gammel golf

Mye gull i gammel Golf

Biler vrakes for raskt og for dårlig. Bilprodusentene, skraphandlerne og norske myndigheter må alle tenke nytt, skifte gir og gi gass.

Tekst
BJØRN ARILD THON
Foto
Ellen Johanne Jarli, iStock
Publisert

Teknologisk utvikling, nye miljøkrav, høye verkstedspriser og stadig strengere EU-kontroller har resultert i at norske biler skrotes raskere. Skraphandlerne er fortvilet over at fullt kjørbare biler ender sine dager på dynga, skriver Dagens Næringsliv 31. juli.
Utviklingen bør imidlertid bekymre flere enn landets skraphandlere. Forretningsvirksomheter går glipp av store inntekter, markedet mister tilgang til råstoff og miljøet taper om vi fortsetter som i dag.

gamle bilerSlutt på gull

Det finnes i dag drøye 260 millioner biler i Europa. Disse blir stadig fullere av elektrisk og elektronisk utstyr som skal gjøre kjøringen tryggere, øke motorytelsen og forbedre kjøretøyets infotainment-system. Dette utstyret inneholder kilovis av sjeldne jordarter og verdifulle metaller. I 2015 var det for eksempel 400 tonn gull i Europas bilpark. Bare i bilene som vrakes er det omtrent 20 tonn gull, og i Europa er det nå like mye gull i bilene som sendes til opphugging som det er i alle andre elektriske og elektroniske produkter vi kaster til sammen.

I 2015 var det 400 tonn gull i Europas bilpark

Bjørn Arild Thon

Det er så mye gull i en gammel Golf eller en ganske ny Audi at Europa årlig «mister» gull fra bilindustrien til en verdi av 6,5 milliarder kroner fordi gjenvinningspraksisen er for dårlig. Det er svak økonomistyring som kan få store konsekvenser for oss alle i fremtiden.

Bjørn Arild Thon portrett

Bjørn Arild Thon er administrerende direktør i returselskapet RENAS og styreleder i Circular Norway.

Gullet i jordskorpa, som kom styrtende fra himmelen i det forskerne kaller det «siste store meteorittbombardementet» for rundt 3,9 milliarder år siden, er nemlig snart borte. Dersom de tradisjonelle gruveselskapene fortsetter å utvinne gull i samme takt som i dag, vil verdens kjente forekomster av dette edle metallet være tomme innen 2032. Det er bare 15 år til. Samtidig har moderne industrivirksomhet gjort seg avhengig av gull – og sjeldne metaller – for å bygge mobiler, datamaskiner, fjernsyn og, ja, biler.

Verdikjeden må revurderes

Verdikjeden i dagens bilindustri er rett og slett ikke bærekraftig. Vi går snart tom for mange råstoffer fordi dagens lineære økonomi ikke ivaretar fremtidige behov. Samtidig er de lokale utvinningskostnadene for arbeidernes helse og miljøets tilstand deprimerende. Hele verdikjeden må derfor revurderes – med tanke på økonomi, tilgang til råstoffer og miljø:

sammenklemt bil

* Konsernsjefene i Volkswagen, Chrysler og Toyota og andre bilprodusenter må sette seg ned ved tegnebrettene sammen med sine sjefdesignere og tenke nytt. Kan fremtidens elektriske biler produseres med færre elektriske og elektroniske enheter slik at bruken av gull, edle metaller og sjeldne jordarter reduseres? Kan kvaliteten forbedres slik at bilene varer lenger før de skrotes? Kan bilene konstrueres slik at de lettere kan plukkes fra hverandre når de til slutt skal destrueres og resirkuleres?

* Norske politikere må forstå miljøutfordringene og analysere den geopolitiske viktigheten av tilgang til råstoff. Forskrifter må oppdateres, regelverk endres og avgifter justeres slik at kravene og incentivene treffer bilprodusentene og gjenvinnerne på skraphandelen bedre. Produsentansvarsordningene må styrkes.

* Skraphandlerne trenger kompetansepåfyll og større innovasjonskraft slik at gamle vrak plukkes fra hverandre på en måte som, i tillegg til å fjerne miljøfarlig avfall, sikrer at verdifulle stoffer sendes tilbake i det økonomiske kretsløpet. Det er bra for business og bra for miljøet.
Vi kan ikke lenger ignorere at jorden snart går tom for edle metaller samtidig som vi øker bruken av disse i elektroniske produkter. Bilindustriens verdikjede er i dag en del av dette problemet. Vrakingen av biler slik vi gjør i dag er både økonomisk lite klokt og klimafarlig. Det bør bekymre ikke bare landets skraphandlere, men oss alle. Det er på tide å rulle ut nye løsninger.

Denne kronikken sto på trykk i DN 25. august 2018

Har du også lest disse artiklene?