behandlingsanlegget Østbø

– Det er egentlig litt selvmotsigende; Vi lever av avfall, men ønsker mindre avfall.

behandlingsanlegget Østbø

Sture Pettersen

Driftsdirektør Sture Pettersen smiler lunt under hjelmen. Han går med vante skritt mellom kabler og annet el-avfall på Østbøs anlegg i Fauske. Her er han godt kjent. Siden 1996 har han hatt jobben som han opplever som svært meningsfull.

– Vi sitter tett på avfallspyramiden, ser hele bildet og får en spisskompetanse som ikke alle har. Avfallsminimering er derfor noe vi jobber aktivt med hele tiden, forteller Pettersen.

For selv om Østbø tjener penger på å ta imot avfall, behandle og selge materialer videre, har bedriften en tydelig miljøprofil. De er blitt et viktig ledd i den sirkulære økonomien og jobber for å beholde materialer høyt oppe i pyramiden.

– Vi ønsker å gjøre våre kunder gode, og går inn i prosesser for å se hvordan de kan bli bedre på avfallshåndtering. Vi kartlegger og setter opp felles miljømål, og tror at dette bidrar til langvarige og gode samarbeid, sier Pettersen.

behandlingsanlegget Østbø

Avfallet kommer inn på samlebånd og blir håndtert av de ansatte.

Han er på ingen måte redd for å gå tom for arbeid. Avfallsmengden øker stadig. Årlig tar Østbø imot cirka 3000 tonn bare med EE-avfall tilhørende RENAS. I tillegg kommer næringsavfall, husholdningsavfall, jern og metall samt annen farlig avfall.

Interesse for EE-avfall

Øsbø AS ble etablert 1979 og hadde sitt utspring fra familieselskapet Kåre Østbø AS som ble etablert i slutten av 50 tallet. Østbø AS har siden oppstart i 1979 konsentrert seg om avfall.
På 90-tallet økte bevisstheten rundt elektrisk og elektronisk avfall, og da begynte Østbø å forberede seg på håndteringen av dette.

Elektronikkavfall er det mest ressurskrevende og interessante av avfallet

Sture Pettersen

– Elektronikkavfall er det mest ressurskrevende og interessante av avfallet. Det er komplekse, sammensatte varer som både har miljørisiko – men også inneholder mye verdier. Det er det som driver oss frem til å gjøre en god jobb, sier Pettersen

  • behandlingsanlegget Østbø

    Østbø tar imot store mengder kabler.

  • urban mining på behandlingsanlegget Østbø

    urban mining

  • behandlingsanlegget Østbø

    Å demontere en transformator er tidkrevende arbeid.

Bedriften har vokst, og dekker i dag hele Nord-Norge. Hovedkontoret ligger i Bodø, der Østbø er godt kjent i lokalmiljøet. I dag er hele 140 ansatte tilknyttet bedriften, fordelt på avdelinger i Harstad, Mosjøen, Helgeland, Rana, Lofoten, Bodø og Fauske.

– Vi jobber bevisst med å bygge et varemerke, og bruker ressurser på å markedsføre oss som kulturbedrift. Vi støtter lokalmiljøet alle steder vi er lokalisert, forteller Pettersen.

Fadderordning

Og arbeidet har gitt resultater. Østbø har et godt renommé som miljøbedrift og et rykte på seg for å gjøre en god jobb. At det også er en god arbeidsplass, vitner det lave sykefraværet om.

– Vi har en del arrangementer tilpasset også for partner eller familie. Det er viktig å se de som jobber her i et større perspektiv og ta vare på hele mennesket, mener Pettersen.ansatt på Østbø med lyspære

Enkelte av arbeidsoppgavene på Østbø er fysiske, og overraskende mange prosesser må gjøres manuelt. Kyndige hender hamrer løs på gamle symaskiner, høyttalere og annet som kommer på samlebånd. Det krever et trent øyne for å sortere de ulike materialene fra hverandre og sørge for at verdier blir ivaretatt.

Mye av opplæringen har Østbø selv stått for. Bedriften har en opplæringsplan med ulike kategorier og nivåer.

– Den består av teori og praksis, og organiseres med fadderordning. Håndtering av avfall, HMS, faremomenter, kunnskap om selskapet og det tekniske er noe av det som undervises, forteller Pettersen.

