Naturen er forbildet
Gjenvinning av en strømkabel er et godt eksempel på hvordan den sirkulære økonomien virker – og er lønnsom. Man kan si det handler om å kopiere naturen for å ta vare på den.
I to foregående reportasjer har vi vært med på opptak av en strømkabel, og gjenvinning av det som kan brukes igjen. Det er det aller meste. Ikke minst kobberet har en stor verdi, og selges på Londons metallbørs. For å få til en sirkulær økonomi, er det helt avgjørende at noen tjener penger på gjenvinningen. Idealisme er ikke nok til å redde kloden fra overforbruk. Det må et helt nytt tankesett inn, og det er mye å lære av dem som levde bare et par generasjoner før oss. Vi har snakket med noen som kan mye om den nye økonomien, som er på full fart inn i hverdagen vår.
– Sirkulær økonomi er, veldig enkelt sagt, å kopiere naturen og organiske prosesser hvor tingene går i et kretsløp, sier Atle Midttun, professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
Han understreker at det i dette naturbildet handler om å lagre minst mulig, og gjenbruke mest mulig. For å få til dette er innovasjon også svært viktig.
– Innovasjon kommer inn hver gang man skal prøve å finne bedre løsninger for å komme ut av det vi kaller lineær økonomi, altså fra bruk og kast, og over til bruk og gjenbruk. Det kan være behovet for nye produkter, nye måter å ta fra hverandre produkter på, slik at de kan gjenbrukes, og i hvert av disse trinnene ligger det innovasjon. Vi må finne opp nye løsninger, smarte løsninger, løsninger som gjør at vi oppnår de økologiske gevinstene med fornuftig økonomi. En innovasjon er en kombinasjon av teknisk gode løsninger og forretningsmessig fornuftige løsninger, forklarer Midttun.
EU som pådriver
Sirkulær økonomi er ikke noe nytt, men det er først i de senere årene at det er blitt et stort begrep, ikke minst takket være EU, som har løftet det på dagsordenen i sine aksjonsplaner, med en rekke nye direktiver som nå kommer.
– Dette er egentlig gammel vin i nye krukker. Tankegangen bak det som vi kaller sirkulær økonomi har eksistert lenge. Det kommer helt fra organisk tenkning i bondesamfunnet. Det er velkjente prinsipper som nå settes sammen i et nytt format, som gis politisk tyngde i EU, og som regjeringen vår også underlegges på grunn av EØS-medlemskapet. Vi begynner å innse, med sju – åtte milliarder mennesker på jordkloden, og med et enormt materielt forbruk, at menneskeheten har gått inn i en ny tidsalder hvor vi skaper våre omgivelser. Vi kan ikke lenger leve etter en bruk og kast-tankegang, uten at vi drukner i vårt eget søppel og forgår i vår egen forurensning. Vi er nødt til å bevege oss fra modernitet til økomodernitet, der vi tar økologien inn i vårt moderne liv, sier professoren.
Midttun er opptatt av at vi må se mulighetene, for å få løst de miljøutfordringene vi står overfor.
– Vi kan oppnå en utrolig næringsutvikling, og det er det EU-kommisjonen også er opptatt av. Det interessante med økomodernitet er at det blir ikke nødvendigvis en begrensing på det moderne, men en mulighet for å balansere den gamle bruk og kast-økonomien over i en ny og sirkulær. Da er vi på riktig spor, for da begynner ting å skje dynamisk i markedet, og da får det mye sterkere driv enn om noen står utenfor og moraliserer. Jeg tror at sirkulær økonomi blir selve økonomien i framtiden. Vi kommer til å gire om så og si alle prosesser som har materielt innhold, og som kan påvirke naturen og omgivelsene, slik at de spiller på lag med oss som mennesker.
Til menneskenes beste
Muligheten for å tjene penger må altså være til stede.
– Et viktig grep er å få regulert markedene og samfunnet slik at dette blir lønnsomt. Det ene man kan gjøre er å knytte kostnader til avfall som kommer på avveie, for å motivere til fornuftig gjenbruk. En annen ting er å komme med påbud som setter noen rammer, og det tredje er å finne nye teknologier og drive dem fram gjennom støtte og nisjemarkeder til de blir lønnsomme. Alle disse prosessene vil gå parallelt, og ved å rette oppmerksomheten mot den sirkulære økonomien, skaper man egentlig kommersielle muligheter like mye som man setter i gang prosessen for å løse problemer. Økonomien er i siste instans å betjene menneskelige behov, sette sammen produksjon, og levere varer og tjenester, som det er betalingsvillighet for.
For å dytte utviklingen i riktig retning må det selvsagt inn i utdanningsinstitusjonene.
