EU har siden 2011 klassifisert beryllium som et kritisk råmateriale. Dette skyldes kombinasjonen av høy økonomisk betydning og risiko for forsyningsavbrudd. Beryllium er vanskelig å erstatte i mange avanserte teknologier, og EU har ingen kommersielt levedyktige kilder til dette metallet. Dette gjør EU avhengig av import, hovedsakelig fra USA og Kina.
Beryllium (Be) er et lett, sølvgrått metall som tilhører gruppen jordalkalimetaller i periodesystemet. Det er kjent for sin lave tetthet, høye smeltepunkt (1 287 °C) og bemerkelsesverdige mekaniske og termiske egenskaper. Disse egenskapene gjør beryllium uunnværlig i en rekke høyteknologiske applikasjoner.
Beryllium kombinerer lav vekt med høy stivhet, god varmeledningsevne og motstand mot korrosjon. Det er sterkere enn stål, lettere enn aluminium og bevarer formen over et stort temperaturområde. Disse egenskapene gjør det ideelt for bruk i:
- Luftfart, romteknologi og forsvar. Brukes i strukturelle komponenter i fly, raketter og satellitter, samt i speil for romteleskoper som James Webb Space Telescope.
- Elektronikk og telekommunikasjon. Beryllium-kobber-legeringer benyttes i kontakter, fjærer og andre komponenter som krever høy ledningsevne og slitestyrke, som releer, repeatere for sjøkabel og i forsterkere.
- Medisinsk teknologi. På grunn av sin gjennomsiktighet for røntgenstråler brukes beryllium i vinduer for røntgenapparater og CT-skannere.
- Kjernekraft. Brukes som moderator og reflektor for nøytroner i visse typer reaktorer.
Beryllium er et av de giftigste metallene som finnes. Beryllium er giftig ved innånding, og eksponering kan føre til alvorlige lungesykdommer som berylliose. Stoffet skader de mest grunnleggende enzymreaksjonene i det menneskelige stoffskiftet og er kreftfremkallende. Det er derfor av stor betydning at produkter inneholdende beryllium samles inn og behandles på korrekt måte etter bruk.
Se også https://renas.no/miljoleksikon/miljogifter/beryllium-miljogift/
