Navnet kommer av det greske ordet beryll, som rett og slett betyr metall.

Beryllium er et hardt og sprøtt jordalkalimetall som er korrosjonsbestandig ved normal temperatur. Det stopper ikke røntgenstråler og er svært giftig, og klassifisert som kreftfremkallende.

Beryllium forekommer ikke naturlig, men er en bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler, i tillegg til edelstenene akvamarin, rød beryll og smaragd. Kommersiell utvinning benytter seg for det meste av bertranditt og beryll. Den største produsenten av beryll er USA, som i 2007 sto for 100 av de totalt 130 tonn beryllium som ble utvunnet på verdensbasis. 65% av verdens utvinnbare berylliumressurser anslås for å ligge i USA.

Beryllium har mange bruksområder siden det er sterkere enn stål, lettere enn aluminium og tåler svært høye temperaturer med et smeltepunkt på 1 287 °C. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter.

Det brukes også som «vindu» i røntgenrør. Tidligere ble det brukt i lysstoffrør, men på grunn av helsefaren har denne bruken opphørt. Beryllium brukes i elektriske komponenter som releer, repeatere for sjøkabel og i forsterkere. Det har også blitt brukt i radiosendere i basestasjoner for mobilnettet.

Beryllium anvendes i legering med kobber, såkalt berylliumkobber eller berylliumbronse. Denne legeringen er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister.

Beryllium er et av de giftigste metallene som finnes. Stoffet skader de mest grunnleggende enzymreaksjonene i det menneskelige stoffskiftet og er kreftfremkallende. Det er derfor av stor betydning at produkter inneholdende beryllium samles inn og behandles på korrekt måte etter bruk.