i TV og skifter ut fjernsynsapparat i snitt hvert 6. år. Heldigvis er gjenvinningsgraden god.

Tekst
LISE EIDE
Publisert

Mye har skjedd med TV-apparatet siden den skotske ingeniøren og oppfinneren John Logie Baird viste frem verdens første televisjonssystem for 93 år siden. Den gang arbeidet han med fiberoptikk, infrarødt lys og radar, samt ulike radiosystemer. Han utviklet en enkel videoutrustning han kalte Phonovision, som besto av en såkalt 78-plate med 30 linjer videosignal.

I dag er dette historie. Nå snakker vi om Oled, Qled, UHD og HDR og tar store skjermer midt på stueveggen som en selvfølge. Nordmenn er storbrukere av elektronikk, og TV er intet unntak.

Billedrørenes død
kvinne ser TV

Selv om mye av teknikken og innholdet er nytt, er kosen fortsatt den samme.

Det første TV-programmet ble sendt i Berlin i 1935, og noen år senere så historiens første TV-kanal dagens lys. BBC startet sine sendinger i 1936, det samme året som tyskerne viste de olympiske leker fra Berlin.

Fargefjernsynet kom i 1941, og da var det amerikanerne som hadde tatt utviklingen et skritt videre. Virkelige sendinger i farger kom imidlertid først 12 år senere. Siden fulgte år med TV-underholdning, hvor de største endringene var å se på innholdet.

De siste 20 årene har imidlertid den teknologiske utviklingen skutt fart. I 1996 ble DVD-formatet lansert, og tre år senere kom de første plasma-TV-ene på markedet. I 2007 offentliggjorde verdens ledende TV-produsent Sony at de sluttet med produksjon av billedrør-TV. De gikk da over fra CRT-teknologi og videre til nåtidens LCD og OLED-TV.

Større og flatere

I Norge forsvant CRT-teknologien allerede i 2004, da flatskjerm-TV-ene for alvor kom på markedet. Fjernsynet var ikke lenger en boks i stua man kunne sette potteplanta på. Nå ble TV-en gjerne montert på veggen, og i mange hjem hadde den også vokst med mange tommer.

55 tommer TV-en er blitt selve «folke TV-en»

Ann Kathrin Johansen

– 55 tommer TV-en er blitt selve «folke TV-en». Samtidig opplever vi at stadig flere går opp til 65 tommer, langt flere enn for bare et par år siden, forteller Ann Kathrin Johansen fra Euronics. Hun er kategoriansvarlig for TV /AV, og tett på trendene innen elektronikk.

– I antall går det likevel fortsatt en del av de små. De helt minste TV-ene på 32 tommer er typiske barnerom- og hytte-TV-er. Vi ser nemlig en tendens til at folk ikke kvitter seg med fjernsynet, men heller flytter den gamle til et annet rom, forteller Johansen.

Hun erfarer at fjernsynene bare blir flatere og flatere. Det passer designfokuserte skandinaver godt.

– Nordmenn liker det enkelt og stilrent. Skandinavisk design er trendy – også innenfor TV, bekrefter Johansen

Smarte TV-er

Med OLED-teknologien kan TV-ene bli så flate som bare det. «Curved» eller buet skjerm, som Samsung var først ute med, har ikke blitt noen stor suksess her til lands, og er på vei ut.
Så hvor går veien videre for TV-ene?

HD TV

Ser du forskjell? HDTV har bilder med høyere oppløsning enn vanlige TV-signaler.

– Stadig flere går fra full HD, og videre til 4K/UHD. OLED-teknologien vil ta større del av markedet. Vi ser også at det fortsatt går mot større skjermer. Selv 75 tommer vil det selges mye av, mener Johansen.

Det mest revolusjonerende handler likevel om måten vi bruker TV-en på. Med smart-TV, Crome cast eller Apple-TV, kan seerne selv bestemme hvordan TV-kvelden skal se ut. Nå kommer også Google Assistant for fullt.

– Det vil nok bringe med seg mye morsomt. Du kan spørre fjernkontrollen om kakeoppskrift eller annet, bruke TV-en som et slags oppslagsverk, forteller hun.
Johansen tror også vi kommer til å oppleve tøyelige og bøyelige skjermer i fremtiden, med muligheter vi ennå ikke aner rekkeviddene av.

Nordmenn tidlig ute

God økonomi gjør det mulig for nordmenn å være tidlig ute med det siste innen teknologi. Dette ble tydelig i overgangen fra fjernsynsboksen til flatskjerm. Ingen hadde forutsett hvor raskt vi skulle skifte ut TV-en. I 2006 ble det for første gang omsatt fjernsyn for over en halv milliard kroner. Samme året ble det kastet 306 500 gamle TV-er.

gamle TV-apparater

I fjor behandlet RENAS 145 tonn med kasserte TV-apparater.

Heldigvis er TV-apparatet et godt gjenvinningsprodukt, der hele 95 % av materialene kan gjenvinnes. TV-en skal leveres inn som EE-avfall, slik at komponenter og materialer som inneholder miljøgifter ikke kommer på avveie. Billedrørene i gamle CRT-TV-er og datamonitorer inneholder for eksempel bly. I TV-er og monitorer med LDC er det kvikksølv i baklyset til skjermen.

I 2017 samlet RENAS inn hele 145 tonn fjernsyn til behandling. Noen av dem ble levert inn til Euronics-butikkene.

– Mottar dere fortsatt gamle billedrør-TV til kassering?

– Det er jeg litt usikker på, men hvis kunden kommer med det, så tar vi det imot, avslutter Johansen.

Kilde; Wikipedia, flatskjerm.org, tek.no