En mann i dress står utendørs foran store kabelsneller, med uskarp industriell bakgrunn.

– Mange av kabelsnellene blir bare kastet. Da er det bedre at vi tar dem imot i våre butikker og snurrer på nye kabler igjen, forteller Hans Joachim Motzfeldt.

Han er miljø- og bærekraftsansvarlig i Onninen, en av de store elektrogrossistene i Norge. Kabelsnelleprosjektet føyer seg inn i rekken av flere bærekraftsprosjekter hos grossisten.

Siden 2016 har Onninen vært en del av det enorme finske detaljhandelkonsernet Kesko, som har sine egne bærekraftsmål som underselskapene også må jobbe etter. I skrivende stund er Kesko rangert som det 29. mest bærekraftige selskapet på Global 100-listen, som canadiske Corporate Knights hvert år presenterer under World Economic Forum i Davos.

– Keskos miljøpolitikk gjennomsyrer etter hvert det meste vi driver med, og tilpasses hvert enkelt land. Enten det handler om klima, verdikjeder, menneskene som jobber hos oss eller som vi jobber med, så rapporterer vi det tilbake til Finland, forteller Hans Joachim.

Typiske Onninen-produkter: Disse linjebryterne er ofte å se på toppen av høyspentledninger rundt omkring. Onninen er blant dem som selger disse i Norge.

Bærekraftsmål fra Finland

Fra regnskapsåret 2024 skjerper EU kravene for bærekraftsrapportering gjennom sitt nye direktiv, CSRD. Dette gjelder først for store foretak, mens mindre bedrifter inkluderes i 2026.

Onninen i Norge jobber tett med konsernet de er en del av, for å rapportere det som trengs av data.

– Men selv om Kesko legger føringer for oss, jobber vi samtidig mye med bærekraft i Onninen på eget initiativ, presiserer Hans Joachim.

De bruker for eksempel stort sett energi som kommer fra elektrisitet, hvor det meste er sertifisert som fornybart. I 2024 startet de et løp med solproduksjon på flere anlegg, hvor det fremste eksempelet er en Onninen Mega Express på Forus i Stavanger, der solcelleanlegget nå står for 40 prosent av anleggets energibruk.

Mindre miljøgifter fra bilene: Bilene som Onninen bruker til langtransport går nesten utelukkende på biogass.

Vil redusere utslippene fra transport

– For Onninens del er det energibruk og transport som har det størse potensialet for å minske påvirkningen på klimaet. Derfor er det her vi har satt inn støtet, forsikrer bærekraftslederen.

All transport i Onninen er innleid, og de jobber tett med samarbeidspartnerne om en plan som sikrer så lave utslipp som mulig frem mot 2030. En del av dette innebærer at langtransport skal gå på biogass, og kortere etapper på elektrisitet.

Kesko har et mål om å ha netto nullutslipp  innen 2050, i tråd med Paris-avtalen. Derfor jobber Onninen aktivt med verdikjedene sine, for å sørge for at produktene de selger er laget på en mest mulig klimavennlig måte.

– Vi stiller strenge krav i kontraktene med leverandørene våre og sørger for at de har EPDer på plass, forteller Hans Joachim.

EPDer (miljødeklarasjoner) er viktige for å finne ut hva slags klimaavtrykk de forskjellige produktene har. Onninen etterspør også at leverandørene har satt seg vitenskapelige baserte utslippsmål (Science Based Targets).

Tomme kabelspoler stablet i et lager, med hyller med spolte kabler i bakgrunnen.
Ombruk av kabelsneller: Når kablene fra snellene er brukt opp, tar Onninen dem imot og surrer på nye kabler. Tidligere har det vært mest vanlig å kaste disse etter bruk.

Tilbyr ombruk av varer

Fordi bærekraft er så viktig for Onninen, er de også et ivrig RENAS-medlem. De bruker RENAS’ miljørapport aktivt, opp mot sin egen miljøanalyse.

