Norske ledere må lære seg sirkulærøkonomi
Nå må norske ledere raskt lære seg hvordan de kan bygge nye verdikjeder og utnytte nye forretningsområder for å holde tritt med resten av Europa.
Europakommisjonen presenterte European Green Deal i slutten av 2019 med et ambisiøst mål om at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Sirkulærøkonomi ligger øverst i verktøykassen for å bygge Europa som et foregangskontinent for miljø, mennesker og et bærekraftig næringsliv. I regjeringsplattformen fra 2018 har Norge sagt at vi skal være ledende på sirkulærøkonomi.
European Green Deal er delt inn i flere politikkområder, fra bærekraftig transportvirkemidler, ren energi, økt biomangfold til sirkulære industrier. Europakommisjonens president, Von der Leyen, uttalte nylig at sirkulærøkonomien vil være hennes førsteprioritet. Sirkulærøkonomi- og avfallstiltak utgjør omtrent 50% av den grønne ‘dealen’. Blant annet vil dette innebære økte, strengere krav til gjenvinning og nye sorterings- og resirkuleringskrav for flere industrier. Dette er lovgivning fra EU som, gjennom EØS-avtalen, vil få direkte konsekvenser for det norske næringslivet.
I norsk sammenheng er «Green Deal» viktig fordi Europa er et sentralt marked for mange og den vil legge føringer for vår konkurranseevne.
De siste 40 årene har den årlige global utvinningen av materialer tredoblet, og det stiger stadig. I dag er kun 9 prosent av verden sirkulær, samtidig er konvensjonelle økonomisk vekst basert på lineære materialstrømmer som er under voksende kritikk og press fra forbrukere, forskere, miljøorganisasjoner og politikere. Samtidig ser man, som følge av konkurransedynamikk, at lite bærekraftige selskaper presses ut og taper både markedsandeler, børsverdi og tillit fra investorer. Ifølge tall fra Ellen MacArthur Foundation, kan EU alene spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter er i stand til å snu om virksomheten til en sirkulærøkonomi. I tillegg kan en slik omstilling skape mer enn to millioner jobber og halvere utslipp innen 2030. Sirkulærøkonomien er det rette verktøyet for å skape et grønt Europa, men hvor godt kjent er Norge med konseptet?
I norsk sammenheng er «Green Deal» viktig fordi Europa er et sentralt marked for mange og den vil legge føringer for vår konkurranseevne. Vi må bort fra oppfatningen om at sirkulærøkonomien er en ren miljøkamp, men heller se at det er en forretningsmulighet. De sentrale driverne i denne omstillingen er produsenter og industribedrifter. Innovasjonen må dyrkes. Arenaer må skapes. Vi må tørre å snakke med folk på tvers av bransjer og fagfelt, fordi nye idéer krever nye perspektiver. Det koster, men tilbakeskuende vanetenkning koster mer. Både for bedriften og miljøet.
Å bryte løs fra vanetenkning krever tydelig lederskap, innovative bedrifter som tør å satse og ansatte som i hele verdikjeden ser etter muligheter. Da er kompetansehevning kritisk.
Det starter et lederprogram i regi av Handelshøyskolen BI og de fremste norske og europeiske ekspertmiljøene på sirkulærøkonomi i år. Artikkelforfatterne er med og støtter utviklingen av dette programmet. Vi anbefaler alle norske bedriftsledere å legge en plan for egen kompetanseheving på dette området i 2020.
Næringslivet har ikke noe annet valg enn å utnytte de verktøyene som er tilgjengelige og akkurat nå ligger sirkulærøkonomien på toppen av den europeiske verktøykassa. Vi befinner oss i startfasen på et viktig omstillingsarbeid for norsk næringsliv, som sikrer konkurransekraft overfor et ledende Europa. Verktøyene er der, så nå må vi lære å bruke dem og så sette igang idet vi går inn i det neste tiåret. Tiåret der bærekraftsmålene må oppnås.
Denne kronikken sto først på trykk i Finansavisen 10.02.2020.