Behandlingsanlegget ØstbøBedriften tar også imot lærlinger. I 2016 og 2017 gjorde de et løft internt hvor hele 18 av deres gjenvinningsoperaører tok fagbrev i gjenvinning, som er et relativt nytt fag.

– Jo flere fagutdannede vi får, jo bedre kompetanse og verdi sitter vi igjen med. Vi betaler utdannelsen og tenker at det gir både den ansatte og bedriften mye tilbake.

Viktig budskap

Østbø gjør seg også synlige blant barn og unge. Skoler og barnehager er velkomne på bedriftsbesøk, når ikke de ansatte fra Østbø selv er ute og holder foredrag.

– Vi tilpasser oss målgruppa. Er det barnehagebarn som hører på, kan det være nyttig å snakke generelt om kildesortering og søppel. Litt eldre ungdom er gjerne mer interessert i elektronikk, og mottakelige for å høre om miljøpåvirkning, farlig avfall og overforbruk. Felles for alle vi er at vi bruker emosjonelle virkemidler for å komme gjennom med budskapet vårt, innrømmer Pettersen.

elektronikk på ØstbøAv og til er det sterke ord som må til for å vekke forbrukerne. For Pettersen og kollegene i Østbø er det nok å se mengdene med datamaskiner, mobiler og annen elektronikk som kastes etter kort tids bruke. Dette er innsikt de føler et ansvar for å dele.

– Jeg vet ikke om vi klarer å forhindre at ungdommen stadig bytter ut mobilen med en nyere modell, men med tid vil kanskje budskapet synke inn.

For hva skjer egentlig med PC-en som kasseres fordi den er blitt utkonkurrert av en nyere og bedre modell? Selv om den fungerer, blir den neppe gjenbrukt. Det er komplisert og kostbart å slette data og gjøre den klar for ny bruker. Det gjelder ikke bare datamaskiner. Mange produkter er rett og slett rimeligere å destruere enn å gi nytt liv.

– Det er veldig synd at det skal være sånn. Det miljømessige bør veie tyngre enn det økonomiske. Vi er derfor i gang med et prosjekt der vi tester ut hvordan vi kan gi nytt liv til innleverte laptop-er og PC-er, forklarer Pettersen

At Østbø har fokus på dette, ser han på som en selvfølge og en del av firmaets sosiale ansvar.

behandlingsanlegget ØstbøMye logistikk

Inntil nye løsninger er på plass, har kassert EE-avfall en ganske lang reise. De fleste produktene består av mange komponenter. På Østbø er det en del av jobben å plukke disse komponentene fra hverandre og sortere i riktig avfallsstrøm.

– Kobber, bly og alt det «store» går til omsmelting hos Boliden i Sverige. Jernet sendes til Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, mens aluminium går til Stena Recycling eller Matallco, ramser Pettersen opp.

Og det er langt i fra alle anleggene som Østbø samarbeider med. Mange av materialene kommer tilbake og inn i produksjon igjen. Noe destrueres og blir borte for alltid. Dette gjelder spesielt miljøgifter som PCB, bromerte flammehemmere og kvikksølv.

Sirkulær økonomi er avhengig av at folk tar byrden med å materialgjenvinne

Sture Pettersen

Det er med andre ord mye logistikk i dette arbeidet – men er det også penger å tjene?

– Sirkulær økonomi er avhengig av at folk tar byrden med å materialgjenvinne. Det handler om å ikke alltid gå for de billigste løsningene. Innen industrien strekker man seg lenger for å finne mer miljøvennlige løsninger. Til syvende og sist er det forbrukeren som både bestemmer og betaler, sier Pettersen.

Pettersen på Østbø i FauskePå Østbø fokuseres det mer på hvor mye som gjenvinnes enn hvor mye som sorteres. Det er fordi det er viktigere å få materialer tilbake i bruk enn at det legges i riktig avfallsbøtte. Håpet er at man i fremtiden kan plukke ut enda flere deler av avfallet som kan brukes på nytt.

– Det er en spennende bransje, der alle gjør så godt de kan. Så blir det egentlig opp til forbrukeren og kulturen i samfunnet hvor mye avfall vi skal ha, slår Pettersen fast.