– Vi leverer mye kabler til blant annet E-verk i Norge. Kabler består av mange forskjellige materialer, som er produsert forskjellige steder. Da er det viktig at vi passer på å ha god dokumentasjon, og det er fint å se at vår dokumentasjon stemmer overens med det RENAS skriver i sin rapport, påpeker Hans Joachim.

Blant annet jobber Onninen mye med å forminske mengden emballasje per sending. De måler hele tiden hvor mye plast de bruker i emballeringen, og at plasten skal være mest mulig resirkulerbar.

– Det er også viktig for oss at kundene våre både kan kjøpe og selge bærekraftige varer hos oss. Derfor har vi laget en gjenbruksportal i, samarbeid med utvalgte kunder, innen E-verk. Her kan kunden for eksempel legge ut en brukt transformator, som kan anvendes på nytt til et annet prosjekt et annet sted, forteller Hans Joachim.

Som nevnt innledningsvis tar de også inn brukte kabelsneller, for så å sette nye kabler på dem. De får også mer ut av kablene sine ved at de tilpasser kabellengden til kundens behov, i stedet for å selge en standardlengde, der overskuddet ikke brukes.

– Kabelstumpene selger vi på nett til dem som trenger korte kabler, opplyser han.

Arbeidere i fabrikkomgivelser, iført verneutstyr, fokuserer på å montere eller inspisere maskineri. Industrielt utstyr er synlig i bakgrunnen.
Fjerner miljøgifter: Hans Joachim Motzfeldt var en av flere bærekraftsansvarlige som var med til gjenvinningsanlegget Revac for å se hvordan EE-avfallet behandles. Her fikk de blant annet se hvordan miljøgifter fjernes fra kjøleskap.

Besøkte anlegg med RENAS

Hans Joachim mener at RENAS har vært viktig for bransjen deres, fordi de har satt materialgjenvinningen i system på en annen måte enn tidligere.

– RENAS sørger for at de viktige materialene tas ut av EE-avfallet, slik at de kan gå inn i et kretsløp. Det er så bra.

Som en av flere bærekraftsansvarlige var han våren 2024 med RENAS på anleggsbesøk hos Revac. Her fikk de lære mer om hva som skjer når EE-avfallet ankommer anlegget. Dette gjorde ham enda mer motivert i arbeidet med bærekraft i Onninen.

– Det er lett å bli motløs av mengden avfall som finnes, men gjenvinning og ombruk er utrolig viktig. Etter hvert vil vi klare å hente ut enda flere materialer med høy verdi og det vil betale seg i lengden, spår han.

En kvinne i dongeriskjorte smiler mens hun lener seg mot en vegg på et kontor.
Hyller Onninens ombruk: Katarina Haugersveen er glad for at RENAS har medlemsbedrifter som jobber aktivt med at produktene skal kunne brukes om igjen.

Imponert over Onninen

Markedsansvarlig i RENAS, Katarina Haugersveen er imponert over hvordan Onninen jobber med bærekraft. Spesielt prosjektet med kabelsnellene er noe hun har bitt seg merke i.

– Slike prosjekter har så mange gode sider ved seg. Det reduserer kostnader, tiltrekker seg flere kunder og skaper nye inntektsstrømmer. Samtidig forbedrer det klima- og miljøregnskapet, poengterer hun.

Katarina håper at flere av RENAS’ medlemsbedrifter lar seg inspirere av Onninens smarte løsning.

Hun opplever at Onninen virkelig er på ballen, når kravene og forventningene til virksomheters bærekraft stadig øker. Det at Hans Joachim deltok på RENAS-arrangementet på Revac, er bare et av flere eksempler på dette.

– At Hans Joachim og Onninen bruker Miljørapporten aktivt og oppfordrer kollegene sine til å ta e-kurset vårt innen sirkulærøkonomi, er bevis på ekte handlekraft, sier Katarina.

– Det er viktig for oss at RENAS’ medlemstilbud oppleves som både nyttig og relevant, legger hun til avslutningsvis.