– For oss på BI er det helt klart at dette kommer inn i på flere måter. Vi har for eksempel et program i grønn vekst, det kommer inn i samfunnsansvarstenkningen og i de basale fagene som grunnleggende økonomi. Dette kommer til å bli en naturlig bestanddel i all utdanning. Grønn innovasjon er et hett tema også blant studentene, og vi legger vekt på det i undervisningen, forsikrer Atle Midttun.
Etterlyser materialbevissthet
En annen mann som er svært engasjert i den sirkulære økonomien, er Bellonas spesialrådgiver Olaf Brasatad. Han er opptatt av materialbevissthet.
– Sirkulær økonomi er avskaffelsen av kastesystemet. Det vil si at vi kan ikke forbruke på den måten vi gjør. Vi må designe alt vi bruker på en slik at måte at det kan gjenbrukes. Det er det ideelle ved det, og vi har jo allerede vist at vi gjenvinner mye og at vi kan gjenvinne mer. En utfordring er at mange av oss ikke har noe forhold til materialene i produktene, til kvaliteten, holdbarheten, hva de inneholder. Og det er alvorlig. For hvordan kan vi forholde oss til sirkulær økonomi, forholde oss til gjenvinning, ha et bevisst forhold til dette, uten å skjønne materialene? Jeg savner bevissthet og materialkunnskap hos designere, arkitekter og sentrale politikere. Jeg har en visjon om at miljøbevissthet også skal være materialbevissthet, sier Brastad.
Men den erfarne miljøforkjemperen ser også mye positivt, og mange kan ha mye å lære av metallbransjen:
– For hver dag som går får vi mer komplekse materialer og produkter, med molekylære bindinger, og sannsynligvis miljøgifter vi ikke kjenner i dag. Mange av dem skal ikke vare til i morgen, eller i to – tre år, som en mobiltelefon. Vi kan se allerede i dag at vi designer materialer som ikke vil kunne gå inn i den sirkulære økonomien i det hele tatt, selv om 100 år. Da er det noe annet med metallene. Bare tenk i Skellefteå i Sverige har man produsert kobber fra malm i mange tiår. Noen lure mennesker fant ut at man kunne bruke elektrisk avfall, siden det inneholder mye kobber. De brukte mange år på å utvikle teknologien, og i dag utvinner de også gull, sølv og platina der, for det finnes også i EE-produkter.
Les også
99,9 prosent brukes igjen
Det er det samme med aluminium. Norsk Hydro sier at 80 prosent av den aluminiumen som finnes i verden er fortsatt i bruk, og det vil si at den har vært gjenvunnet opptil flere ganger. Å informere folk om dette det er viktig, nesten en livsoppgave. Og det er flere lyspunkter som vi må la oss inspirere av, mener Brastad:
– I Mo i Rana har vi Norges største gjenvinningsbedrift, Celsa, som samtidig er et av verdens reneste jernverk. De gjenvinner cirka 650 000 tonn stål i 2016! Men tror dere myndighetene våre stiller krav til at stål skal være gjenvunnet, produsert med minst mulig utslipp og mest mulig energieffektivitet, når de bygger veier og bruer på Helgeland? Nei, så langt har de ikke tenkt. I miljøbyråkratiet og miljøpolitikken skapes det vanskeligheter i stedet for at det gjøres vedtak og avgjørelser, som er helt åpenbare. Dette kan jeg si fordi jeg faktisk har vært med på å ta avgjørelser i lokalpolitikken, se folk i øynene og få dem til å endre atferd. Vi gjorde det med avfall i Holmestrand for 20 år siden, da vi påla folk å sortere avfallet sitt, ikke minst matavfallet. Hvorfor er det ingen miljøvernminister som i løpet av disse årene har innført et nasjonalt påbud om det samme? Jeg savner beslutningskompetanse og -evne hos de sentrale politikerne, avslutter han.
Må vise vei
Også RENAS’ administrerende direktør, Bjørn Arild Thon, er selvsagt en engasjert pådriver i debatten om den sirkulære økonomien:
– Sirkulærøkonomi handler om å beholde mest mulig i kretsløpet, men er også mye mer enn det. Det er også design som gjør at produktene varer lengre, og at de er satt sammen på en måte som gjør dem enklere å demontere og reparere. Det kan for eksempel være å bruke færre skruer og flere klips, merke produktene bedre, og bruke flere like komponenter. I mange mobiltelefoner i dag er batteriet sveiset fast, da er de ikke enkle å resirkulere, sier Thon.
Han oppfordrer også politikerne til å vise vei:
– Sirkulærøkonomien går langt utenfor avfallsbransjen, for det dreier seg også om innovasjon og design, og ikke minst om å velge riktig ved innkjøp. Her burde det offentlige gå foran, og ikke bare tenke pris, men miljøvennlighet og gjenbruk. Det ville være et incentiv til å satse enda mer på gjenvinning og innovasjon.
