Hva er egentlig sirkulærøkonomi?
Sirkulærøkonomi handler om å utnytte jordas ressurser best mulig ved at det som produseres varer lengst mulig, og materialer resirkuleres og ombrukes. Det er den eneste veien til bærekraftig vekst.
Den lineære økonomien har vært dominerende siden industrialiseringen, og handler om å produsere, forbruke og kaste. Sirkulærøkonomi går derimot ut på å utnytte alle ressurser best mulig og skape minst mulig avfall.
EU har lansert den grønne vekststrategien Green Deal for å sikre at Europa blir et nullutslippssamfunn i 2050 og at klimamålene i Parisavtalen nås. Det viktigste verktøyet i Green Deal er handlingsplanen for sirkulærøkonomi, hvor EU setter krav til en sirkulær omstilling av samfunnet. Den norske regjeringen har også lansert en egen strategi for sirkulærøkonomi.
I 2017 etablerte RENAS og Elektroforeningen Circular Norway for å bidra til kunnskap, innovasjon og samarbeid om sirkulærøkonomi. Circular Norway jobber for å akselerere overgangen fra lineær til sirkulær økonomi i norske bedrifter og kommuner.
Sammen med sin nederlandske samarbeidspartner Circle Economy står Circular Norway bak rapporten «The Circularity Gap Report Norway», som viser materialfotavtrykket og sirkulariteten til Norge.
– Den globale rapporten for 2020 konkluderte med at verdensøkonomien er 8,6 prosent sirkulær, mens tilsvarende status for Norge er 2,4 prosent. Det vil si at mer enn 97 prosent av råmaterialene som går med til å dekke de norske samfunnsbehovene ikke går tilbake i kretsløpet. Det er dette som utgjør Norges sirkulære gap, forklarer Alexander Christiansen, som er leder for strategi og forretningsutvikling i Circular Norway.
Store gevinster
Hver nordmann har i gjennomsnitt et årlig forbruk på 44 tonn råmaterialer for å produsere våre behov for mat, klær, kommunikasjon, bolig og så videre. Det er blant de høyeste i verden.
– For å finne ut hvordan det sirkulære gapet kan bli mindre må vi se på hvor mye råmaterialer som fossilt brennstoff, mineraler, metaller og biologisk masse som går med til å dekke behovene i samfunnet, sier Christiansen.
En del ressurser tas ut og foredles her i landet, men mye blir også importert. Hva skjer etter at ressursene har dekket det behovet de er ment for?
Sirkulærøkonomi er verktøykassa som trengs både for å nå målene i parisavtalen og FNs bærekraftmål.Alexander Christiansen, leder for strategi og forretningsutvikling i Circular Norway
– Da er det viktig å forstå ressursbruken i hele verdikjeden. Fra råmaterialer blir hentet ut av jorda til produkter og tjenester som blir levert for å dekke samfunnsbehovene. I hele verdikjeden er det CO2-utslipp og produksjon av avfall. Veldig mye ressurser blir lagret i økonomien vår i form av infrastruktur, hus, hytter, biler, båter og så videre. Bare en veldig liten del – 2,4 prosent – av de totale materialene går tilbake i økonomien per år, forklarer han.
Tiltak for sirkulære løsninger
Ressursene i det norske materialfotavtrykket utvinnes både i Norge og i andre deler av verden. «The Circularity Gap Report Norway» presenterer seks «hva hvis-scenarier» som kan bidra til å redusere det norske materialuttaket. Scenariene beskriver ulike tiltak for sirkulær byggenæring, full overgang til ren energi, sirkulære matsystemer, grønt transportsystem, sirkulært skogbruk og produksjon av trevirke og en sterk reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi.
– Disse scenariene vil hver for seg bidra til å redusere materialfotavtrykket og øke sirkulariteten, men den virkelig store gevinsten kommer ved å kombinere alle sammen. Da vil Norges sirkularitet kunne øke til nesten 46 prosent, samtidig som materialfotavtrykket og CO2-utslippene reduseres med over 60 prosent. Sirkulærøkonomi er verktøykassa som trengs både for å nå målene i Parisavtalen og FNs bærekraftmål, fastslår Alexander Christiansen.
Sirkulære nøkkelprinsipper
Circular Norway tar utgangspunkt i de sirkulære nøkkelprinsippene når de utvikler strategier og sirkulære forretningsmodeller for bedrifter, byer og nasjonale myndigheter:
- Prioritere fornybare ressurser: Prioriter og velg fornybare, gjenbrukbare, giftfrie ressurser som materialer og energi på en effektiv måte.
- Ivareta og forleng levetiden på det som allerede er produsert: Vedlikehold, reparer og oppgrader produktene mens de er i bruk og gi produktene nytt liv etter endt bruk.
- Bruk avfall som ressurs: Bruk avfallsstrømmer som en kilde til nye ressurser. Bruk avfall for gjenbruk og gjenvinning.
- Design for sirkularitet: Ivareta et systemperspektiv i designprosessen, slik at riktige materialer brukes og at design og levetid optimaliseres for fremtidig bruk.
- Innovere forretningsmodeller: Skap større verdi og juster insentiver gjennom forretningsmodeller som bygger på samspillet mellom produkter og tjenester.
- Ta i bruk digital teknologi: Optimaliser ressursbruken i verdikjeden ved bruk av data og digital teknologi. Dette gir innsikt i materialstrømmer og styrker aktørsamarbeidet i verdikjeden.
- Samarbeid for felles verdiskapning: Samarbeid med aktører i hele verdikjeden for felles verdiskapning; internt i egen virksomhet, blant bransjeaktører, kunder, lokale og nasjonale myndigheter.
- Styrke og utarbeide kompetanse: Forbedre kunnskapsproduksjonen i hele verdikjeden; drive forskning, strukturere erfaringer, støtte innovasjon og spre kunnskap om sirkulærøkonomi.
