Litt for lettvint om bærekraft
PR-byrået Geelmuyden Kiese har publisert en rapport om hindringer for bærekraftig omstilling, The UnSustainability Report. Tanken er god; kjappe beskrivelser av ti konkrete tiltak som vil gjøre oss mer bærekraftige. Som ansatt i EE-returselskapet RENAS bladde jeg fort til punkt 9, som heter «Panteordning for elektronikk».
Denne kommentaren ble først publisert på Kretsløpet.no 15.03.2023 og på trykk i nr 2 2023
PR-byrået Geelmuyden Kiese har publisert en rapport om hindringer for bærekraftig omstilling, The UnSustainability Report. Tanken er god; kjappe beskrivelser av ti konkrete tiltak som vil gjøre oss mer bærekraftige. Som ansatt i EE-returselskapet RENAS bladde jeg fort til punkt 9, som heter «Panteordning for elektronikk».
– Hadde det ikke vært fint om vi hadde et system som finansierte gjenvinning av materialer og sikker behandling av miljøgifter fra EE-avfall, spørres det, før man foreslår å innføre et pantesystem.
Vi har hatt et slikt system for finansiering på plass i Norge siden 1. juli 1999. Det heter Utvidet Produsentansvar og er beskrevet i detalj i Avfallsforskriften kapittel 1. Forskriften beskriver produsentenes, returselskapenes, forhandlernes og kommunenes plikter til å sørge for innsamling, miljøsanering og gjenvinning.
Siden vi ikke har noen panteordning for elektronikk i Norge betyr det «at sjeldne metaller som er skadelig for folk og miljøet ikke blir gjenbrukt» står det videre å lese. Det er vel ikke først og fremst sjeldne metaller som er skadelige for folk, men poenget her er at man blir ledet til å tro at vi verken behandler miljøgiftene forsvarlig eller gjenvinner materialer, og begge deler er selvsagt feil.
Man blir ledet til å tro at vi verken behandler miljøgiftene forsvarlig eller gjenvinner materialer, og begge deler er selvsagt feil.
Produsentansvarsordningen ble i sin tid innført nettopp for å ha et godt system for å håndtere miljøgiftene og sørge for å få dem ut av kretsløpet, og samtidig ha muligheten til å stille krav til gjenvinning. Derfor har vi en høy gjenvinningsgrad på EE-avfallet i Norge, over 90% per 2021. Og derfor stilles det så strenge krav til aktørene som jobber med EE-avfall.
Rapporten bruker Elkjøps Elpant som eksempel. Dette er ikke en pant i den forstand at den finansierer behandling av EE-avfall, men en rabatt som Elkjøp velger å gi sine kunder ved kjøp av nye produkter. Bak mottaket av EE-avfall hos Elkjøp står retursystemet som sørger for innsamling, behandling og gjenvinning akkurat som før.
Det er skuffende at de som står bak rapporten ikke har skaffet seg litt mer kunnskap om håndtering av elektronikk og EE-avfall i Norge før de kommer med sine anbefalinger. Men her skal dere få noen tiltak helt gratis som vi mener kan gi oss enda bedre resultater med tanke på utslipp, bedre ressursbruk og mindre miljøgifter:
- Lavere utskiftingstakt og lengre levetid på produkter
- Krav til innblanding av gjenvunnet materiale i nye produkter, og videre utfasing av miljøskadelige stoffer
- Strengere kontroll med ulovlig eksport og behandling av EE-avfall utenfor retursystemet
- At folk blir enda flinkere til å levere EE-avfall til forhandler eller miljøstasjon, og ikke kaster i restavfallet eller lar ligge i skuffen (her er vi allerede ganske gode)
- Utvidede krav til returselskapene med gjenvinningsmål for kritiske materialer
- Økt satsning på utvikling av gjenvinningsteknologi